ny favoritt!

… skulle være overskriften på et innlegg som jeg skulle publisere tidlig i januar. Det skulle handle om Øst for Eden (John Steinbeck, 1952), somer den beste boka jeg har lest på lenge, ja, kanskje til og med noensinne. Men jeg strevde med ordene og plutselig hadde det gått et halvt år. Kanskje det er umulig å beskrive Øst for Eden? Kort fortalt handler den om to familier, Hamilton og Trask i Salinas og foregår over flere generasjoner. Bakpå står det at de presterer å etterligne både Adam og Eva pluss Kain og Abel. Cathy er den ondeste/beste karakteren jeg har møtt – herregud for et kvinnfolk! Jeg vet at dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger siden jeg tviler på at man får med seg alle nyansene den ene gangen. Men tviler på at det blir den første boka jeg leser hvert år.

Siden januar har jeg lest mye, men ikke nok til at jeg er ajour med Goodreads målet mitt med 50 bøker. Er fortsatt to bak skjema. Heldigvis er det forsatt nesten ei måned igjen av sommerferien, og akkurat nå leser jeg Stillitsen av Donna Tartt (2013) for harde livet for å bli ferdig med den før flyet går til Denver på tirsdag. Ikke at det er noe vanskelig, siden boka er høyst drivende. Vedder også på at jeg kommer til å grine på et eller annet tidspunkt. Den feier seg også inn i rekken av bøker lest i sommer som handler om staselige eiendommer og rare familier.

Det be24826361gynte med at jeg leste Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan (2002). Historien begynner med en prostituert som står opp fra grava. Hun har levd et innholdsrikt liv, blant annet startet hennes karriere som gledespike for japanske soldater under den andre verdenskrig. Romanen inneholder mye og var særdeles underholdende. Men jeg tror jeg gjorde den store feilen og leste de siste to hundre sidene i et jafs, noe som gjorde at jeg ble lei og utålmodig. Boka hadde nok fortjent noe bedre konsentrasjon enn det jeg hadde å gi.

12873

Den andre boka som virkelig tok meg med storm dette året er Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Den atmosfæren som grep tak i meg fra første setning er vanskelig å beskrive, men jeg levde meg virkelig inn i historien. Jeg ble også overrasket over hvor uventet handlingen ble, jeg hadde forventet meg litt gufs. Men at det skulle bli en kriminalroman var uventet. Jeg skal få somlet meg til å se filmversjonen av Hitchcock før eller senere. Dette er en bok jeg skulle ønske jeg leste i min ungdomstid, men heldigvis var det aldri for sent. Anbefales på det varmeste!

18045891

Tredje boka i staselige eiendommer og rare familier var Åpne sår av Gillian Flynn (2006). Den handler om en journalist som må tilbake til hjembyen for å skrive om mord på to småjenter. Temmelig makaber bok, men hjelp så det gikk unna. Likte denne mye bedre enn Gone Girl, selv om den er lite realistisk. En miniserie er tilgjengelig på HBO Nordic – jeg skal se den når høstmørket setter inn.

 

 

Ellers bør Molde/Amerika-kvartetten til Edvard Hoem få hederlig omtale. De gikk ned på strak arm. Jeg har også klart å få en sakprosa under beltet, nemlig Min europeiske familie av Karin Bojs (2015). Interessant hvis du er interessert i slektsforskning, historie og arkeologi. Jeg leste den mens jeg ventet på DNA-resultatet og den hjalp veldig til å få plass hvor man stammer fra (som heldigvis ikke var særlig overraskende).  Er også overrasket hvor lite nytt jeg har lest – fikk nok en real overdose i fjor med hele Bookerlista og litt vel mange norske. Jeg har faktisk bare lest en 2018bok, og det var Macbeth av Nesbø. Vi får se hva Booker kommer opp med i år, er litt avventende, men det er jo umulig å ikke ble engasjert når man leser det Labben skriver. Jeg kommer garantert til å kjøpe noen bøker på min Amerikareise, så vi får se hva som får bli med i kofferten hjem (jeg gjetter noe nytt og noe Daphne du Maurier).

