den norske bokhøsten, del en.

Endelig har jeg knekt hvordan-lese-masse-koden! Les på norsk. Det tar jo bare et par timer å komme igjennom ei norsk bok i motsetning til de på engelsk. (Og det er nettopp grunnen til at jeg leser mest på engelsk – jeg liker å dvele med bøker. )Det bør jo gå som en lek å lese mange norske 2015 bøker sånn at jeg har noen å nominere til bokbloggprisen i januar. Så langt har jeg ikke kommet over noen bøker som har skapt ellevill begeistring, men høsten er enda ung. Her er de fem første norske bøkene jeg har lest i høst.

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue (2014)
Tags: young adult fiction, it’s the end of the world as we know it, family and self,



En mystisk pandemi sprer om seg. De som er smittet blir nærmest ustoppelige drapsmaskiner som får det moderne samfunnet til å kollapse. Brage og vennene hans følger utviklingen på nettet mens pandemien nærmer seg Norge. Foreldrene legger en plan om hva de skal gjøre hvis den kommer hit. Og hit kommer den så absolutt. Kommer familien seg unna?

Et utdrag fra boka er den første i årets txt-samling for ungdomsskolen. Etter å ha lest utdraget så visste jeg at jeg bare måtte lese boka, og det var gjort på to timer en fredagskveld. Kjempespennende! Selvsagt er det noen ting man kan plukke på, men det legger man ikke så mye merke til når man har hjertet i halsen og håper på det beste. Og selvsagt slutter den på det mest spennende, så da er det bare å vente på oppfølgeren.

Bienes historie av Maja Lunde (2015)
 Tags: it’s the end of the world as we know it, family and self, historical novels, state of the nation,

Vi følger tre historier parallelt; William i England 1852, George i USA 2007 og Tao i framtidsKina. William er en mislykket og miserabel biolog som plutselig interesser seg for bikuber. George er en småskalabirøkter som drømmer stort. Tao lever i en framtid hvor biene er forsvunnet og hvor menneskene må pollinere for å skaffe mat.

Jeg hadde hørt mye bra om boka før jeg leste den og jeg kjente at jeg ble skuffet. Det som var best var utvilsomt historien om Tao, og det hadde kanskje vært nok å fokusert på hennes historie og en framtid uten bier. Historiene om William og George blir platte i sammenligning. Særlig manglet det nok beskrivelser til at man følte at man var i England i 1852 og USA i 2007. Også var det de språklige virkemidlene som slo helt feil til i min hjerne; hvorfor skulle historien om George skrives i a-endelser? For å få fram at han var en enkel bonde? Det ble etterhvert et irritasjonsmoment. Helt til slutt: litt for mange løse tråder som blir nøstet sammen litt for enkelt mot slutten.

Mannen som gikk gjennom lydmuren av Arne Svingen (2015)
Tags: sex, drugs and rock’n’roll, family and self,

 Birger er en mann som elsker musikk og lever på ferdigpizza og øl. Hans største problem er hans nabo, Løding, som stadig banker på for å klage på at han spiller musikk altfor høyt. Det er inntil hans ukjente tenåringssønn banker på døra.

Underholdende bok men det er litt vel mye fokus på musikk. Jeg var fullstendig med, og kjente meg igjen i nabokonflikten (men jeg er Løding, og naboen har ikke noe som ligner bra musikksmak). Men dessverre så blir det på et punkt for urealistisk (roadtrippen), og da ramler jeg av lasset. Kanskje det hadde vært nok med bare en ukjent tenåringssønn?

Det er mitt hav av Caroline Kaspara Palonen (2015)
Tags: family and self 

Beatrice er nordfra, men studerer i en by sørpå hvor hun skriver en oppgave om et maleri. En dag blir hun med ei venninne som støttekontakt da hun skal møte en hun har møtt på det skumle internettet. Venninnen er ikke interessert, men det er Beatrice. Flere år senere så har hun og gutten hun møtte, Viggo, flyttet tilbake til hjemstedet hennes.

