post-ferie.

Jobbåret er allerede to uker gammelt, og ferien er allerede et vagt, men bra minne. Selv om det lesemessig har vært så som så (er fortsatt to bøker bak skjema). Det som reddet det fra å bli helt fadese, var Bookerprisen. Men la oss ta det i rekkefølge, i spedt litt reisetips.

529075

Jeg tok med meg ei bok på ferien (+ ipaden med kindleappen). Den heldige utvalgte ble Det feige hjertet av Javier Marías (1992). Grunnen til at det ble nettopp den var at jeg trengte å lese noe fra andre land enn de vanlige og den er på 1001-lista. Konklusjonen er at jeg burde ha valgt en annen bok. Og hadde jeg kunne min Shakespeare så hadde jeg nok gjort det, siden tittelen referer til Macbeth. Den har sikkert andre referanser også, men de tok jeg ikke. Uansett, boka handler om en mann, Ranz, som reflekterer over sitt eget ekteskap og farens mystiske fortid. Den har mange elementer som er bra, som når Ranz hjelper sin venninne å finne en partner – alt var ikke enklere før Tinder for å si det sånn og når endelig farens hemmeligheter blir avslørt. Men det er også for mye dautid i mellom de gode elementene for min del. Klarer ikke å se helt hva som er så nyskapende og god med denne at den fortjener en 1001-status. Men lest er lest.

To uker ble tilIMG_0813bragt i Denver, som er en av de byene som ligger høyest i USA og Colorado er kjent for Rocky Mountains, bryggerier og sin liberale narkotikalov. Det første jeg erfarte er at sjøsamegenene mine må være ganske sterke siden 1500 meter over havet ble for mye. Jeg klarte aldri å venne meg til høydemeterne, og det hjalp ikke med et par dager på 3500 moh i tilegg til de vanlige. Føltes som jeg konstant var fyllesyk og kondisen var elendig (men den er dog mye bedre nå, så har troa på høydetrening). Denver er virkelig en bilby, så det var vanskelig å danne seg et ordentlig bilde av byen, siden mye tid ble tilbragt i en Lyft mellom bryggerier. For er det noe Denver og Colorado kan, så er det å brygge øl. Tror vi klarte 10 bryggerier på 14 dager (kanskje ikke noe rart at man følte seg evig fyllesyk). Bildet er forøvrig fra et av favorittene, Epic Brewing. Jeg var innom kun en bokhandel, men det var også et av de beste konseptene jeg har sett; bokhandel og bar! Den heter selvsagt BookBar, og ligger i ei gate med andre kule barer og butikker. Anbefales! Selv om den var litt i det dyreste laget. Jeg plukket med meg There There av Tommy Orange og the Mars Room av Rachel Kushner. Den siste ble med meg hjem siden de nominerte til Booker-langlista ble publisert mens jeg var i Denver, og jeg ble jammen revet med i år også. Spesielt siden engasjamentet til Labben og de andre Bookerbabes er så stort!

Den første av årets Bookerbøker jeg ble f35687802erdig med var Snap av Belinda Bauer. At en ren krim blir nominert til Booker er uvanlig, så da er jo forventningene at dette jo være en bra krim! Dessverre er den under par for min del. Jeg tror det er meninga at den skal være så forutsigbar som den er, men da må jo spenningen komme fra noe annet, og det syns jeg ikke at det gjør. Uansett, den handler om familien til en dame som er drept, og fokuserer særlig på eldstemann. I tillegg foregår det ubehageligheter i nabolaget. Helt ok, men neppe Bookermateriale.

36373648Den andre ut var the Mars Room av Rachel Kushner. Hvis jeg skal beskrive denne, så vil jeg si at det er sånn som å se Orange Is the New Black. Og at serien er bedre. Jeg syns det ble for mange løse tråder og for mye hopping til at jeg likte det.

 

 

 

36047860Tredje boka var jeg heldigere med. Anna Burns har skrevet en veldig bra fortelling om konflikten i Nord-Irland. Milkman er et herlig portrett av en ung jente som blir stalket av en notorisk mann med samme kallenavn som romanen. Jeg var usikker i begynnelsen om denne var noe for meg; det gikk tregt og jeg klarte ikke å få noe oversikt siden omtrent ingen har navn, men blir kalt ting som third brother-in-law og second-oldest-friend (hjelper heller ikke at alle har hundre søsken). Men etterhvert så løste det seg, og fortellerstemmen er virkelig herlig. Anbefales!