 

man booker 2017, del to.

Jeg har gjort det utrolige umulige! I år har jeg lest hele langlista til Man Booker. Jeg har som regel endt opp med å kjøpe hele langlista de siste årene, men dette er første gangen jeg faktisk leser hele også. Spoiler alert: vinneren var den boka jeg likte minst.

4 3 2 1 av Paul Auster (2017)

 Denne giganten av en bok var helt fantastisk helt til det siste kapitlet, som bare ødela hele boka for meg. Hvorfor?! Fergusons fire alternative liv, litt etter litt. Vanskelig å holde styr på, men heldigvis er Auster flink med å minne leserne på hvilken Ferguson det er snakk om. Fengende og alle fire livene er like troverdige. Og jeg fikk lyst til å dykke ned i Austers forfatterskap, noe som er bra siden han har en del bøker på 1001-lista. Anbefales! (Men lukk boka før det siste kapitlet).

Autumn av Ali Smith (2016)

 Så dette er visst den første Brexit-romanen. Heldigvis er den mer enn det. Den handler om Elizabeth og Arthur som er naboer og gode venner selv om det er rundt sytti år mellom dem. Litt etter litt får vi historien om vennskapet og livet til Arthur. Jeg lo høyt når Elizabeth prøver å skaffe seg nytt pass, det er liksom den moderne verden i et nøtteskall. Språket er nydelig og stillferdig, lik handlinga. Dette er min første Ali S., og jeg er glad jeg har et par bøker til av henne. Og så gleder jeg meg til fortsettelsen på årskavalkaden hennes.

Solar Bones av Mike McCormack (2016)

Boka inneholder kun en setning, men er på 265 sider. Rett og slett imponerende! Og vanskelig å ikke miste tråden. Hvis jeg skal oppsummere setningen, så vil jeg si at den handler om det moderne Irland. Fortelleren er en familiemann som bekymrer seg over sin syke kone, sin sønn i Australia og dattera som sjokkerte han ved å stille ut bilder malt med eget blod. Og så er det jobben da. Jeg sverger at den er mer spennende enn den høres ut. Men vanskelig, så her må alle hjerneceller og leseteknikker tas i bruk.

Lincoln in the Bardo av George Saunders (2017)

Vinneren av Man Booker 2017. Og den jeg likte minst. Den handler om Willie, sønnen til Abraham Lincoln som befinner seg i bardoet, som visstnok er tibetansk for stedet mellom døden og det neste livet/himmelen/whatever. Historien har altfor mange fortellerstemmer, og jeg slet skikkelig med å holde styr på hvem som var hvem og handlingen. Mulig at å dra denne rundt Washington DC ikke hjalp (selv om det burde, siden det er der handlingen foregår), tror boka hadde passet bedre på nattbordet enn på ulike kafebord.

 Elmet av Fiona Mozley (2017)

Favoritten! Daniel bor sammen med faren og sin eldre søster, Cathy, utenfor allfarvei i Elmet. De har tatt over eiendommen hvor mora deres bodde, noe som er ulovlig i følge grunneieren. Sånt blir det selvsagt bråk av. Boka er en tidløs typisk den lille mot den store i samfunnet, og man bare vet at noe fælt kommer til å skje. Hvis jeg skal trekke den på noe, så er det disse nåtidbeskrivelsene som man ikke skjønner mye av før man har kommet til slutten. Og Cathy er tøffere enn Katniss for å si det sånn. Leslesles!

Reservoir 13 av Jon McGregor (2017)

 Ei tenåringsjente som er på ferie forsvinner i et lite lokalsamfunn. Hvor har hun blitt av? I årene som følger går tankene til innbyggerne stadig tilbake til jenta og familien hennes, samtidig som livet går videre. Det er en stillferdig roman om det daglige livet på den britiske landsbygda; oppturer og nedturer, kjærlighet og skilsmisse, fødsler og død. Jeg likte den veldig godt, men det gikk veldig tregt. Det var sikkert meg, og ikke boka.

