goodbye to Shetland.

37638204Wild Fire by Ann Cleeves (2018)

The final book in the Shetland series, Wild Fire, starts off with a family of newcomers who receives threatening drawings of a hangman. It turns out that the former owner hanged himself after they purchased the property. And then, another hanged body is found  on their property. Jimmy Perez and his team are on the case.

Eight and final book finished. I obsessed over the first four books in the series and really wished the series would end after book 4. So 4 books overdue, I’m glad it’s over for Perez. And it’s not because I dislike them. But something changed after book 4 – they were easily read and just as easily forgotten. Maybe the material was stretched too thin. Maybe Perez became too sullen and too much in the background. And perhaps that is why I’m feeling bittersweet about finishing the series; I want to remember Perez and his team on Shetland as they were when I first met them.

Ann Cleeves is also the author of the Vera series, and both series have been written at the same time. And I feel that the Vera series is getting better by the book, so I hope that the author will continue that series for a long time.

I strongly recommend you to read both the Shetland and Vera series, and watch them on the screen as well!

 

bokhyllelesing 2018.

Hedda på Boktanker har kjørt konseptet bokhyllelesing i noen år nå. Jeg har meldt meg på hvert år, men dette er det første året jeg faktisk klarte å komme igjennom alle 10! Meningen er at man skal være flink å skrive et innlegg om hver bok, men siden bloggingen har vært nesten ikke-eksisterende i år, så får det bli et samleinnlegg.

FØRSTE RUNDE – JANUAR
Les ei bok med gult omslag

Her falt valget på the Tiger’s Wife av Téa Obreht (2011). Den handler om det tidligere Jugoslavia, og er fortalt rett etter krigen. Natalia er en ung lege som skal hjelpe til med vaksinering av barn i et av nabolandene, samtidig som hun vil finne ut av bestefarens mystiske død. Historien bytter vinkel fra å handle om Natalia, bestefarens lange liv og en fortelling om rømt tiger og hans kone. Jeg likte tydeligvis boka, men drøye elleve måneder senere så er mye glemt.

ANDRE RUNDE – FEBRUAR
Les ei bok som blei skrevet eller utgitt mellom 1700 og 1850

Her var jeg så lur at jeg valgte meg Dangerous Liaisons av Pierre Choderlos de Laclos (1782). Og med lur, så er jeg sarkastisk. Jeg brukte fem måneder på denne, og det er vanligvis et dårlig tegn. Det er jo en historie om aristokratiets herjinger med smårips. Den er fortalt i brevform og det er muligens det som gjorde at jeg ikke syns det ble så veldig fengende. Men jeg skal se filmen før eller siden.

TREDJE RUNDE – MARS
Les ei novellesamling, ei diktsamling eller et skuespill av en forfatter du ikke har lest før

I runde tre, så ble det the Beggar Maid av Alice Munro (1977) på meg. Jeg har veldig få diktsamlinger, skuespill og novellesamlinger i hylla, men heldigvis så er denne innafor. Og denne boka var jo nominert til Man Booker, i tillegg til at Munro har fått Nobelprisen, så dette var trippelkryss for min del. Men boka? Jeg husker ikke hva den handler om, unntatt om Flo og Rosie og fattigdom i Canada. Sikkert ikke et godt tegn. Men jeg ga den fire stjerner på Goodreads i april, så den må jo ha noe for seg.T

FJERDE RUNDE – APRIL
Les ei bok som handler om eller tar utgangspunkt i en familie

I april (og helt til juni) leste jeg Beauty is a Wound av Eka Kurniawan (2002). Og skrev faktisk om den også!

FEMTE RUNDE – MAI
Les boka bak filmen

Her ble det Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Og den ble også skrevet om.

SJETTE RUNDE – JUNI & JULI
Les ei tjukk bok du lenge har utsatt å lese

Her var det nesten uendelig mange å ta av, men siden kriteriene skulle være utsatt, så valgte jeg en som har stått på hylla siden utgivelsesdatoen. Derfor falt valget på the Goldfinch av Donna Tartt (2013). Historien handler om en gutt som overlever et terrorangrep på et museum og tar med seg et berømt miniatyrbilde derifra. Jeg falt pladask for historien, men etter hvert syns jeg det gikk litt i stå. Men det er likevel en bok jeg vil anbefale.

