bokhyllelesing 2018.

Hedda på Boktanker har kjørt konseptet bokhyllelesing i noen år nå. Jeg har meldt meg på hvert år, men dette er det første året jeg faktisk klarte å komme igjennom alle 10! Meningen er at man skal være flink å skrive et innlegg om hver bok, men siden bloggingen har vært nesten ikke-eksisterende i år, så får det bli et samleinnlegg.

FØRSTE RUNDE – JANUAR
Les ei bok med gult omslag

Her falt valget på the Tiger’s Wife av Téa Obreht (2011). Den handler om det tidligere Jugoslavia, og er fortalt rett etter krigen. Natalia er en ung lege som skal hjelpe til med vaksinering av barn i et av nabolandene, samtidig som hun vil finne ut av bestefarens mystiske død. Historien bytter vinkel fra å handle om Natalia, bestefarens lange liv og en fortelling om rømt tiger og hans kone. Jeg likte tydeligvis boka, men drøye elleve måneder senere så er mye glemt.

ANDRE RUNDE – FEBRUAR
Les ei bok som blei skrevet eller utgitt mellom 1700 og 1850

Her var jeg så lur at jeg valgte meg Dangerous Liaisons av Pierre Choderlos de Laclos (1782). Og med lur, så er jeg sarkastisk. Jeg brukte fem måneder på denne, og det er vanligvis et dårlig tegn. Det er jo en historie om aristokratiets herjinger med smårips. Den er fortalt i brevform og det er muligens det som gjorde at jeg ikke syns det ble så veldig fengende. Men jeg skal se filmen før eller siden.

TREDJE RUNDE – MARS
Les ei novellesamling, ei diktsamling eller et skuespill av en forfatter du ikke har lest før

I runde tre, så ble det the Beggar Maid av Alice Munro (1977) på meg. Jeg har veldig få diktsamlinger, skuespill og novellesamlinger i hylla, men heldigvis så er denne innafor. Og denne boka var jo nominert til Man Booker, i tillegg til at Munro har fått Nobelprisen, så dette var trippelkryss for min del. Men boka? Jeg husker ikke hva den handler om, unntatt om Flo og Rosie og fattigdom i Canada. Sikkert ikke et godt tegn. Men jeg ga den fire stjerner på Goodreads i april, så den må jo ha noe for seg.T

FJERDE RUNDE – APRIL
Les ei bok som handler om eller tar utgangspunkt i en familie

I april (og helt til juni) leste jeg Beauty is a Wound av Eka Kurniawan (2002). Og skrev faktisk om den også!

FEMTE RUNDE – MAI
Les boka bak filmen

Her ble det Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Og den ble også skrevet om.

SJETTE RUNDE – JUNI & JULI
Les ei tjukk bok du lenge har utsatt å lese

Her var det nesten uendelig mange å ta av, men siden kriteriene skulle være utsatt, så valgte jeg en som har stått på hylla siden utgivelsesdatoen. Derfor falt valget på the Goldfinch av Donna Tartt (2013). Historien handler om en gutt som overlever et terrorangrep på et museum og tar med seg et berømt miniatyrbilde derifra. Jeg falt pladask for historien, men etter hvert syns jeg det gikk litt i stå. Men det er likevel en bok jeg vil anbefale.

SJUENDE RUNDE – AUGUST
– Les ei bok av en forfatter fra et ikkeeuropeisk land

Valget falt på the Vegetarian av Han Kang (2007), siden jeg ikke har lest noe fra Sør-Korea før. Boka åpner med en dame som nekter å spise kjøtt etter grusomme mareritt. Besettelsen utvikler seg, og vi følger menneskene rundt henne ned i galskapen. Fascinerende bok og sånn passe grotesk.

ÅTTENDE RUNDE – SEPTEMBER
– Les en oppfølger

Når jeg så igjennom målene, så var det to klare kandidater til denne; å fortsette i A Dance to the Music of Time av Anthony Powell eller Sherlock Holmes av Arthur Conan Doyle, alt etter humøret. Vel, i september så trengte jeg en opptur, så da ble det the Hound of the Baskervilles (1902). Den femte Sherlock, og kanskje den som er mest berømt. Og jammen fenget den! Kjenner at det er på tide å finne fram nummer seks snart.

NIENDE RUNDE – OKTOBER
– Les ei skandinavisk bok utgitt mellom 1960 og 2000

I oktober så ble det Haiene av Jens Bjørneboe (1972), ulest som jeg er i klassisk norsk litteratur. Og som jeg koste meg med voldelige sjømenn med haier sirklende rundt båten! Anbefales på det varmeste!