Exit West av Mohsin Hamid (2017)

Denne var jeg mest skeptisk til, siden så mange andre leste den og fant den ikke verdig. Heldigvis valgte jeg å lese den lell. Historien er lagt til en nær framtid, hvor det bryter ut krig i et land og Nadia og Saeed innleder et kjærlighetsforhold. De velger å flykte ved hjelp av å bruke magiske dører som leder fra et rom til et annet en eller annen plass i verden. Historien om Nadia og Saeed er veldig troverdig, og jeg koste meg på reisen deres, selv om det var lite gull og grønne skoger. Og jeg skulle ønske det fantes magiske dører, bare ikke i min egen leilighet. Nok et nytt møte med en forfatter, selv om jeg har flere av bøkene hans på hylla.

Swing Time av Zadie Smith (2016)

Vennskapsroman. To jenter vokser opp i et smårøft nabolag i London, og de driver begge med ballett. Årene går, og vennskapet famler. Den ene, Tracey, fortsetter med dans, mens den andre, fortelleren, får seg jobb hos en superstjerne som hun digget i ungdomstida. Det er mye som skjer i romanen, og den var alltid i bakhodet når jeg ikke leste. Mest fråtset jeg vel i kjendisskandalen og at handlinga var lagt til flere steder.

Konklusjonen etter årets Bookerlesing, må bli at det har vært mye leseglede! Heldigvis. Gleder meg faktisk allerede til neste år. Resten av året skal brukes til å lese alt annet enn 2017-bøker og amerikanere (selv om både Eugenides og Egan frister veldig). Unntaket er muligens noen flere norske 2017, men jeg kjenner at jeg har blitt mettet på det også (innlegg kommer snart). Fokuset bør være på klassikere fra ikke-engelskspråklige land i et desperat attempt to tip the scales og nå flere lesemål for 2017.

man booker 2017.

Nå når kortlista er annonsert, så tenkte jeg at det er på tide å oppsummere det jeg har rukket å lese så langt (og gi livstegn fra meg – hei!). Jeg har så langt lest fem av bøkene + begynt på to, noe som må være rekord. Men det er også veldig typisk at kun den ene av dem jeg har lest (+ 4 3 2 1 som jeg er 200 sider inni) som havna på kortlista. Og enda mer typisk at det er den jeg har likt minst. 

the Ministry of Utmost Happiness av Arundhati Roy (2017)

Denne ble sporenstreks lagt til på ønskelista mi når jeg fant ut at Roy kom ut med ny roman (den første siden den fantastiske Guden for små ting) og kjøpte den ved første anledning. Som de fleste andre indiske bøker, så er det omtrent umulig å si hva den egentlig handler om; unntatt at det er om India. Det starter med Aftab som er tvekjønnet og oppfostret som gutt, men som bare vil være jente. Transpersoner blir kalt hijra i India og omtalt som det tredje kjønn og det er ikke uvanlig at de bor sammen i små samfunn, som Aftab, senere Anjum. Selv om historien i hovedsak handler om Anjum, så er det en drøss med andre skjebner, fra maoister til Kashmir-konflikten, til nyrike indere og lutfattige. Jeg syns begynnelsen med Aftab var vel glatt før det glade kaos tok over og jeg ble helfrelst. Det er en bok som lærer deg masse om India, selv om den kan være forvirrende. Ergo så burde denne ha vært på kortlista. Anbefales!

 the Underground Railroad av Colson Whitehead (2016)

 Årets store boksnakkis og vinneren av Pulitzerprisen. Og for mange et sjokk at den ikke kom med på kortlista. Jeg kjøpte allerede boka i august i fjor, men fikk ikke somlet meg til å lese den før et helt år var gått. Den følger slavejenta Coras reise med den underjordiske jernbanen gjennom et fiktivt USA. Jeg slukte historien rått, den var skikkelig fengende og jeg likte tankespinneriet om hvordan de forskjellige amerikanske statene kunne ha utviklet seg. Men i ettertid så er det meste glemt, og jeg tenker også at dette ble kanskje litt vel simpelt og nesten young adult fiction-aktig. Så jeg føler ikke at det er noe tap at den ikke rakk opp til kortlista.

History of Wolves av Emily Fridlund (2017)

Nok ei bok som jeg hadde i hylla før langlista ble annonsert. Og den eneste av dem jeg har lest som havna på kortlista. Linda vokser opp i skogen i Minnesota og er utstøtt siden hun vokste opp i en sekt. Så da et ungt ektepar med et lite barn flytter inn i huset på andre siden av vannet, benytter hun seg av sjansen til å finne tilhørighet, noe som senere får store konsekvenser. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor, men denne historien var langt fra en innertier hos meg. Kanskje jeg har lest litt for mange lignende bøker? Den ble dessverre for kjedelig(!) og forutsigbar, men ga meg i det minste lyst til å finne mer ut om Christian Science.

Days Without End av Sebastian Barry (2016)

Denne boka altså! Sebastian Barry ble et nytt bekjentskap som jeg definitivt skal lese mer av. Boka er så langt min favoritt Booker 2017. Thomas er en ung fattig ire som verver seg som amerikansk soldat under indianerkrigene på 1800-tallet. Her møter han John Cole som raskt blir hans beste venn og elsker. Etter tjenesteperioden søker de jobb som drag queens (i mangel på et bedre historisk ord) og tilfeldighetene fører til at de adopterer ei indianerjente før borgerkrigen bryter ut. Med en gang jeg vendte meg til skrivestilen og sluttet å irritere meg over grammatikken og skrivefeilene (noe som er umulig når man er vant til å rette alle feil), så ble jeg betatt. Historien er vill, vakker, morsom og nådeløs. Jeg tror ikke det er mange bøker som klarer å slå denne i år.

Home Fire av Kamila Shamsie (2017)
Tre søsken mister begge foreldrene tidlig, og storesøstera Isma har lenge hatt ansvaret for tvillingene Aneeka og Parvaiz, men hun velger å dra til USA for å studere. Aneeka studerer juss i London, mens Parvaiz forsvinner til Syria for å kjempe for IS. Historien skal være en gjenfortelling av Antigone, noe som sa meg svært lite, og jeg klarte ikke helt å se sammenhengen etter å ha lest meg litt opp på Antigone. Men det betyr ikke at jeg ikke likte det jeg leste. Jeg syns Shamsie forteller en relevant historie og jeg liker det at den er fortalt fra forskjellige vinkler. Men jeg datt litt av til tider, og særlig når det nærmet seg det store klimakset.

Jeg holder også på med 4 3 2 1 av Paul Auster, som er veldig interessant, men det er vanskelig å holde styr på de forskjellige livene. Jeg var skeptisk siden jeg ikke har klart å fullføre the New York trilogy. Den er jo gigantisk (over 800 sider), så det kan ta en stund før jeg blir ferdig. På nattbordet ligger Solar Bones av Mike McCormack. Jeg er fascinert av at boka bare inneholder ei setning, men det må da være verdens lengste setning. Jeg syns det er vanskelig å lese bøker som er delt inn i laaaange kapitler og særlig hvis de er uten ordentlige avsnitt, så dette er jo nesten tortur. Men jeg har funnet en løsning som fungerer. Hovedproblemet er at det er nattbordboka og jeg er som regel for trøtt til å klare og konsentrere meg. Og dette er virkelig ei bok som krever hjernekapasitet, men heldigvis er den bra.

Dette kan faktisk bli året der jeg leser alle de nominerte til Bookerprisen. Mest fordi jeg har kasta alle lesemål og konkluderer at jeg fortsatt har goooood tid til å rekke 250 bøker før jeg blir 40. Men vi får se når året nærmer seg slutten og jeg innser at jeg ikke har lest noe av det jeg burde ha lest i år (inkludert nye norske). Heldigvis er livet mer enn burde-burde, og så lenge jeg liker Bookerbøkene, så kjører jeg på (i spedt litt annet).

january – march.

I have read 21 books so far this year. And only written about 2. I wanted to write about more, but I have never gotten around to it because life is simply too much everything right now (and that is why I’m reading so much – escaping reality).

So. I’m just going to list them (except the recent Norwegian ones, they will get a post of their own).

6. Disgrace by J.M Coetzee (1999): Race and rape. Bleak. It is still on my mind. Won the Man Booker Prize, is on the 1001 books list and Coetzee has a Nobel prize. Read for Line’s 1001 books challenge: books by a Nobel prize winner.

7. House of Leaves by Mark Danielewski (2000): Scary, but too much academic writing and nonsense. Disappointing in the end. 1001 books.

8-16. Harry Hole book 2-10 by Jo Nesbø (1998-2013): I developed a love/hate relationship to Harry Hole and the books. Too many similar plots. But at least Harry Hole has a great taste in music.

18. the Radetzky March by Joseph Roth (1932): The downfall of a family and the Austrian-Hungarian empire. Read it with a smile on my face and also learnt a lot of history. Read for Hedda’s off the shelf challenge: books written in German.

20. the Adventures of Sherlock Holmes by Sir Arthur Conan Doyle (1892): Sherlock Holmes #3. Short stories. Entertaining, but some were too predictable. Read for Line’s 1001 books challenge: crime and mystery

21. the Black Echo by Michael Connelly (1992): Harry Bosch #1. I watched the Bosch series and fell in love. The book was tougher to get through, probably because I overdosed on police corruption reading the Harry Hole books. Ingalill says it will get better. Started on #2.

Clean slate. I’m enjoying Wolf Hall by Hilary Mantel tremendously, all I want to do is read about the Tudors all day long. Luckily I have Bring Up the Bodies to look forward to.

I also set up an instagram account and it is more up to date than this blog. 

september-december.

It’s been a dark and long autumn and I haven’t done half of the things I was supposed to. Like writing here. My reading has been mostly good, I finished my 50th book two hours before the new year. I haven’t been good at writing about the books I have read in the past few months.

The first book, read all the way back in September, was All the Rage by Courtney Summers (2015). It is about a teenager being raped at a party and no one believes her because he is the popular girl. And they bully her. The book gave me a lot of feelings, and especially the raging kind. This is a book that should be taught in schools worldwide. If you’re curious about what rape culture is all about, this book will give you an idea.

The 7th Vera Stanhope novel, the Moth Catcher by Ann Cleeves (2015) was also read in September. I wasn’t entirely won over by the last Vera novel, so I’m happy to report that she’s back on track with this one. Ann Cleeves is my go to crime writer and I regularly check when she has a new book coming out.

From June to November I have been chasing Moby Dick (Herman Melville, 1851). My chase has been as hard as Captain Ahab’s. It should have been a great read for me, but all the detours made it boring. And that’s a shame because I was totally into it until the ship left the harbour. Oh well, at least now I can understand all the references to Moby Dick. I’m hoping Ahab’s Wife will be better.

I finally got around to reading Cannery Row by John Steinbeck (1945). I should have read it before visiting Monterrey back in 2012 (possibly the most touristy place I have ever visited – we ended up with a quick stroll and an expensive Mexican restaurant before continuing to Big Sur). Anyway, it is about a group of young men in Monterrey trying to work as little as possible and party as much as they can. It is a short, entertaining read and I wanted more. I’m glad I still have a lot of Steinbeck’s work unread on my shelves.

Book #49 was Career of Evil by J.K. Rowling (as Robert Gailbraith (2015)). I haven’t been too happy about the previous Comoran Strike books but this was bloody near perfect. It is surprisingly and delightfully dark, nearly grotesque and I was unable to put it down. I hope Rowling will never stop writing!

The final book of last year was Thousand Cranes by Yasunari Kawabata (1952). I chose it because of its length, 147 pages. It is about a young man attending a tea ceremony with 3 sexually frustrated women (okay, that was maybe taking it too far, but you can definitely feel the sexual tension between him and the women). It is a beautiful book and I fear I didn’t give it the attention it deserved as the clock was ticking towards midnight. Kawabata is an author I will definitely read more of, having won the Nobel prize and all.

Noon at the darkest day of the year in Jarfjord, Norway.

Happy New Year!

baby, now we’ve got bad blood.

Red Queen by Victoria Aveyard (2015)
 
Mare Barrow (or Bone Marrow as my brain called her) is a common Red girl biding her days until she has to enlist, just like her brothers had to. She lives in a society where the colour of your blood determines what kind of life you will have. Silver means that you have some sort of superpower and you are the ruling class. Red means that you have no power and are worthless.

Mare is helping out her family as she can, mainly by being a pickpocket. Then one day she steals from the wrong person, but instead of being punished, she is offered a job as a servant for the Silvers as they will find the new queen. Then she suddenly stumbles and falls over the banister, but instead of dying, she survives and it’s discovered that she beholds a superpower.

How will the society react to the fact that a common Red girl has superpowers? And who is she?

The kids are currently reading the Hunger Games and I decided not to read it for the third time, but instead to read some of the ya novels in my pile. I told them that I expected Red Queen to be quite similar to the Hunger Games, and in some ways I was correct and in others very wrong. I really liked the idea of the superpowers despite it being one of those things that I usually find boring. It was a good read even if some things were totally predictable. I’m eagerly waiting for the sequel! 

books of summer 2015.

I have had an unusual good reading summer. I read nine books in July, and two on my four day long Glaswegian holiday. I had planned to write a post for each book, but I have been struggling with one post for weeks; so I’m going to sum up my summer reading quickly, which is somewhat a shame as some of these books has deserved a post of its own. Oh well.

Silhouette of a Sparrow by Molly Beth Griffin (2012)

Tags: young adult fiction, usa, queer, love, state of the nation, historical novels,
What is it about: A young girl spends the summer at a lake resort in Minnesota to escape a possible polio outbreak and her father’s ptsd. Away from her mother’s watchful eyes she is able to do birdwatching the way she wants, and then she finds love – forbidden love.

What’s the verdict:  As a book for teenagers, it’s probably good. For me, it was either too many things put into one book or not detailed enough. And all the birdlike observation became too much.

Alamut by Vladimir Bartol (1936)
 Tags: slovenia, historical novels, 1001 books, war and travel, not impressed, state of the nation,

What is it about: Sayyiduna is the religious leader for the Ismailis in the fortress of Alamut. In order to make his soldiers obey him, he decides to give them a taste of paradise with the help of drugs and a garden filled with beautiful girls, food and drinks.

What’s the verdict: I was really into the book for the first few chapter, then it downhill from there. Too much religious philosophy for my liking. Maybe I would have paid more attention if I had known that Alamut and Sayyiduna were real.  I think I’ll blame the reader and not the book.

the Crossing (1994) and Cities of the Plain (1996) by Cormac McCarthy
 Tags: usa, war and travel, state of the nation, books you should read

What is it about: The second and third books in the Border trilogy. Cowboys and horses crossing the Mexican border in the early 1940s.

What’s the verdict: As in all previous McCarthy books I’ve read, violence is ever present and I always feel covered in at least one layer of dirt while I read his novels. The Border trilogy is a great read.

Morvern Callar by Alan Warner (1995)
 Tags: uk, sex drugs and rock’nroll, books you should read, war and travel, family and self, crime and mystery, books into films, 1001 books

What is it about: When Morvern comes home from work and finds her boyfriend dead on the floor, what does she do? Call the police? Nope, she goes out, gets drunk and have a threesome (possible a foursome).

What’s the verdict: I loved it! Morvern is a real quirky character and although her actions aren’t really explained, it is interesting to follow her around in the small Scottish village and on crazy package holidays. The only thing I really didn’t really like was the ending, so I was happy to discover that there’s a sequel, which has of course entered my wish list.

the Year of the Runaways by Sunjeev Sahota (2015)
Tags: man booker prize, uk, war and travel, family and self, books you should read, state of the nation

What is it about: Illegal and legal Sikh immigrants to United Kingdom. The reasons why they decided to leave India and how they make a living in the UK.

What’s the verdict: Another great novel set in India. If you like Indian writers, this is right up your ally. And the topic is really important right now. Another author I’m glad to have discovered.

Summer’s over and I’m glad I got to read as much as I did, but I’m still 3 books behind schedule on my 50 books a year challenge at Goodreads.  Right now I’m reading 3 heavy books at the same time (Moby Dick, A Brief History of Seven Killings and Jazz) and it feels like I’ll never finish any of them. Still I don’t want to give up on them as they are all good, they are just heavy and slow. I guess I have to be patient and take the time.

the saddest book I ever read.

A Little Life by Hanya Yanagihara (2015)
  “They all—Malcolm with his houses, Willem with his girlfriends, JB with his paints, he with his razors—sought comfort, something that was theirs alone, something to hold off the terrifying largeness, the impossibility, of the world, of the relentlessness of its minutes, its hours, its days.” 

Four young men became friends at college and then move to New York to pursuit different careers, but staying friends. While JB, Malcolm and Willem are sharing everything about their past and present lives, dreams and failures, Jude is a closed book. They know very little of Jude’s childhood and inner life, the only things they know are the things they are able to witness themselves.

Jude was left in the trash as a baby, picked up by a monastery where he was punished for every little thing. And then sexually abused. Things go from bad to much worse as one of the brothers runs off with him. A couple of years later he barely survives something which he himself describes as a car accident to his friends, and his body is severely damaged after it. Once he starts college, things really improve, but yet he feels the need to punish himself almost every night.

 This book is incredibly sad. I cried, cried and cried. And despite the descriptions of all the terrible things Jude went through I couldn’t put it down. Luckily, it’s not all bad, it’s really about the strength of friendship and love. And that’s what makes it so beautiful. It is definitely the best book I have read in years, and it’s a long time since I have been so involved in a book. I had to keep reminding myself that it’s just fiction, and not real. I’m hoping that it will win this year’s Man Booker Prize.

(So much unsaid about this book, so many emotions running wild.)

 “You won’t understand what I mean now, but someday you will: the only trick of friendship, I think, is to find people who are better than you are—not smarter, not cooler, but kinder, and more generous, and more forgiving—and then to appreciate them for what they can teach you, and to try to listen to them when they tell you something about yourself, no matter how bad—or good—it might be, and to trust them, which is the hardest thing of all. But the best, as well.” 

february/march.

Another short summary of the latest books I have read. Two very good ones, one so-so, and one that disappointed despite having the prettiest name and cover. An interesting note is that the two débutantes chose to write in English, and not their native tongues. And then I might have a new author amongst my favourites.

7. Genghis Khan and the Making of the Modern World by Jack Weatherford (2004)
Tags: non-fiction, state of the nation, war and travel, biography, usa

 “The Mongols made no technological breakthroughs, founded no new religions, wrote few books or dramas, and gave the world no new crops or methods of agriculture. Their own craftsmen could not weave cloth, cast metal, make pottery, or even bake bread. They manufactured neither porcelain nor pottery, painted no pictures, and built no buildings. Yet, as their army conquered culture after culture, they collected and passed all of these skills from one civilization to the next.”

Genghis Khan (1162-1227) was the man who united the Mongols and then created an enormous empire. This book gives a thorough account of his life and what happened to the empire after his death. Definitely entertaining and I learnt a lot (like that the empire crumbled as the black plague spread). Definitely a good pick if you want to learn more about the Mongols. I read this in the beginning of February as a part of Ingalill’s biography reading circle where that month’s topic was men with moustaches.

8. Drop City by T. Coraghessan Boyle (2003)

 Tags: books you should read, sex drugs and rock’n’roll, war and travel, 1001 books, books about the arctic, usa

A community of hippies are forced to leave their property in California after too many encounters with the police. Where can no one bother them? Alaska. So they pack everything they own, including goats, into an old bus and set off. Meanwhile, in Alaska, Sess Harder has lived alone for years running a trap line by a remote river, but now he’s getting hitched. How will they get along with hippies as neighbours?