SJUENDE RUNDE – AUGUST
– Les ei bok av en forfatter fra et ikkeeuropeisk land

Valget falt på the Vegetarian av Han Kang (2007), siden jeg ikke har lest noe fra Sør-Korea før. Boka åpner med en dame som nekter å spise kjøtt etter grusomme mareritt. Besettelsen utvikler seg, og vi følger menneskene rundt henne ned i galskapen. Fascinerende bok og sånn passe grotesk.

ÅTTENDE RUNDE – SEPTEMBER
– Les en oppfølger

Når jeg så igjennom målene, så var det to klare kandidater til denne; å fortsette i A Dance to the Music of Time av Anthony Powell eller Sherlock Holmes av Arthur Conan Doyle, alt etter humøret. Vel, i september så trengte jeg en opptur, så da ble det the Hound of the Baskervilles (1902). Den femte Sherlock, og kanskje den som er mest berømt. Og jammen fenget den! Kjenner at det er på tide å finne fram nummer seks snart.

NIENDE RUNDE – OKTOBER
– Les ei skandinavisk bok utgitt mellom 1960 og 2000

I oktober så ble det Haiene av Jens Bjørneboe (1972), ulest som jeg er i klassisk norsk litteratur. Og som jeg koste meg med voldelige sjømenn med haier sirklende rundt båten! Anbefales på det varmeste!

TIENDE RUNDE – NOVEMBER & DESEMBER
– Les ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur

Her falt valget på Pionolærerinnen av Elfriede Jelinek (1983). Erika er en pianolærer i slutten av 30-årene som deler seng med mora si, og det er vel ikke å stikke under en sko at de har en krevende relasjon. Livet hennes består av å lære bort piano, være hjemme hos mora og kikke på porno i Wiens lugubre strøk. Men alt blir forvandlet når en ung student viser interesse for den aldrende (i følge henne selv altså) lærerinnen. Boka var utrolig kjedelig i begynnelsen, men så ble den så grotesk at til og med jeg ble sjokkert. Vil jeg anbefale den? Njaaa.. spørs hvor kinky du liker det.

Konklusjonen er at bokhyllelesing 2018 var veldig givende – både Haiene og Rebecca har klatret inn på favorittlista. Nå venter jeg utålmodig på at Hedda skal publisere årets kategorier. Anbefaler deg å hive deg på!

post-ferie.

Jobbåret er allerede to uker gammelt, og ferien er allerede et vagt, men bra minne. Selv om det lesemessig har vært så som så (er fortsatt to bøker bak skjema). Det som reddet det fra å bli helt fadese, var Bookerprisen. Men la oss ta det i rekkefølge, i spedt litt reisetips.

529075

Jeg tok med meg ei bok på ferien (+ ipaden med kindleappen). Den heldige utvalgte ble Det feige hjertet av Javier Marías (1992). Grunnen til at det ble nettopp den var at jeg trengte å lese noe fra andre land enn de vanlige og den er på 1001-lista. Konklusjonen er at jeg burde ha valgt en annen bok. Og hadde jeg kunne min Shakespeare så hadde jeg nok gjort det, siden tittelen referer til Macbeth. Den har sikkert andre referanser også, men de tok jeg ikke. Uansett, boka handler om en mann, Ranz, som reflekterer over sitt eget ekteskap og farens mystiske fortid. Den har mange elementer som er bra, som når Ranz hjelper sin venninne å finne en partner – alt var ikke enklere før Tinder for å si det sånn og når endelig farens hemmeligheter blir avslørt. Men det er også for mye dautid i mellom de gode elementene for min del. Klarer ikke å se helt hva som er så nyskapende og god med denne at den fortjener en 1001-status. Men lest er lest.