Jeg likte den delen om studentlivet, men så begynte jeg å miste interessen i takt med at Beatrice mister fatningen. Boka er utvilsomt vakkert skrevet, så jeg vet ikke helt hva det var som gjorde at jeg mistet interessen. Er det fordi at jeg har lest for mange lignende bøker? Eller er det mangelen på et tydelig plott som driver romanen framover? Det er uansett veldig synd siden Palonen er en jeg har hørt mange lovord om og som jeg trodde jeg virkelig ville like.

Norsk sokkel av Heidi Linde (2015)
Tags: family and self, state of the nation

HverdagsNorge med sine store og små utfordringer portrettert gjennom en utvidet familie med utdrag fra norsk lov som introduksjon til hvert kapittel.

Denne er den norske boka som har imponert mest så langt i høst. Den er engasjerende og jeg lurer fryktelig på hvordan det går med familien. Det eneste jeg savner er en familiefest hvor alle deltar, tror det hadde blitt den perfekte slutten. Det er en skam å si at jeg kjøpte Nu jävlar! og Agnes i senga til meg selv i 30årsgave og har fortsatt ikke fått lest dem. Kanskje snart?  

norsk på norsk.

(A summary of the Norwegians books I have read this autumn. You better hope Grimnes and Haavardsholm will be translated into a language you know, or learn Norwegian, because you’re missing out.)

Jeg, i likhet med de fleste norske bokbloggere spurtleser norsk 2014 litteratur på tampen av året for å nominere til Bokbloggerprisen. Og takket være fantastiske eBokBib, så har jeg hivd meg på. Det er heftige diskusjoner rundt omkring om hva som er lesverdig og ulesbart. Mine to absolutte anbefalinger er Skåden og Haavardsholm.

42. Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes (2014)
  Tags: young adult fiction, family and self, supernatural

 Lise har skrevet en engasjerende ungdomsbok om Minja som har Pippikrefter og våkner opp en dag på slutten av sommerferien full av blåmerker og husker ingenting. Bestevennen Josef er sporløst borte, og da hun begynner å sette brikkene sammen, så oppdager hun at hun har vært på jakt etter sin ukjente bestemor. Jakten fører henne til ei liten bygd hvor bestemora er avvisende, folk merkelige, men i det minste så er det iallefall en kjekk gutt der. Bygda har mange hemmeligheter, og snart blir Minja trukket ned i mørket.

 Perfekt ungdomsbok, men for meg ble det litt for forutsigbart siden jeg fort skjønte mye av tegninga (men så er jeg heller ikke i rett målgruppe). Men masse pluss for at historien er spennende, traff rett i hjerterota og at den inneholder så mye fra eventyrverden. Hvis denne finner veien til skolebiblioteket, så skal jeg pushe den på ungdommene. Håper Lise fortsatter å skrive! (Og nei, jeg gidder ikke å bruke inhabilkortet selv om jeg har fått minst to klemmer av Lise.)

44. Forvandlinger: Fabler: Fabler av Aage Storm Borchgrevink (2014)
Tags: not impressed,  supernatural, family and self, sex drugs and rock’n’roll
Her er en bok full av moderne fabler om det norske folk. Det åpner med at Kongen har fått hale og horn, og må flytte opp på loftet i Slottet og fortsetter med partifyll, ungdomsfyll, utroskap og vold. Fablene er godt skrevet, og jeg lar meg lett rive med. Den beste er uten tvil den siste. MEN, så: det forbanna etterordet. Når det plutselig går fra fabler til virkelighet og den forferdelige dagen i juli 2011. Mitt store spørsmål er selvsagt hvorfor. Hvorfor måtte disse fablene knyttes opp til terroristen? Det var ingenting som sa meg at det var dette det handlet om når jeg leste dem, og selv om det var mye som var realistisk, så var det altfor mye urealistisk til at jeg tolket fablene som troverdig. Kunne ikke fiksjon bare være fiksjon, og essayet vært gitt ut for seg selv? Da hadde denne boka falt mye bedre i smak hos meg.

45. Til Nuuk av Espen Haavardsholm  (2014)
 Tags: books about the arctic, books you should read, family and self, war and travel

Espen Hå skal til København på besøk til sin barndomsvenn Klaus og familien hans. På toget støter han på en annen bekjent fra barndommen som gjør Københavnsbesøket meget ubehagelig. