post-ferie.

Jobbåret er allerede to uker gammelt, og ferien er allerede et vagt, men bra minne. Selv om det lesemessig har vært så som så (er fortsatt to bøker bak skjema). Det som reddet det fra å bli helt fadese, var Bookerprisen. Men la oss ta det i rekkefølge, i spedt litt reisetips.

529075

Jeg tok med meg ei bok på ferien (+ ipaden med kindleappen). Den heldige utvalgte ble Det feige hjertet av Javier Marías (1992). Grunnen til at det ble nettopp den var at jeg trengte å lese noe fra andre land enn de vanlige og den er på 1001-lista. Konklusjonen er at jeg burde ha valgt en annen bok. Og hadde jeg kunne min Shakespeare så hadde jeg nok gjort det, siden tittelen referer til Macbeth. Den har sikkert andre referanser også, men de tok jeg ikke. Uansett, boka handler om en mann, Ranz, som reflekterer over sitt eget ekteskap og farens mystiske fortid. Den har mange elementer som er bra, som når Ranz hjelper sin venninne å finne en partner – alt var ikke enklere før Tinder for å si det sånn og når endelig farens hemmeligheter blir avslørt. Men det er også for mye dautid i mellom de gode elementene for min del. Klarer ikke å se helt hva som er så nyskapende og god med denne at den fortjener en 1001-status. Men lest er lest.

To uker ble tilIMG_0813bragt i Denver, som er en av de byene som ligger høyest i USA og Colorado er kjent for Rocky Mountains, bryggerier og sin liberale narkotikalov. Det første jeg erfarte er at sjøsamegenene mine må være ganske sterke siden 1500 meter over havet ble for mye. Jeg klarte aldri å venne meg til høydemeterne, og det hjalp ikke med et par dager på 3500 moh i tilegg til de vanlige. Føltes som jeg konstant var fyllesyk og kondisen var elendig (men den er dog mye bedre nå, så har troa på høydetrening). Denver er virkelig en bilby, så det var vanskelig å danne seg et ordentlig bilde av byen, siden mye tid ble tilbragt i en Lyft mellom bryggerier. For er det noe Denver og Colorado kan, så er det å brygge øl. Tror vi klarte 10 bryggerier på 14 dager (kanskje ikke noe rart at man følte seg evig fyllesyk). Bildet er forøvrig fra et av favorittene, Epic Brewing. Jeg var innom kun en bokhandel, men det var også et av de beste konseptene jeg har sett; bokhandel og bar! Den heter selvsagt BookBar, og ligger i ei gate med andre kule barer og butikker. Anbefales! Selv om den var litt i det dyreste laget. Jeg plukket med meg There There av Tommy Orange og the Mars Room av Rachel Kushner. Den siste ble med meg hjem siden de nominerte til Booker-langlista ble publisert mens jeg var i Denver, og jeg ble jammen revet med i år også. Spesielt siden engasjamentet til Labben og de andre Bookerbabes er så stort!

Den første av årets Bookerbøker jeg ble f35687802erdig med var Snap av Belinda Bauer. At en ren krim blir nominert til Booker er uvanlig, så da er jo forventningene at dette jo være en bra krim! Dessverre er den under par for min del. Jeg tror det er meninga at den skal være så forutsigbar som den er, men da må jo spenningen komme fra noe annet, og det syns jeg ikke at det gjør. Uansett, den handler om familien til en dame som er drept, og fokuserer særlig på eldstemann. I tillegg foregår det ubehageligheter i nabolaget. Helt ok, men neppe Bookermateriale.

36373648Den andre ut var the Mars Room av Rachel Kushner. Hvis jeg skal beskrive denne, så vil jeg si at det er sånn som å se Orange Is the New Black. Og at serien er bedre. Jeg syns det ble for mange løse tråder og for mye hopping til at jeg likte det.

 

 

 

36047860Tredje boka var jeg heldigere med. Anna Burns har skrevet en veldig bra fortelling om konflikten i Nord-Irland. Milkman er et herlig portrett av en ung jente som blir stalket av en notorisk mann med samme kallenavn som romanen. Jeg var usikker i begynnelsen om denne var noe for meg; det gikk tregt og jeg klarte ikke å få noe oversikt siden omtrent ingen har navn, men blir kalt ting som third brother-in-law og second-oldest-friend (hjelper heller ikke at alle har hundre søsken). Men etterhvert så løste det seg, og fortellerstemmen er virkelig herlig. Anbefales!

 

h%qoZCeRRqa+2jAHxdXE4gI tillegg til Denver, så ble Toronto besøkt på min Amerikaferd. Mitt første møte med Amerika var nettopp Toronto for ganske så nøyaktig 10 år siden, og det ble et herlig gjensyn. Jeg gjorde ikke stort annet enn å vandre rundt, besøke bryggerier (ja, her kan de også brygge øl) og suge til meg storbyen. Utgangspunktet for hele turen var å få med seg the National i Toronto og det var en fantastisk konsert! Jeg tok meg også tid til litt bokhandling, fant en fin bokhandel uten air con, og der ble Jamaica Inn av Daphne du Maurier (sa jo det) og the Book of Illusions av Paul Auster med hjem. Hun bak kassa anbefalte en fin, men sliten bar med fantastisk bakgård som et bra lesested. At puben het the Cloak and Dagger var jo bare en bonus. (Husker dessverre ikke hva bokhandelen het, men den ligger et par innganger lengre ned i gata på samme side). Det eneste negative med Toronto var tordenværet som gjorde at jeg ble et helt døgn forsinka på hjemveien og måtte overnatte på et strømløst hotell. Men i etterkant er det jo sånne ting som gjør at man får en god historie å fortelle.