 

h%qoZCeRRqa+2jAHxdXE4gI tillegg til Denver, så ble Toronto besøkt på min Amerikaferd. Mitt første møte med Amerika var nettopp Toronto for ganske så nøyaktig 10 år siden, og det ble et herlig gjensyn. Jeg gjorde ikke stort annet enn å vandre rundt, besøke bryggerier (ja, her kan de også brygge øl) og suge til meg storbyen. Utgangspunktet for hele turen var å få med seg the National i Toronto og det var en fantastisk konsert! Jeg tok meg også tid til litt bokhandling, fant en fin bokhandel uten air con, og der ble Jamaica Inn av Daphne du Maurier (sa jo det) og the Book of Illusions av Paul Auster med hjem. Hun bak kassa anbefalte en fin, men sliten bar med fantastisk bakgård som et bra lesested. At puben het the Cloak and Dagger var jo bare en bonus. (Husker dessverre ikke hva bokhandelen het, men den ligger et par innganger lengre ned i gata på samme side). Det eneste negative med Toronto var tordenværet som gjorde at jeg ble et helt døgn forsinka på hjemveien og måtte overnatte på et strømløst hotell. Men i etterkant er det jo sånne ting som gjør at man får en god historie å fortelle.

50618Og takket være tordenvær, så ble også flyet såpass forsinka i New York at jeg fikk lest ferdig the Book of Illusions (2002) før flyet tok av. Boka handler om en forfatter som mister hele familien i en flystyrt og som i sorgen finner et prosjekt som holder han i live. Prosjektet handler om å skrive om en ukjent filmregissør, som er antatt død. Men etter at boka er publisert får han mystiske henvendelser. Boka var underholdende, men jeg har nok lest litt for mange lignende bøker til å la meg sjarmere helt. Og slutten var helt forutsigbar.

 

Post-ferie innlegg done! I tillegg til Bookermania, så leser jeg også August Is a Wicked Month av Edna O’Brien, for å balansere det nye med litt klassisk. Skal prøve å oppdatere bloggen litt jevnligere. Og få lest noe norsk 2018. Gleder meg til Stavanger om ei måned!

ny favoritt!

… skulle være overskriften på et innlegg som jeg skulle publisere tidlig i januar. Det skulle handle om Øst for Eden (John Steinbeck, 1952), somer den beste boka jeg har lest på lenge, ja, kanskje til og med noensinne. Men jeg strevde med ordene og plutselig hadde det gått et halvt år. Kanskje det er umulig å beskrive Øst for Eden? Kort fortalt handler den om to familier, Hamilton og Trask i Salinas og foregår over flere generasjoner. Bakpå står det at de presterer å etterligne både Adam og Eva pluss Kain og Abel. Cathy er den ondeste/beste karakteren jeg har møtt – herregud for et kvinnfolk! Jeg vet at dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger siden jeg tviler på at man får med seg alle nyansene den ene gangen. Men tviler på at det blir den første boka jeg leser hvert år.

Siden januar har jeg lest mye, men ikke nok til at jeg er ajour med Goodreads målet mitt med 50 bøker. Er fortsatt to bak skjema. Heldigvis er det forsatt nesten ei måned igjen av sommerferien, og akkurat nå leser jeg Stillitsen av Donna Tartt (2013) for harde livet for å bli ferdig med den før flyet går til Denver på tirsdag. Ikke at det er noe vanskelig, siden boka er høyst drivende. Vedder også på at jeg kommer til å grine på et eller annet tidspunkt. Den feier seg også inn i rekken av bøker lest i sommer som handler om staselige eiendommer og rare familier.

Det be24826361gynte med at jeg leste Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan (2002). Historien begynner med en prostituert som står opp fra grava. Hun har levd et innholdsrikt liv, blant annet startet hennes karriere som gledespike for japanske soldater under den andre verdenskrig. Romanen inneholder mye og var særdeles underholdende. Men jeg tror jeg gjorde den store feilen og leste de siste to hundre sidene i et jafs, noe som gjorde at jeg ble lei og utålmodig. Boka hadde nok fortjent noe bedre konsentrasjon enn det jeg hadde å gi.

12873

Den andre boka som virkelig tok meg med storm dette året er Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Den atmosfæren som grep tak i meg fra første setning er vanskelig å beskrive, men jeg levde meg virkelig inn i historien. Jeg ble også overrasket over hvor uventet handlingen ble, jeg hadde forventet meg litt gufs. Men at det skulle bli en kriminalroman var uventet. Jeg skal få somlet meg til å se filmversjonen av Hitchcock før eller senere. Dette er en bok jeg skulle ønske jeg leste i min ungdomstid, men heldigvis var det aldri for sent. Anbefales på det varmeste!

18045891

Tredje boka i staselige eiendommer og rare familier var Åpne sår av Gillian Flynn (2006). Den handler om en journalist som må tilbake til hjembyen for å skrive om mord på to småjenter. Temmelig makaber bok, men hjelp så det gikk unna. Likte denne mye bedre enn Gone Girl, selv om den er lite realistisk. En miniserie er tilgjengelig på HBO Nordic – jeg skal se den når høstmørket setter inn.

 

 

Ellers bør Molde/Amerika-kvartetten til Edvard Hoem få hederlig omtale. De gikk ned på strak arm. Jeg har også klart å få en sakprosa under beltet, nemlig Min europeiske familie av Karin Bojs (2015). Interessant hvis du er interessert i slektsforskning, historie og arkeologi. Jeg leste den mens jeg ventet på DNA-resultatet og den hjalp veldig til å få plass hvor man stammer fra (som heldigvis ikke var særlig overraskende).  Er også overrasket hvor lite nytt jeg har lest – fikk nok en real overdose i fjor med hele Bookerlista og litt vel mange norske. Jeg har faktisk bare lest en 2018bok, og det var Macbeth av Nesbø. Vi får se hva Booker kommer opp med i år, er litt avventende, men det er jo umulig å ikke ble engasjert når man leser det Labben skriver. Jeg kommer garantert til å kjøpe noen bøker på min Amerikareise, så vi får se hva som får bli med i kofferten hjem (jeg gjetter noe nytt og noe Daphne du Maurier).

 

man booker 2017, del to.

Jeg har gjort det utrolige umulige! I år har jeg lest hele langlista til Man Booker. Jeg har som regel endt opp med å kjøpe hele langlista de siste årene, men dette er første gangen jeg faktisk leser hele også. Spoiler alert: vinneren var den boka jeg likte minst.

4 3 2 1 av Paul Auster (2017)

 Denne giganten av en bok var helt fantastisk helt til det siste kapitlet, som bare ødela hele boka for meg. Hvorfor?! Fergusons fire alternative liv, litt etter litt. Vanskelig å holde styr på, men heldigvis er Auster flink med å minne leserne på hvilken Ferguson det er snakk om. Fengende og alle fire livene er like troverdige. Og jeg fikk lyst til å dykke ned i Austers forfatterskap, noe som er bra siden han har en del bøker på 1001-lista. Anbefales! (Men lukk boka før det siste kapitlet).

Autumn av Ali Smith (2016)

 Så dette er visst den første Brexit-romanen. Heldigvis er den mer enn det. Den handler om Elizabeth og Arthur som er naboer og gode venner selv om det er rundt sytti år mellom dem. Litt etter litt får vi historien om vennskapet og livet til Arthur. Jeg lo høyt når Elizabeth prøver å skaffe seg nytt pass, det er liksom den moderne verden i et nøtteskall. Språket er nydelig og stillferdig, lik handlinga. Dette er min første Ali S., og jeg er glad jeg har et par bøker til av henne. Og så gleder jeg meg til fortsettelsen på årskavalkaden hennes.

Solar Bones av Mike McCormack (2016)

Boka inneholder kun en setning, men er på 265 sider. Rett og slett imponerende! Og vanskelig å ikke miste tråden. Hvis jeg skal oppsummere setningen, så vil jeg si at den handler om det moderne Irland. Fortelleren er en familiemann som bekymrer seg over sin syke kone, sin sønn i Australia og dattera som sjokkerte han ved å stille ut bilder malt med eget blod. Og så er det jobben da. Jeg sverger at den er mer spennende enn den høres ut. Men vanskelig, så her må alle hjerneceller og leseteknikker tas i bruk.

Lincoln in the Bardo av George Saunders (2017)

Vinneren av Man Booker 2017. Og den jeg likte minst. Den handler om Willie, sønnen til Abraham Lincoln som befinner seg i bardoet, som visstnok er tibetansk for stedet mellom døden og det neste livet/himmelen/whatever. Historien har altfor mange fortellerstemmer, og jeg slet skikkelig med å holde styr på hvem som var hvem og handlingen. Mulig at å dra denne rundt Washington DC ikke hjalp (selv om det burde, siden det er der handlingen foregår), tror boka hadde passet bedre på nattbordet enn på ulike kafebord.

 Elmet av Fiona Mozley (2017)

Favoritten! Daniel bor sammen med faren og sin eldre søster, Cathy, utenfor allfarvei i Elmet. De har tatt over eiendommen hvor mora deres bodde, noe som er ulovlig i følge grunneieren. Sånt blir det selvsagt bråk av. Boka er en tidløs typisk den lille mot den store i samfunnet, og man bare vet at noe fælt kommer til å skje. Hvis jeg skal trekke den på noe, så er det disse nåtidbeskrivelsene som man ikke skjønner mye av før man har kommet til slutten. Og Cathy er tøffere enn Katniss for å si det sånn. Leslesles!

Reservoir 13 av Jon McGregor (2017)

 Ei tenåringsjente som er på ferie forsvinner i et lite lokalsamfunn. Hvor har hun blitt av? I årene som følger går tankene til innbyggerne stadig tilbake til jenta og familien hennes, samtidig som livet går videre. Det er en stillferdig roman om det daglige livet på den britiske landsbygda; oppturer og nedturer, kjærlighet og skilsmisse, fødsler og død. Jeg likte den veldig godt, men det gikk veldig tregt. Det var sikkert meg, og ikke boka.

Exit West av Mohsin Hamid (2017)

Denne var jeg mest skeptisk til, siden så mange andre leste den og fant den ikke verdig. Heldigvis valgte jeg å lese den lell. Historien er lagt til en nær framtid, hvor det bryter ut krig i et land og Nadia og Saeed innleder et kjærlighetsforhold. De velger å flykte ved hjelp av å bruke magiske dører som leder fra et rom til et annet en eller annen plass i verden. Historien om Nadia og Saeed er veldig troverdig, og jeg koste meg på reisen deres, selv om det var lite gull og grønne skoger. Og jeg skulle ønske det fantes magiske dører, bare ikke i min egen leilighet. Nok et nytt møte med en forfatter, selv om jeg har flere av bøkene hans på hylla.

Swing Time av Zadie Smith (2016)

Vennskapsroman. To jenter vokser opp i et smårøft nabolag i London, og de driver begge med ballett. Årene går, og vennskapet famler. Den ene, Tracey, fortsetter med dans, mens den andre, fortelleren, får seg jobb hos en superstjerne som hun digget i ungdomstida. Det er mye som skjer i romanen, og den var alltid i bakhodet når jeg ikke leste. Mest fråtset jeg vel i kjendisskandalen og at handlinga var lagt til flere steder.

Konklusjonen etter årets Bookerlesing, må bli at det har vært mye leseglede! Heldigvis. Gleder meg faktisk allerede til neste år. Resten av året skal brukes til å lese alt annet enn 2017-bøker og amerikanere (selv om både Eugenides og Egan frister veldig). Unntaket er muligens noen flere norske 2017, men jeg kjenner at jeg har blitt mettet på det også (innlegg kommer snart). Fokuset bør være på klassikere fra ikke-engelskspråklige land i et desperat attempt to tip the scales og nå flere lesemål for 2017.

of whales and men.

the North Water by Ian McGuire (2016)
 Behold the man is the opening sentence, and that we really must do. The man in question, Drax, is a brute, a lover of rum and young boys. He is about to ship out with a whale boat named the Volunteer. The year is 1857, and the traditional whale ships are met with hard competitions from the steamers. The captain on the ship is deemed unlucky as he has lost ships and men before, so the atmosphere aboard the ship is nervous.