I loved this book from the first page and I never wanted it to end. It’s hilarious, sad and violent. I think I have discovered a new dirty old man to add to my favourites, and I’m thrilled that he has written so many books to discover.

9. Wolf Winter by Cecilia Ekbäck (2014)

 Tags: crime and mystery, sweden, historical novels, books about the arctic, state of the nation, supernatural

‘Wolf winter,’ she said, her voice small. ‘I wanted to ask about it. You know, what it is.’
He was silent for a long time. ‘It’s the kind of winter that will remind us we are mortal,’ he said. ‘Mortal and alone.’ 

 Swedish Lappland, 1717. A family has just moved to Blackåsen from Finland. Then one day when the girls are out looking after the animals, they find a dead man. It looks like an animal has torn him up, and people speaks of the devil, but Maija is convinced that this is done by a human. But who?

I liked the book for the story, the setting and the characters. The writing is also good. But there are too many loose ends towards the end of the book, so I was left with too many questions at the end to really enjoy it. 

 

10. Wildalone by Krassi Zourkava (2015)
Tags: family and self, crime and mystery, supernatural, bulgaria, not impressed, sex drugs and rock’n’roll

Thea is a talented Bulgarian pianist who has just started at Princeton, just like her sister did 15 years earlier. But her sister never graduated, as she died at Princeton, and then her body was stolen from the funeral home and hasn’t been found. Thea loves Princeton, and she quickly meet the man of her dreams, but there is an air of mystery surrounding him.

This book was just too much. I got 50 shades of grey vibes from the Thea’s love interest and the mix of modern life and ancient Greek myths was exciting until the point when it just got too much. I had to read the end several times, and I still don’t get it. It was also too easy to guess what was going to happen. And apparently this is the first book in a saga… No, just no. 

Now, if only I can finish Gösta Berling’s Saga before Easter… It’s good, but I can only handle it in small doses.

psycho bitch.

Gone Girl by Gillian Flynn (2012)
Nick Dunne comes home on the day of his 5th anniversary to find the door wide open, the living room in disarray and no trace of his wife, Amy.  What has happened to her? The police quickly find evidence of foul play, and they also react to Nick’s bizarre behaviour. Would you be smiling if your wife was missing?

Nick is desperate to prove that he is innocent, but every time he uncovers a new clue, it all leads back to him. In between Nick’s narratives there are diary entries from Amy from the time they first met and until things started to fall apart. And then BOOM! Plot twist.

The plot twist is what I liked best about the book, and the ending is certainly the worst. So… pointless? I had to see the film right away in case they had done something better concerning the ending, but no. I really enjoyed the film, but the book is perhaps slightly better as you get more insight and it’s interesting to read the diary. I’m also disappointed that they cut off the part with that crazy stalker chic from the film.  Another thing that really irked me about the book was the overuse of fucking bitch . I did a search on my Kindle, and bitch has been used 82 and fucking 99 times. I mean, I get it, but some variation? Please. But, nevertheless, nothing is better than reading a fast-paced mystery when you’re in need of a little escapism, and I have the two previous novels of Flynn saved on my Kindle for a rainy day.

“I can’t recall a single amazing thing I have seen first hand that I didn’t immediately reference to amp is of a TV show. You know the awful singsong the blasé: Seeeen it. I’ve literally seen it all, and the worst thing, the thing that makes me want to blow my brains out, is: The secondhand experience is always better. The image is crisper, the view is keener, the camera angle and soundtrack manipulate my emotions in a way reality can’t anymore. I don’t know that we are actually human at this point, those of us who are like most of us, who grew up with TV and movies and now the Internet. If we are betrayed, we know the words to say; when a loved one dies, we know the words to say. If we want to play the stud or the smart-ass or the fool, we know the words to say. We are all working from the same dog-eared script.