To uker ble tilIMG_0813bragt i Denver, som er en av de byene som ligger høyest i USA og Colorado er kjent for Rocky Mountains, bryggerier og sin liberale narkotikalov. Det første jeg erfarte er at sjøsamegenene mine må være ganske sterke siden 1500 meter over havet ble for mye. Jeg klarte aldri å venne meg til høydemeterne, og det hjalp ikke med et par dager på 3500 moh i tilegg til de vanlige. Føltes som jeg konstant var fyllesyk og kondisen var elendig (men den er dog mye bedre nå, så har troa på høydetrening). Denver er virkelig en bilby, så det var vanskelig å danne seg et ordentlig bilde av byen, siden mye tid ble tilbragt i en Lyft mellom bryggerier. For er det noe Denver og Colorado kan, så er det å brygge øl. Tror vi klarte 10 bryggerier på 14 dager (kanskje ikke noe rart at man følte seg evig fyllesyk). Bildet er forøvrig fra et av favorittene, Epic Brewing. Jeg var innom kun en bokhandel, men det var også et av de beste konseptene jeg har sett; bokhandel og bar! Den heter selvsagt BookBar, og ligger i ei gate med andre kule barer og butikker. Anbefales! Selv om den var litt i det dyreste laget. Jeg plukket med meg There There av Tommy Orange og the Mars Room av Rachel Kushner. Den siste ble med meg hjem siden de nominerte til Booker-langlista ble publisert mens jeg var i Denver, og jeg ble jammen revet med i år også. Spesielt siden engasjamentet til Labben og de andre Bookerbabes er så stort!

Den første av årets Bookerbøker jeg ble f35687802erdig med var Snap av Belinda Bauer. At en ren krim blir nominert til Booker er uvanlig, så da er jo forventningene at dette jo være en bra krim! Dessverre er den under par for min del. Jeg tror det er meninga at den skal være så forutsigbar som den er, men da må jo spenningen komme fra noe annet, og det syns jeg ikke at det gjør. Uansett, den handler om familien til en dame som er drept, og fokuserer særlig på eldstemann. I tillegg foregår det ubehageligheter i nabolaget. Helt ok, men neppe Bookermateriale.

36373648Den andre ut var the Mars Room av Rachel Kushner. Hvis jeg skal beskrive denne, så vil jeg si at det er sånn som å se Orange Is the New Black. Og at serien er bedre. Jeg syns det ble for mange løse tråder og for mye hopping til at jeg likte det.

 

 

 

36047860Tredje boka var jeg heldigere med. Anna Burns har skrevet en veldig bra fortelling om konflikten i Nord-Irland. Milkman er et herlig portrett av en ung jente som blir stalket av en notorisk mann med samme kallenavn som romanen. Jeg var usikker i begynnelsen om denne var noe for meg; det gikk tregt og jeg klarte ikke å få noe oversikt siden omtrent ingen har navn, men blir kalt ting som third brother-in-law og second-oldest-friend (hjelper heller ikke at alle har hundre søsken). Men etterhvert så løste det seg, og fortellerstemmen er virkelig herlig. Anbefales!

 

h%qoZCeRRqa+2jAHxdXE4gI tillegg til Denver, så ble Toronto besøkt på min Amerikaferd. Mitt første møte med Amerika var nettopp Toronto for ganske så nøyaktig 10 år siden, og det ble et herlig gjensyn. Jeg gjorde ikke stort annet enn å vandre rundt, besøke bryggerier (ja, her kan de også brygge øl) og suge til meg storbyen. Utgangspunktet for hele turen var å få med seg the National i Toronto og det var en fantastisk konsert! Jeg tok meg også tid til litt bokhandling, fant en fin bokhandel uten air con, og der ble Jamaica Inn av Daphne du Maurier (sa jo det) og the Book of Illusions av Paul Auster med hjem. Hun bak kassa anbefalte en fin, men sliten bar med fantastisk bakgård som et bra lesested. At puben het the Cloak and Dagger var jo bare en bonus. (Husker dessverre ikke hva bokhandelen het, men den ligger et par innganger lengre ned i gata på samme side). Det eneste negative med Toronto var tordenværet som gjorde at jeg ble et helt døgn forsinka på hjemveien og måtte overnatte på et strømløst hotell. Men i etterkant er det jo sånne ting som gjør at man får en god historie å fortelle.

50618Og takket være tordenvær, så ble også flyet såpass forsinka i New York at jeg fikk lest ferdig the Book of Illusions (2002) før flyet tok av. Boka handler om en forfatter som mister hele familien i en flystyrt og som i sorgen finner et prosjekt som holder han i live. Prosjektet handler om å skrive om en ukjent filmregissør, som er antatt død. Men etter at boka er publisert får han mystiske henvendelser. Boka var underholdende, men jeg har nok lest litt for mange lignende bøker til å la meg sjarmere helt. Og slutten var helt forutsigbar.

