24in48 readathon!

My weekend is fully booked! I’ve decided to participate in this week’s #24in48 readathon.

Starting at midnight Saturday, European Central Time, so I don’t have to read into early Monday morning.

This will be my readathon-diary.

To be continued!

Part one:

00.00-03.00 am Saturday: I was ready when the clock struck midnight. I decided to continue with the non-fiction Havlandet; about the seas surrounding Norway and fisheries. I managed two chapters in 75 minutes before I switched. I needed something light and fast-pacing and found the latest book in the Shetland series by Ann Cleeves; Wild Fire. 15 chapters done by 3 am and time for bed.

Part two:

10-11 am Saturday: I needed to go to the mall, so decided to try out an audiobook. My chosen one is I’ll Be Gone in the Dark by Michelle McNamara. As the bus took an hour, I got a good start, but my brain is too scattered for all those names and details. Luckily, I have it on Kindle as well, so I might have to switch to that later today.

Part three:

1.15-3.15 pm Saturday: 14 more chapters more in Wild Fire. It is hard to find a comfortable position and my body longs for movement. Needed a long nap and doing something completely different after. Let’s see if I can catch up on the reading in the evening.

Part four:

9.30 pm Saturday to 00.30 am Sunday: 24 hours have passed since I started. Nine hours of reading done. My brain is pretty much on fire, fuelled by beers for the past three hours. I made a good dent in Satanic Verses and have 50 pages left of Havlandet. Now I’m going to read until my eyes turn raw and my head drops.

f23f8c4c-5a76-4a89-89fe-dec6529dae70
The first 24 hours in #24in48

Part 4, continued:

Read until 3.30 am. Finished Wild Fire, the final book in the Shetland series. Will write about it later. Only have two chapters left of Havlandet. Slept until noon, so in order to complete the challenge I need to read for 12 hours straight. And that is not happening. My plan is to finish Havlandet at some point today. And then we’ll see how many hours I have clocked at midnight. Superstoked about having read for 12 hours in 27!

Part 5:

3.30 pm to 4.30 pm Sunday. Finished Havlandet. An important book about the seas surrounding Norway and fisheries. Beautiful pictures and lots of information. I’m a superslow non-fiction reader.

Part 6:

6.30 pm to 8.30 pm Sunday. Continued reading in the Satanic Verses. I think I can count on my hands the number of pages I fully comprehended. My poor brain is spinning with the gibberish, but rich language of Rushdie. I might squeeze in one more hour, but it’s already past 9 and I can hear the bed calling. But all in all, 15 hours of reading is amazing!

Epilogue:

15 hours and two finished books. I had a bookhangover for days. Overall, I’m satisfied with day 1, but day 2 was not good enough. Maybe I’m too old for a weekend of reading? Will I do it again? Time will tell. I’m having my eyes fixed on the Dewey’s 24 hour Readthon on 6th of April – so far it looks like an empty weekend in between travelling, so it’s a possibility.

 

img_1307
The new #currentlyreading #bookstack after the readathon.

norsk på norsk 2018.

Det første jeg vel kan si er at det har blitt veldig få norske bøker i 2018. Heldigvis så har nominasjonsfristen til bokbloggerprisen blitt endret på, sånn at jeg får presset inn noen flere før februar. Jeg har ei liste over bøker jeg vil lese og krysser fingrene for at biblioteket klarer å levere dem før februar.

Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

Hanne irriterer seg over at huset er for gammelt og for lite. Hun vil ha et nytt et, og har siktet seg inn på den perfekte gate. Og det hjelper svært lite at samboeren ikke klarer å engasjere seg like mye. Jo nærmere drømmehuset, jo mer oppjaget blir Hanne.

Kanskje jeg ble for irritert på Hanne, for jeg klarte ikke å like boka like godt som jeg hadde håpet. Selv om det tar seg veldig opp på slutten, med episk tvist. Ser at det er delte meninger om denne, men jeg foretrakk Alt inkludert.

38491300Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

Årets sterkeste bok! Å lese historien om Charlotte som blir utsatt for grov omsorgssvikt og seksuelle overgrep var like vondt som det skal gjøre å lese noe slikt. Og selv om det går fra galt til verre med Charlotte, så virker det veldig troverdig. For meg som er lærer, så var dette en viktig bok å lese. Anbefales!

 

41949721Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Clara og Haavard er det perfekte paret på papiret. Han er lege og hun er på vei opp i Justisdepartementet. To pene barn og villa på beste vestkant. Men så skjer det et drap på Haavards arbeidsplass.