TIENDE RUNDE – NOVEMBER & DESEMBER
– Les ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur

Her falt valget på Pionolærerinnen av Elfriede Jelinek (1983). Erika er en pianolærer i slutten av 30-årene som deler seng med mora si, og det er vel ikke å stikke under en sko at de har en krevende relasjon. Livet hennes består av å lære bort piano, være hjemme hos mora og kikke på porno i Wiens lugubre strøk. Men alt blir forvandlet når en ung student viser interesse for den aldrende (i følge henne selv altså) lærerinnen. Boka var utrolig kjedelig i begynnelsen, men så ble den så grotesk at til og med jeg ble sjokkert. Vil jeg anbefale den? Njaaa.. spørs hvor kinky du liker det.

Konklusjonen er at bokhyllelesing 2018 var veldig givende – både Haiene og Rebecca har klatret inn på favorittlista. Nå venter jeg utålmodig på at Hedda skal publisere årets kategorier. Anbefaler deg å hive deg på!

forty-nine.

the Forsyte Saga by John Galsworthy (1906-1921)
(the Man of Property, Indian Summer of a Forsyte, In Chancery, Awakening, To Let)
“The Forsytes were resentful of something, not individually, but as a family; this resentment expressed itself in an added perfection of raiment, an exuberance of family cordiality, an exaggeration of family importance, and – the sniff.”
The Forsyte Saga spans from 1886 to 1920 and deals with the ups and downs of many of the family members. But mainly Soames. Soames is a man of property and he isn’t happy when he discovers that his wife, Irene, is in love with an other man. And the other man is even engaged to another Forsyte! 
I remember reading the first chapter and not understanding much, too many names and details and I worried that the rest of the book would be the same. Fortunately it isn’t, and the chance of scandals really increased my interest. And also that there is a lot of comedy hidden within, like the names of all the companies.
Soames is my least favourite character and I grinned every time he didn’t get things his way. He did one good thing towards the end, but it doesn’t make up for the horrible things he did. I had a couple of potential favourite characters but they all ended up dead and the all the female characters ended up being dull after their moments of rebellion. The last book, To Let, was disappointing. It didn’t have the same intensity as the others and I might be biased on the fact that I had hopes for Fleur and Jon.
What I really liked about this saga were the historical aspects and the focus on change. The old Forsytes never got used to the idea of cars and loathed the modern youths. Soames invested in arts and the fact that he didn’t like his Gauguin picture, made me even dislike him more. 

All in all, it’s entertaining and a brilliant picture of upper class life in London around the end of the Victorian era. I promise you won’t be disappointed if you like family sagas and enjoy scandals.

John Galsworthy also wrote more books about the Forsytes, and they are collected in the works named A Modern Comedy and End of the Chapter, which means that the whole Forsyte story is about 3000 pages long. I doubt I will read the rest as I have far too many other books to read, but who knows, maybe some time in the distant future.

This was October’s read in Line’s 1001 challenge.

seventeen.

Buddenbrooks: the Decline of a Family by Thomas Mann (1901)


Consul Buddenbrooks and his family of five, plus various servants live the good life in a great house. The book follows the children from early age to death.

I started this book about two months ago, and then with 200 pages to go, I accidentally left it on a plane. I found a cheap copy and started reading it again a week ago.

It took me a long time to get into the story, and I usually could only read a couple of pages before my mind started to wander. Too many petty details. And too many names. It got a lot harder when I picked it up again, I had lost all interest in the family and the only thing that kept me going was the thought that when I finished it, I could cross it off a couple of my lists. It is bad when you are in need of some external motivation to finish a book.

So what is wrong with Buddenbrooks? There is not enough drama. My favourite part of the novel was the failing marriages of Tony, but they never got anywhere. And the other family members never got my full attention. A lot of the events explained in great detail would make great short-stories, like Hanno’s school day at the age of 15. Why put something so irrelevant so close to the end?

And now I dread picking up the other classics and discover that they are the same.

(I have read many great reviews of this book, so I guess it’s just me.)

ps. This is also one of the ugliest book covers I have seen.

twenty, twenty-one.

White Fang (1903) and the Call of the Wild (1906) by Jack London

One book, two novels. White Fang is follows a wolf pup of some dog heritage from he is born in the wild and tamed by men. While the Call of the Wild is about a dog being kidnapped from his home in California, brought into the Canadian Arctic and turns his back to men in favour of wolves. White Fang is a detailed description of how the nature works and how interactions between animals, and also between men and animals can shape the animals. The morale is if you treat someone badly, they will be bad and if you treat someone well, they will be good.

Having read the stories and seen the films as a kid, I was surprised how brutal the stories actually are. Most of White Fang is a bloody fight after one another with always someone being slashed in the end. While the Call of the Wild went in the opposite direction, from good to violent. I liked how the stories were narrated by the animals themselves, rather from a human perspective. Thanks to the amazing description of the Arctic, I’m already missing home after one day in the south.