 

Post-ferie innlegg done! I tillegg til Bookermania, så leser jeg også August Is a Wicked Month av Edna O’Brien, for å balansere det nye med litt klassisk. Skal prøve å oppdatere bloggen litt jevnligere. Og få lest noe norsk 2018. Gleder meg til Stavanger om ei måned!

ny favoritt!

… skulle være overskriften på et innlegg som jeg skulle publisere tidlig i januar. Det skulle handle om Øst for Eden (John Steinbeck, 1952), somer den beste boka jeg har lest på lenge, ja, kanskje til og med noensinne. Men jeg strevde med ordene og plutselig hadde det gått et halvt år. Kanskje det er umulig å beskrive Øst for Eden? Kort fortalt handler den om to familier, Hamilton og Trask i Salinas og foregår over flere generasjoner. Bakpå står det at de presterer å etterligne både Adam og Eva pluss Kain og Abel. Cathy er den ondeste/beste karakteren jeg har møtt – herregud for et kvinnfolk! Jeg vet at dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger siden jeg tviler på at man får med seg alle nyansene den ene gangen. Men tviler på at det blir den første boka jeg leser hvert år.

Siden januar har jeg lest mye, men ikke nok til at jeg er ajour med Goodreads målet mitt med 50 bøker. Er fortsatt to bak skjema. Heldigvis er det forsatt nesten ei måned igjen av sommerferien, og akkurat nå leser jeg Stillitsen av Donna Tartt (2013) for harde livet for å bli ferdig med den før flyet går til Denver på tirsdag. Ikke at det er noe vanskelig, siden boka er høyst drivende. Vedder også på at jeg kommer til å grine på et eller annet tidspunkt. Den feier seg også inn i rekken av bøker lest i sommer som handler om staselige eiendommer og rare familier.

Det be24826361gynte med at jeg leste Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan (2002). Historien begynner med en prostituert som står opp fra grava. Hun har levd et innholdsrikt liv, blant annet startet hennes karriere som gledespike for japanske soldater under den andre verdenskrig. Romanen inneholder mye og var særdeles underholdende. Men jeg tror jeg gjorde den store feilen og leste de siste to hundre sidene i et jafs, noe som gjorde at jeg ble lei og utålmodig. Boka hadde nok fortjent noe bedre konsentrasjon enn det jeg hadde å gi.

12873

Den andre boka som virkelig tok meg med storm dette året er Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Den atmosfæren som grep tak i meg fra første setning er vanskelig å beskrive, men jeg levde meg virkelig inn i historien. Jeg ble også overrasket over hvor uventet handlingen ble, jeg hadde forventet meg litt gufs. Men at det skulle bli en kriminalroman var uventet. Jeg skal få somlet meg til å se filmversjonen av Hitchcock før eller senere. Dette er en bok jeg skulle ønske jeg leste i min ungdomstid, men heldigvis var det aldri for sent. Anbefales på det varmeste!

18045891

Tredje boka i staselige eiendommer og rare familier var Åpne sår av Gillian Flynn (2006). Den handler om en journalist som må tilbake til hjembyen for å skrive om mord på to småjenter. Temmelig makaber bok, men hjelp så det gikk unna. Likte denne mye bedre enn Gone Girl, selv om den er lite realistisk. En miniserie er tilgjengelig på HBO Nordic – jeg skal se den når høstmørket setter inn.

 

 

Ellers bør Molde/Amerika-kvartetten til Edvard Hoem få hederlig omtale. De gikk ned på strak arm. Jeg har også klart å få en sakprosa under beltet, nemlig Min europeiske familie av Karin Bojs (2015). Interessant hvis du er interessert i slektsforskning, historie og arkeologi. Jeg leste den mens jeg ventet på DNA-resultatet og den hjalp veldig til å få plass hvor man stammer fra (som heldigvis ikke var særlig overraskende).  Er også overrasket hvor lite nytt jeg har lest – fikk nok en real overdose i fjor med hele Bookerlista og litt vel mange norske. Jeg har faktisk bare lest en 2018bok, og det var Macbeth av Nesbø. Vi får se hva Booker kommer opp med i år, er litt avventende, men det er jo umulig å ikke ble engasjert når man leser det Labben skriver. Jeg kommer garantert til å kjøpe noen bøker på min Amerikareise, så vi får se hva som får bli med i kofferten hjem (jeg gjetter noe nytt og noe Daphne du Maurier).

 

man booker 2017, del to.

Jeg har gjort det utrolige umulige! I år har jeg lest hele langlista til Man Booker. Jeg har som regel endt opp med å kjøpe hele langlista de siste årene, men dette er første gangen jeg faktisk leser hele også. Spoiler alert: vinneren var den boka jeg likte minst.

4 3 2 1 av Paul Auster (2017)

 Denne giganten av en bok var helt fantastisk helt til det siste kapitlet, som bare ødela hele boka for meg. Hvorfor?! Fergusons fire alternative liv, litt etter litt. Vanskelig å holde styr på, men heldigvis er Auster flink med å minne leserne på hvilken Ferguson det er snakk om. Fengende og alle fire livene er like troverdige. Og jeg fikk lyst til å dykke ned i Austers forfatterskap, noe som er bra siden han har en del bøker på 1001-lista. Anbefales! (Men lukk boka før det siste kapitlet).

Autumn av Ali Smith (2016)

 Så dette er visst den første Brexit-romanen. Heldigvis er den mer enn det. Den handler om Elizabeth og Arthur som er naboer og gode venner selv om det er rundt sytti år mellom dem. Litt etter litt får vi historien om vennskapet og livet til Arthur. Jeg lo høyt når Elizabeth prøver å skaffe seg nytt pass, det er liksom den moderne verden i et nøtteskall. Språket er nydelig og stillferdig, lik handlinga. Dette er min første Ali S., og jeg er glad jeg har et par bøker til av henne. Og så gleder jeg meg til fortsettelsen på årskavalkaden hennes.

Solar Bones av Mike McCormack (2016)

Boka inneholder kun en setning, men er på 265 sider. Rett og slett imponerende! Og vanskelig å ikke miste tråden. Hvis jeg skal oppsummere setningen, så vil jeg si at den handler om det moderne Irland. Fortelleren er en familiemann som bekymrer seg over sin syke kone, sin sønn i Australia og dattera som sjokkerte han ved å stille ut bilder malt med eget blod. Og så er det jobben da. Jeg sverger at den er mer spennende enn den høres ut. Men vanskelig, så her må alle hjerneceller og leseteknikker tas i bruk.

Lincoln in the Bardo av George Saunders (2017)

Vinneren av Man Booker 2017. Og den jeg likte minst. Den handler om Willie, sønnen til Abraham Lincoln som befinner seg i bardoet, som visstnok er tibetansk for stedet mellom døden og det neste livet/himmelen/whatever. Historien har altfor mange fortellerstemmer, og jeg slet skikkelig med å holde styr på hvem som var hvem og handlingen. Mulig at å dra denne rundt Washington DC ikke hjalp (selv om det burde, siden det er der handlingen foregår), tror boka hadde passet bedre på nattbordet enn på ulike kafebord.

 Elmet av Fiona Mozley (2017)

Favoritten! Daniel bor sammen med faren og sin eldre søster, Cathy, utenfor allfarvei i Elmet. De har tatt over eiendommen hvor mora deres bodde, noe som er ulovlig i følge grunneieren. Sånt blir det selvsagt bråk av. Boka er en tidløs typisk den lille mot den store i samfunnet, og man bare vet at noe fælt kommer til å skje. Hvis jeg skal trekke den på noe, så er det disse nåtidbeskrivelsene som man ikke skjønner mye av før man har kommet til slutten. Og Cathy er tøffere enn Katniss for å si det sånn. Leslesles!

Reservoir 13 av Jon McGregor (2017)

 Ei tenåringsjente som er på ferie forsvinner i et lite lokalsamfunn. Hvor har hun blitt av? I årene som følger går tankene til innbyggerne stadig tilbake til jenta og familien hennes, samtidig som livet går videre. Det er en stillferdig roman om det daglige livet på den britiske landsbygda; oppturer og nedturer, kjærlighet og skilsmisse, fødsler og død. Jeg likte den veldig godt, men det gikk veldig tregt. Det var sikkert meg, og ikke boka.

Exit West av Mohsin Hamid (2017)

Denne var jeg mest skeptisk til, siden så mange andre leste den og fant den ikke verdig. Heldigvis valgte jeg å lese den lell. Historien er lagt til en nær framtid, hvor det bryter ut krig i et land og Nadia og Saeed innleder et kjærlighetsforhold. De velger å flykte ved hjelp av å bruke magiske dører som leder fra et rom til et annet en eller annen plass i verden. Historien om Nadia og Saeed er veldig troverdig, og jeg koste meg på reisen deres, selv om det var lite gull og grønne skoger. Og jeg skulle ønske det fantes magiske dører, bare ikke i min egen leilighet. Nok et nytt møte med en forfatter, selv om jeg har flere av bøkene hans på hylla.

Swing Time av Zadie Smith (2016)

Vennskapsroman. To jenter vokser opp i et smårøft nabolag i London, og de driver begge med ballett. Årene går, og vennskapet famler. Den ene, Tracey, fortsetter med dans, mens den andre, fortelleren, får seg jobb hos en superstjerne som hun digget i ungdomstida. Det er mye som skjer i romanen, og den var alltid i bakhodet når jeg ikke leste. Mest fråtset jeg vel i kjendisskandalen og at handlinga var lagt til flere steder.

Konklusjonen etter årets Bookerlesing, må bli at det har vært mye leseglede! Heldigvis. Gleder meg faktisk allerede til neste år. Resten av året skal brukes til å lese alt annet enn 2017-bøker og amerikanere (selv om både Eugenides og Egan frister veldig). Unntaket er muligens noen flere norske 2017, men jeg kjenner at jeg har blitt mettet på det også (innlegg kommer snart). Fokuset bør være på klassikere fra ikke-engelskspråklige land i et desperat attempt to tip the scales og nå flere lesemål for 2017.

of whales and men.

the North Water by Ian McGuire (2016)
 Behold the man is the opening sentence, and that we really must do. The man in question, Drax, is a brute, a lover of rum and young boys. He is about to ship out with a whale boat named the Volunteer. The year is 1857, and the traditional whale ships are met with hard competitions from the steamers. The captain on the ship is deemed unlucky as he has lost ships and men before, so the atmosphere aboard the ship is nervous.

There is another man we must observe, Patrick Sumner, who has signed up to be the ship’s doctor. He has come back from India where he witnessed the siege of Delhi and the horrors of war. And because of that he is not able to sleep and function without laudanum. But as the ship’s doctor he will witness things equally as bad or even worse; venereal diseases, clubbing of baby seals, conspiracies, frost bites, rape and even murders. One thing that is for certain is that both the ship and its crew are beyond hope.

When I read the book’s description, I knew that this would be right up my alley and I’m glad it didn’t disappoint. Although it is dark, violent and gory, sometimes bordering the grotesque, I loved every word of the book. The language is crucial in order to make such a wild tale work, and it flows perfectly while being entertaining and salty. The only fault I see is that it was simply too short, I wish the author would give more details of the returns at the end.

I have a sneaking feeling that the North Water might end up as one of my 2016-favourites.

january – march.

I have read 21 books so far this year. And only written about 2. I wanted to write about more, but I have never gotten around to it because life is simply too much everything right now (and that is why I’m reading so much – escaping reality).

So. I’m just going to list them (except the recent Norwegian ones, they will get a post of their own).

6. Disgrace by J.M Coetzee (1999): Race and rape. Bleak. It is still on my mind. Won the Man Booker Prize, is on the 1001 books list and Coetzee has a Nobel prize. Read for Line’s 1001 books challenge: books by a Nobel prize winner.

7. House of Leaves by Mark Danielewski (2000): Scary, but too much academic writing and nonsense. Disappointing in the end. 1001 books.

8-16. Harry Hole book 2-10 by Jo Nesbø (1998-2013): I developed a love/hate relationship to Harry Hole and the books. Too many similar plots. But at least Harry Hole has a great taste in music.

18. the Radetzky March by Joseph Roth (1932): The downfall of a family and the Austrian-Hungarian empire. Read it with a smile on my face and also learnt a lot of history. Read for Hedda’s off the shelf challenge: books written in German.

20. the Adventures of Sherlock Holmes by Sir Arthur Conan Doyle (1892): Sherlock Holmes #3. Short stories. Entertaining, but some were too predictable. Read for Line’s 1001 books challenge: crime and mystery

21. the Black Echo by Michael Connelly (1992): Harry Bosch #1. I watched the Bosch series and fell in love. The book was tougher to get through, probably because I overdosed on police corruption reading the Harry Hole books. Ingalill says it will get better. Started on #2.

Clean slate. I’m enjoying Wolf Hall by Hilary Mantel tremendously, all I want to do is read about the Tudors all day long. Luckily I have Bring Up the Bodies to look forward to.

I also set up an instagram account and it is more up to date than this blog. 

Berlin, Berlin!

Goodbye to Berlin by Christopher Isherwood (1939)

“I am a camera with its shutter open, quite passive, recording, not thinking. Recording the man shaving at the window opposite and the woman in the kimono washing her hair. Some day, all this will
have to be developed, carefully printed, fixed.”
Christopher moves to Berlin where he spends his time giving English lessons, writing and having a jolly good time. But this is Berlin in the early 1930s and behind the decadence lurks Nazism and violence and Christopher decides to leave the city in 1933.

Through his years in Berlin he meets a lot of interesting characters. My favourite is Sally Bowles, an English cabaret dancer who loves men and money. I think the reason why I love Sally is her complexity, she is both fun and depressed. There are other important and fascinating characters as well, and many of them Jewish or gay. And that is why this book is so sad. The last chapter made me cry because we now know what happened. It is also the reason why this book is important.

Isherwood simply amazed me with this book, in fact I read in just a few hours on a train between Oslo and Trondheim back in February (I’m superslow at logging my books this year). Now I’m eager to read the rest of his works. I already bought Mr Norris Changes Trains when visiting fantastic Berlin during Easter and his autobiography Christopher and His Kind is very high on my wish list.

trust me, I’m telling you stories.

the Passion by Jeanette Winterson (1987)
 Henri is the man who prepares chickens for Napoleon. And because of that he gets to see the battlefields of Europe, all the way to Moscow. Meanwhile, in Venice, a web-footed girl named Villanelle works at a casino. At work she cross dresses to flirt with the customers and she falls in love with a married woman. Years later, Henri and Villanelle meet on the outskirts of a burning Moscow and they decide to desert together, making their way to Venice where Henri has to find Villanelle’s heart.

I’m amazed by the fact that this book is a mere 180 pages long, but has so many stories within the story. I loved the setting, and if I could time travel, Venice would be one of the places I’d visit (but not now, as it is a tourist trap). I also learnt more about Napoleon. All in all, it’s a great read and that was a pleasant surprise as I didn’t enjoy Orange is the Only Fruit when I read it years ago.

(Why is it always so hard to write a lot about the books you have come to love?)

This was my choice for Hedda’s off-the-shelf 2016 reading challenge; a book with a red cover. I’m months behind in blogging.

all the lonely people, where do they all belong?

Keep the Aspidistra Flying by George Orwell (1936)
 “Their combined ages were two hundred and sixty-three years. None of them had ever been out of England, fought in a war, been in prison, ridden a horse, travelled in an aeroplane, got married, or given birth to a child. There seemed no reason why they should not continue in the same style until they died. Year in, year out, nothing ever happened in the Comstock family.” 
 Gordon hates money so much that he left his good job and started working for a small book shop. At night he writes poetry while glaring at the hated aspidistra on his shelf in his rented room. And always thinking about money and the fact that he is too poor to do anything.

So goes his life, until one day when he receives a letter and a cheque for 10 pounds from an American magazine that will publish one of his poems. He is going to give half of it to his sister who has always given him a hand, but first he is finally going to invite his girlfriend and a friend out to dinner. But the perfect night turns into a drunken stupor that ends in jail.

Orwell is a master in portraying the life on the dirty, poor streets of London. And as in all of his novels, the political aspect is close to the surface. Although Gordon is a miserable character, Orwell writes with an excellent sense of humour, and it is hard to feel sorry for  Gordon as he can only blame himself for his position. After all, the war against money is a battle that he is doomed to lose. The way the book ends is another plus, although I predicted it.

This was the remaining Orwell novel on my shelf, and that is a little sad. But he has written some very interesting non-fiction books, so I have something to look forward to. If you have only read Animal Farm and 1984, I highly recommend his other works.

Folkens! Lines 1001 bøker lesesirkel har gjenoppstått fra de døde. I januar leser vi en bok vi har lenge hatt lyst til å lese. I februar er det en 1001 bok fra en nobelprisforfatter som står for tur. Sleng deg på!