50618Og takket være tordenvær, så ble også flyet såpass forsinka i New York at jeg fikk lest ferdig the Book of Illusions (2002) før flyet tok av. Boka handler om en forfatter som mister hele familien i en flystyrt og som i sorgen finner et prosjekt som holder han i live. Prosjektet handler om å skrive om en ukjent filmregissør, som er antatt død. Men etter at boka er publisert får han mystiske henvendelser. Boka var underholdende, men jeg har nok lest litt for mange lignende bøker til å la meg sjarmere helt. Og slutten var helt forutsigbar.

 

Post-ferie innlegg done! I tillegg til Bookermania, så leser jeg også August Is a Wicked Month av Edna O’Brien, for å balansere det nye med litt klassisk. Skal prøve å oppdatere bloggen litt jevnligere. Og få lest noe norsk 2018. Gleder meg til Stavanger om ei måned!

fifty.

the Club Dumas by Arturo Pérez-Reverte (1996)
“Films are for everyone, collective, generous, with children cheering when the cavalry arrives. And they’re even better on TV: two can watch and comment. But your books are selfish. Solitary. Some of them can’t even be read, they fall to bits if you open them. A person who’s interested only in books doesn’t need other people, and that frightens me” 
 Corso is an agent who finds rare books for others and he isn’t afraid to cross the line in order to satisfy his customers. But this time he has two hard cases; he has to find out if a piece of a manuscript is a part of the original The Three Musketeers by Dumas and find the original occult book called The Book of Nine Doors of the Kingdom of Shadows. But the cases are more complicated, mainly because he is nearly killed by a man who looks like the crook in the Three Musketeers. And then there is the young girl who protects him and says she is the devil. Are the two cases connected?
This book had all the ingredients to be a book after my tastes. But having all the correct ingredients is useless when you cannot follow the recipe. My biggest beefs are the language and the horrible editing. It might have been the cheap Kindle version, but almost all sentences lacked punctuation and even some words seemed to be missing. And although it has a great, yet very predictable, plot, the writing style ruined it. How can you make something exciting so boring?
I’m surprised that it has survived four editions of 1001 Books You Must Read Before You Die, but I suspect it is only because it mentions other books and authors in such academic ways. If you plan to read the Three Musketeers you definitely need to do that before reading this one as it is full of spoilers. 
One good thing: Some noteworthy quotes about books and reading. And a lot of other people seem to love it, but it wasn’t for me.   

ps: the film version is called the Ninth Gate and is starring Johnny Depp and I have higher hopes for it than the book.

five.


Pandora in the Congo by Albert Sánchez Piñol (2005)


“This story began with three funerals and ended with one broken heart.”

Thomas Thomson is a young man hired to write the story of a man jailed for murdering two Brits in the Congo. The tale the prisoner, Garvey, tells is fantastic and Thomas has no problems believing every word of the story and the man’s innocence. Garvey explains how he happened to go to the Congo with the two sons of aristocrats, the way they treated their bearers and captured new ones, how they found the mine and how one day a tall weird white man came from the depths of the mine and then trouble began.

“My grandfather knew what he was talking about. The white men always do the same thing. First, missionaries arrive and threaten hell. Then, the merchants come and steal everything. Then, the soldiers. They’re all bad, but the new arrivals are always worse than the ones before them. First came Mr Tecton, who wanted us to believe in his God. Today the merchants appeared. And soon the soldiers will come up. I don’t want to be here when they arrive.”

The link between the prequel Cold Skin must be humanoid monsters living in remote parts of our world, but there is no direct link between the books, they are set in different places and even time.

It took a lot longer to get in to this book because it focuses a lot more on the writer and his present-time and not just on the story. I didn’t realise the importance of this before the very end, which is why this book is so brilliant. It is less thrilling, but the story is definitely much better than the prequel. I’m really looking forward to the last book in the trilogy which hasn’t been published yet.

four.

Cold Skin by Albert Sánchez Piñol (2002)


“We are never far from those we hate. For this very reason, we shall never be truly close to those we love. An appalling fact, I knew it well enough when I embarked. But some truths deserve our attention; others are best left alone”

A young man has taken up a post as the sole weather observer on a remote island close to Antarctica. When the ship arrives on the island, they can’t find the man’s predecessor, but find a lunatic man, Gruner, in the light house, the other building on the small island. The young man is looking forward to a year in solitude. But then the night falls on the first day and the reptile-like humanoid monsters arrive from the sea and the survival instinct takes over.

The young nameless man (I can’t decide if he is a hero or not) quickly realises that he won’t survive outside the lighthouse, and after a lot of struggle, Gruner finally lets him in and they coexist with little talk and the nightly struggle against the monsters. Gruner also holds one female monster as a slave, even having sex with it. The monsters are erratic in their attacks, but they seem to multiply in numbers each night.

The story is very gloomy, the only hope they have is to survive until the boat returns in a year, but they are running out of bullets and the monsters are getting cleverer and cleverer. And the men are getting more insane by the day.

But the book is really exciting, I read the 230 pages in a few hours because there is no boring moment in the book and I just had to know if they survived. I have already started on the sequel, Pandora in the Congo, and is really curious about what the link between the books is.

“February 25
They have finally appeared, and in great numbers. Our daily ration of ammunition is six bullets and we were forced to fire eight.”