There is another man we must observe, Patrick Sumner, who has signed up to be the ship’s doctor. He has come back from India where he witnessed the siege of Delhi and the horrors of war. And because of that he is not able to sleep and function without laudanum. But as the ship’s doctor he will witness things equally as bad or even worse; venereal diseases, clubbing of baby seals, conspiracies, frost bites, rape and even murders. One thing that is for certain is that both the ship and its crew are beyond hope.

When I read the book’s description, I knew that this would be right up my alley and I’m glad it didn’t disappoint. Although it is dark, violent and gory, sometimes bordering the grotesque, I loved every word of the book. The language is crucial in order to make such a wild tale work, and it flows perfectly while being entertaining and salty. The only fault I see is that it was simply too short, I wish the author would give more details of the returns at the end.

I have a sneaking feeling that the North Water might end up as one of my 2016-favourites.

january – march.

I have read 21 books so far this year. And only written about 2. I wanted to write about more, but I have never gotten around to it because life is simply too much everything right now (and that is why I’m reading so much – escaping reality).

So. I’m just going to list them (except the recent Norwegian ones, they will get a post of their own).

6. Disgrace by J.M Coetzee (1999): Race and rape. Bleak. It is still on my mind. Won the Man Booker Prize, is on the 1001 books list and Coetzee has a Nobel prize. Read for Line’s 1001 books challenge: books by a Nobel prize winner.

7. House of Leaves by Mark Danielewski (2000): Scary, but too much academic writing and nonsense. Disappointing in the end. 1001 books.

8-16. Harry Hole book 2-10 by Jo Nesbø (1998-2013): I developed a love/hate relationship to Harry Hole and the books. Too many similar plots. But at least Harry Hole has a great taste in music.

18. the Radetzky March by Joseph Roth (1932): The downfall of a family and the Austrian-Hungarian empire. Read it with a smile on my face and also learnt a lot of history. Read for Hedda’s off the shelf challenge: books written in German.

20. the Adventures of Sherlock Holmes by Sir Arthur Conan Doyle (1892): Sherlock Holmes #3. Short stories. Entertaining, but some were too predictable. Read for Line’s 1001 books challenge: crime and mystery

21. the Black Echo by Michael Connelly (1992): Harry Bosch #1. I watched the Bosch series and fell in love. The book was tougher to get through, probably because I overdosed on police corruption reading the Harry Hole books. Ingalill says it will get better. Started on #2.

Clean slate. I’m enjoying Wolf Hall by Hilary Mantel tremendously, all I want to do is read about the Tudors all day long. Luckily I have Bring Up the Bodies to look forward to.

I also set up an instagram account and it is more up to date than this blog. 

Berlin, Berlin!

Goodbye to Berlin by Christopher Isherwood (1939)

“I am a camera with its shutter open, quite passive, recording, not thinking. Recording the man shaving at the window opposite and the woman in the kimono washing her hair. Some day, all this will
have to be developed, carefully printed, fixed.”
Christopher moves to Berlin where he spends his time giving English lessons, writing and having a jolly good time. But this is Berlin in the early 1930s and behind the decadence lurks Nazism and violence and Christopher decides to leave the city in 1933.

Through his years in Berlin he meets a lot of interesting characters. My favourite is Sally Bowles, an English cabaret dancer who loves men and money. I think the reason why I love Sally is her complexity, she is both fun and depressed. There are other important and fascinating characters as well, and many of them Jewish or gay. And that is why this book is so sad. The last chapter made me cry because we now know what happened. It is also the reason why this book is important.

Isherwood simply amazed me with this book, in fact I read in just a few hours on a train between Oslo and Trondheim back in February (I’m superslow at logging my books this year). Now I’m eager to read the rest of his works. I already bought Mr Norris Changes Trains when visiting fantastic Berlin during Easter and his autobiography Christopher and His Kind is very high on my wish list.

trust me, I’m telling you stories.

the Passion by Jeanette Winterson (1987)
 Henri is the man who prepares chickens for Napoleon. And because of that he gets to see the battlefields of Europe, all the way to Moscow. Meanwhile, in Venice, a web-footed girl named Villanelle works at a casino. At work she cross dresses to flirt with the customers and she falls in love with a married woman. Years later, Henri and Villanelle meet on the outskirts of a burning Moscow and they decide to desert together, making their way to Venice where Henri has to find Villanelle’s heart.

I’m amazed by the fact that this book is a mere 180 pages long, but has so many stories within the story. I loved the setting, and if I could time travel, Venice would be one of the places I’d visit (but not now, as it is a tourist trap). I also learnt more about Napoleon. All in all, it’s a great read and that was a pleasant surprise as I didn’t enjoy Orange is the Only Fruit when I read it years ago.

(Why is it always so hard to write a lot about the books you have come to love?)

This was my choice for Hedda’s off-the-shelf 2016 reading challenge; a book with a red cover. I’m months behind in blogging.

all the lonely people, where do they all belong?

Keep the Aspidistra Flying by George Orwell (1936)
 “Their combined ages were two hundred and sixty-three years. None of them had ever been out of England, fought in a war, been in prison, ridden a horse, travelled in an aeroplane, got married, or given birth to a child. There seemed no reason why they should not continue in the same style until they died. Year in, year out, nothing ever happened in the Comstock family.” 
 Gordon hates money so much that he left his good job and started working for a small book shop. At night he writes poetry while glaring at the hated aspidistra on his shelf in his rented room. And always thinking about money and the fact that he is too poor to do anything.

So goes his life, until one day when he receives a letter and a cheque for 10 pounds from an American magazine that will publish one of his poems. He is going to give half of it to his sister who has always given him a hand, but first he is finally going to invite his girlfriend and a friend out to dinner. But the perfect night turns into a drunken stupor that ends in jail.

Orwell is a master in portraying the life on the dirty, poor streets of London. And as in all of his novels, the political aspect is close to the surface. Although Gordon is a miserable character, Orwell writes with an excellent sense of humour, and it is hard to feel sorry for  Gordon as he can only blame himself for his position. After all, the war against money is a battle that he is doomed to lose. The way the book ends is another plus, although I predicted it.

This was the remaining Orwell novel on my shelf, and that is a little sad. But he has written some very interesting non-fiction books, so I have something to look forward to. If you have only read Animal Farm and 1984, I highly recommend his other works.

Folkens! Lines 1001 bøker lesesirkel har gjenoppstått fra de døde. I januar leser vi en bok vi har lenge hatt lyst til å lese. I februar er det en 1001 bok fra en nobelprisforfatter som står for tur. Sleng deg på!

september-december.

It’s been a dark and long autumn and I haven’t done half of the things I was supposed to. Like writing here. My reading has been mostly good, I finished my 50th book two hours before the new year. I haven’t been good at writing about the books I have read in the past few months.

The first book, read all the way back in September, was All the Rage by Courtney Summers (2015). It is about a teenager being raped at a party and no one believes her because he is the popular girl. And they bully her. The book gave me a lot of feelings, and especially the raging kind. This is a book that should be taught in schools worldwide. If you’re curious about what rape culture is all about, this book will give you an idea.

The 7th Vera Stanhope novel, the Moth Catcher by Ann Cleeves (2015) was also read in September. I wasn’t entirely won over by the last Vera novel, so I’m happy to report that she’s back on track with this one. Ann Cleeves is my go to crime writer and I regularly check when she has a new book coming out.

From June to November I have been chasing Moby Dick (Herman Melville, 1851). My chase has been as hard as Captain Ahab’s. It should have been a great read for me, but all the detours made it boring. And that’s a shame because I was totally into it until the ship left the harbour. Oh well, at least now I can understand all the references to Moby Dick. I’m hoping Ahab’s Wife will be better.

I finally got around to reading Cannery Row by John Steinbeck (1945). I should have read it before visiting Monterrey back in 2012 (possibly the most touristy place I have ever visited – we ended up with a quick stroll and an expensive Mexican restaurant before continuing to Big Sur). Anyway, it is about a group of young men in Monterrey trying to work as little as possible and party as much as they can. It is a short, entertaining read and I wanted more. I’m glad I still have a lot of Steinbeck’s work unread on my shelves.

Book #49 was Career of Evil by J.K. Rowling (as Robert Gailbraith (2015)). I haven’t been too happy about the previous Comoran Strike books but this was bloody near perfect. It is surprisingly and delightfully dark, nearly grotesque and I was unable to put it down. I hope Rowling will never stop writing!

The final book of last year was Thousand Cranes by Yasunari Kawabata (1952). I chose it because of its length, 147 pages. It is about a young man attending a tea ceremony with 3 sexually frustrated women (okay, that was maybe taking it too far, but you can definitely feel the sexual tension between him and the women). It is a beautiful book and I fear I didn’t give it the attention it deserved as the clock was ticking towards midnight. Kawabata is an author I will definitely read more of, having won the Nobel prize and all.

Noon at the darkest day of the year in Jarfjord, Norway.

Happy New Year!

books of summer 2015.

I have had an unusual good reading summer. I read nine books in July, and two on my four day long Glaswegian holiday. I had planned to write a post for each book, but I have been struggling with one post for weeks; so I’m going to sum up my summer reading quickly, which is somewhat a shame as some of these books has deserved a post of its own. Oh well.

Silhouette of a Sparrow by Molly Beth Griffin (2012)

Tags: young adult fiction, usa, queer, love, state of the nation, historical novels,
What is it about: A young girl spends the summer at a lake resort in Minnesota to escape a possible polio outbreak and her father’s ptsd. Away from her mother’s watchful eyes she is able to do birdwatching the way she wants, and then she finds love – forbidden love.

What’s the verdict:  As a book for teenagers, it’s probably good. For me, it was either too many things put into one book or not detailed enough. And all the birdlike observation became too much.

Alamut by Vladimir Bartol (1936)
 Tags: slovenia, historical novels, 1001 books, war and travel, not impressed, state of the nation,

What is it about: Sayyiduna is the religious leader for the Ismailis in the fortress of Alamut. In order to make his soldiers obey him, he decides to give them a taste of paradise with the help of drugs and a garden filled with beautiful girls, food and drinks.

What’s the verdict: I was really into the book for the first few chapter, then it downhill from there. Too much religious philosophy for my liking. Maybe I would have paid more attention if I had known that Alamut and Sayyiduna were real.  I think I’ll blame the reader and not the book.

the Crossing (1994) and Cities of the Plain (1996) by Cormac McCarthy
 Tags: usa, war and travel, state of the nation, books you should read

What is it about: The second and third books in the Border trilogy. Cowboys and horses crossing the Mexican border in the early 1940s.

What’s the verdict: As in all previous McCarthy books I’ve read, violence is ever present and I always feel covered in at least one layer of dirt while I read his novels. The Border trilogy is a great read.

Morvern Callar by Alan Warner (1995)
 Tags: uk, sex drugs and rock’nroll, books you should read, war and travel, family and self, crime and mystery, books into films, 1001 books

What is it about: When Morvern comes home from work and finds her boyfriend dead on the floor, what does she do? Call the police? Nope, she goes out, gets drunk and have a threesome (possible a foursome).

What’s the verdict: I loved it! Morvern is a real quirky character and although her actions aren’t really explained, it is interesting to follow her around in the small Scottish village and on crazy package holidays. The only thing I really didn’t really like was the ending, so I was happy to discover that there’s a sequel, which has of course entered my wish list.

the Year of the Runaways by Sunjeev Sahota (2015)
Tags: man booker prize, uk, war and travel, family and self, books you should read, state of the nation

What is it about: Illegal and legal Sikh immigrants to United Kingdom. The reasons why they decided to leave India and how they make a living in the UK.

What’s the verdict: Another great novel set in India. If you like Indian writers, this is right up your ally. And the topic is really important right now. Another author I’m glad to have discovered.

Summer’s over and I’m glad I got to read as much as I did, but I’m still 3 books behind schedule on my 50 books a year challenge at Goodreads.  Right now I’m reading 3 heavy books at the same time (Moby Dick, A Brief History of Seven Killings and Jazz) and it feels like I’ll never finish any of them. Still I don’t want to give up on them as they are all good, they are just heavy and slow. I guess I have to be patient and take the time.