Mer enn det skal jeg ikke røpe, for det vil ødelegge leseopplevelsen. Jeg levde meg skikkelig inn i denne, selv om den ble litt forutsigbar på slutten. Jeg liker at den veksler mellom nynorsk (Clara) og bokmål (Haavard). Les!

 

42512955Det er lenge til skumring av Tharaniga Rajah

En gang i framtiden er Skandinavia rammet av krig. Med hverandre. I Norge har samene blitt satt i fangeleire i sør, eller jagd tilbake til vidda. Mange har blitt lynsjet. Raisa er vokst opp i Oslo, men drar til det nye landet Davvinásti som samene har opprettet sammen med dattera. Her må hun kjempe for det nye landet, samtidig som hun må ordne et ordentlig hjem til sin traumatiserte datter.

Dette er noe så fantastisk som en apokalyptisk post-krig bok om Sápmi. Skrevet på nynorsk av en forfatter med tamilsk bakgrunn.  Og det funker! Jeg levde meg rett inn i historien, og er begeistret for kreativiteten og all forskninga som må ligge bak denne boka. Les ordlista før du setter i gang hvis du ikke er stødig i samisk. Det eneste jeg savna er skikkelig nordnorsk banning. Den fikk meg også til å tenke over min egen identitet. Jeg vil gjerne ha en oppfølger (eller mer en forfølger) som handler om hvordan Norge kunne bli så fragmentert.

Fire (fem hvis man tar med MacBeth, men det gidder jeg ikke) norske bøker i 2018 er et ganske begredelig tall. Men kvalitetsmessig har det vært et toppår!

 

2018.

Tradisjonen tro så oppsummerer man året i mellom julemat, besøk og sløve dager. Skal se om jeg klarer å publisere dette før året er omme. (Nei, det gikk ikke. Mest fordi jeg ville bruke et bilde som jeg ikke hadde der og da).

2018 har vært et godt år, både bokmessig og ellers. En hel haug med nye og gamle bekjentskaper. Mye farting både hit og dit, har vært fotballturist med mamma øverst på the Kop og blitt høydesyk i Rocky Mountains, i tillegg til å tilbringe late feriedager både i vest og nord. Det har blitt veldig mange øl, konserter og passelig med bøker kjøpt. Sagt farvel til en herlig gjeng med elever og fått eneansvar for nok en herlig gjeng. Og ikke minst; lagt skumle planer som jeg får se om jeg tør å gjennomføre i 2019. Jeg er uansett mye mer optimistisk nå enn for et år siden.

2018 i et aldri så lite nøtteskall. Mye bøker og øl. Året da leppestiften plutselig ble nesten standard (og ny favorittgenser ❤ Hjerteslag). The National i Toronto. Og Anfield (som representerer alle timene jeg har sett på fotball og mitt nye liv som Fantasyproff)

Får se om jeg er like fornøyd når jeg har gjennomgått fjorårets lesemål… i fjor sa jeg at jeg skulle:

  • Lese mer enn 50 bøker. Akkurat fullført bok 52, så suksess!
  • Lese 5 sakprosa. 3, så nesten?
  • Fortsette verdensreisen i bøker (57 land så langt) To nye land (Sør-Korea og Indonesia), så måloppnåelse.
  • Livsmål: Lese flest mulige på 1001 bøker du må lese før du dør-lista (14,5%) og Nobelprisvinnere (32/114). Kom jo ny liste i år. Er på 15,8%, så fremgang her også. Jeg har planlagt å delta i Elidas 1001-lesesirkel og heldigvis så har jeg mange bøker i 250-hylla mi som passer ypperlig til lesesirkelen.. Skjemaet mitt sier fire Nobelkryss, hvor av to er nye (Jelinek og Munro) og to er gamle (Steinbeck ❤ og Naipaul)
  • Fortsette på 250-bøker før jeg blir 40-lista (5 år og 2 måneder igjen. 245 bøker igjen.) Har 225 bøker igjen, så en viss framgang. Må lese mye fra denne lista neste år!
  • Lese hver dag Leser noe hver dag, enten elevtekster eller bøker.
  • Skrive mer.   Tjaaaa…. litt framgang, kanskje? Har en plan!

Konklusjonen er at målene fungerer, så det blir ikke noen endringer. Men skal legge til et mål. Hva det er? Skroll ned! Minst fornøyd er jeg med skrivinga. Bøkene hoper seg opp og få blir skrivd om. Og det å bli med i Snaplioteket har gjort at jeg blir inspirert til å skrive mer. Men tenker at jeg må begynne på blanke ark igjen, og et nytt år er jo en mulighet til det. Jeg vil forsøke å skrive om hver bok igjen, slik som i gode gamle dager. Herved blir ingen nye bøker fullført før jeg har skrevet om den forrige.

Med litt oppussing, så blir de nye målene sånn her:

  • Lese mer enn 50 bøker. 
  • Lese 5 sakprosa.
  • Fortsette verdensreisen i bøker (59 land så langt)
  • Livsmål: Lese flest mulige på 1001 bøker du må lese før du dør-lista (15,8%) og Nobelprisvinnere (34/114).
  • Fortsette på 250-bøker før jeg blir 40-lista (4 år og 2 måneder igjen. 225 bøker igjen.)
  • Lese enten Macbeth eller Hamlet av Shakespeare (Nå er jeg lei av å ikke ta disse Shakespeare-referansene, så da er eneste løsning å gå til kilden.)
  • Lese hver dag
  • Skrive mer.   

Ønsker dere alle et flott nytt leseår!


#reklame

Legg oss til

For to uker siden lanserte vi #snaplioket på snapchat og instagram.

Vi er åtte driftige damer som ville prøve noe nytt etter å ha blogget i åresvis. Snapkanalen vår handler om alt bokrelatert og vi skifter snapliotekar hver dag. (I morgen er det min tur #egenpromotering). Hittil har vi snappet om det vi leser akkurat nå, verdenslitteratur, bildebøker, bokshopping, våre favoritter og delt mange bilder av bokhyller.

Hvem er vi? Signe, Silje S, Ann Helen, Siljeblomst, Bjørg, Elisabeth og meg.

Følg oss!


Edna O’Brien – to bøker

Edna O’Brien,født 1930, er en irsk forfatter som jeg falt pladask for når jeg leste the Country Girls-trilogien (1960-64) for et par år siden. I følge lista på Wikipedia så har hun så langt skrevet 18 romaner, i tillegg til skuespill, noveller, poesi og sakprosa om Lord Byron og James Joyce. I tillegg til Country Girls-trilogien, så har jeg også lest Country Girl (2012) , hennes selvbiografi. Country Girls (norsk oversettelse er Irsk blod) skapte skandale i det katolske Irland siden den handler om ei ung jente på landsbygda som hadde sex utenfor ekteskapet. Vi snakker så stor oppstandelse at prestene brant boka. Etter å ha lest Country Girl, så ser jeg jo at mye av stoffet i romanene hennes er selvbiografisk. Og livet hennes ser ut til å være like omfangsrikt som romanene hennes (jeg kommer fortsatt ikke over at hun har klina med Jude Law).

  August Is a Wicked Month ble publisert i 1965. 942019Hovedpersonen, Ellen, er nylig separert og benytter muligheten når eksmannen tar sønnen med på campingtur til å hoppe på en chartertur til Frankrike. Her går hun i klassiske turistfeller som å bli med en i hotellbandet hjem, og faller for en amerikansk filmstjerne, noe som gjør at hun utvider ferien. I dag leer vi ikke på øyelokket av slike historier, men i 1965 så var dette kontroversielt stoff. Jeg liker den vanvittige tørre humoristiske måten som Ellen snakker på. Dessuten så blir jeg jo alltid så fascinert av litt glamour, og særlig i de gamle glansdagene. Men siden O’Brien er irsk, så kan du vedde på at skam og skyldfølelse også har en stor rolle i romanen. Anbefales!

D683006en andre boka er In the Forest, som ble publisert i 2002. Den handler om en gutt som er voldelig i oppveksten, blir sent til ungdomsanstalt hvor han opplever forferdelige ting. Senere i livet blir han morder. Historien er fortalt i fra forskjellige vinkler, og man ser tydelig hvordan og hvorfor galskapen utvikler seg. Boka er interessant, men jeg syns det blir litt vel mye galskap innimellom, og da klarer jeg ikke å følge historien. (samme følelse fikk jeg da jeg leste the Butcher Boy). Men O’Brien klarer å skape en skikkelig uhyggelig atmosfære, og det er interessant å lese om hvordan de forskjellige landsbybeboerne reagerer på galskapen. Også en bok som kan anbefales.

Jeg kan konkludere etter seks leste bøker av O’Brien at hun er en av de forfatterne som jeg verdsetter mest og jeg er glad jeg har så mye mer av henne å se fram til.

brannfakkel!

Er det noen bokbloggere som leser bøker kjøpt for egne penger eller lånt på biblioteket for tiden ? Og blogger om det? Eller er alle opptatt av å blogge om alle leseeksemplarene som blir slengt etter oss dere? Er det forlagene som bestemmer hva som leses? Og hva som skal blogges om? Har bokbloggverden blitt smittet av influensa (av influencers, ikke sykdommen)? Blir grensa mellom det å motta leseeksemplarer og reklame utvasket når forlagene sender “forundringspakker”?

Jeg bare spør.

Og er litt lei av å lese om de samme bøkene på altfor mange blogger på samme tid. Jeg har sluttet å lese innleggene. Savner mangfoldet vi en gang hadde. Kanskje dette skyldes at de som har vært flinke til å blogge om alt annet enn nye utgivelser har nærmest slutta å skrive (meg inkludert) og at det som da blir igjen er en flom av bloggere som gledelig kaster seg over leseeksemplarene.

Jeg har aktivt valgt å ikke motta leseeksemplarer nettopp fordi jeg ikke vil måtte føle meg presset til å lese og skrive om det som sendes ut. Og ja, jeg vet at noen forlag lar folk velge hva de vil ha, men det ligger jo uansett en forventning til at man skal skrive om det man mottar.

Det kom noen lure refleksjoner på bokbloggertreffet i Stavanger for en måned siden om Grensen av Erika Fatland ikke hadde vært nominert til Bokbloggerpisen (og vunnet) hadde det ikke vært for at  Kagge forlag samlet en haug med bokbloggere hos seg for å promotere høstens bøker i fjor. Hadde jeg lest boka hvis jeg ikke hadde vært der? Riktignok så skal det nevnes at vi ikke fikk boka i hånda (siden den ikke var ferdigtrykket), men kunne få den sendt hjem senere (noe jeg ikke lot meg friste til).

Lar vi oss påvirke av forlagene og leseeksemplarene? Har vi behov for å få tilsendt leseeksemplarer når vi har en så pass fantastisk bibliotekordning med ebokbib? Må bøker være ferskvare? Jeg mener nei.

Kan det være behov for å endre på fristen for nominering til Bokbloggprisen for å gi nok tid til å lese høstens bøker?

nQ7vj9ZxSVKQ2GMtayWuFw
Hva jeg leser for tiden. Slang det med for å vise litt mangfold.

stavanger: alle hjerter gleder seg!

På fredag bærer det sted til årets store litterære høydepunkt; Stavanger og Kapittelfestivalen! Det skal bli godt med 48 timer fylt med litteratur, skravling og øl. Bare så lenge værgudene lar flyet ta av og lande til rett tid.

Det ultimate blir Bokbloggertreffet. Jeg er evig glad for at jeg turte å stille på et for noen år siden. Siden da har jeg vært på alle, og vi har vel stukket av med seieren i quizen også, hvis jeg husker rett.

Kapittelfestivalen startet allerede i dag, og jeg skulle gjerne ha reist før. Men når man har en jobb med fastlagte ferier, så er det jo vanskelig å ta seg fri. Derfor kommer jeg på fredagskvelden. Men programmet er utrolig spennende, og det var mange ting jeg kunne tenke meg å få med meg.  I dag kunne jeg for eksempel ønsket å få med meg diskusjonen med Drangsholt og Utakt-gjengen om Kva er ein klassikar. Og i morgen (torsdag), så høres jo Danmark i krig og Sameland i opprør ut som det er noe i min gate. Når fredagskvelden endelig kommer, så står Olaug Nilssens Kiellandforedrag på mitt program. Har lagt en liten slagplan for lørdag (Zeshan #tuvforalltid, Bokbloggerprisen (irriterer meg at Alain Mabanckou er satt opp kl 17.00) og Å, Vestlandet) – vi får se om jeg holder meg til planen. Og dessverre reiser jeg hjem for tidlig til å få med meg Slutt på samhald.

Gleder meg masse! Både ballkjole, leppestift og nerdete bok-t-skjorte blir med i kofferten.

week 17.

A week spent either sick with the flu or on a train led to a lot of reading. So much, in fact, that I’m already halfway to my goal of 50 books this year, and it’s only April. I’ve come up with the conclusion that it’s partly because of escapism and fear of never getting through my unread books before dying.

Books I finished
Pride and Prejudice by Jane Austen, the Moonstone by Wilkie Collins and Squirrel Seeks Chipmunk by David Sedaris – all excellent in very different ways.

Currently reading
Happiness is Possible by Oleg Zaionchkovsky – I haven’t really started but it sure does look good. Hope I won’t be disappointed. Maybe a good idea to read a contemporary Russian before Anna Karenina. 

Books I bought

Next week’s plan
Maybe not read at all?  

I’ll leave you with a picture which very much worries me right now – I’ve run out of space!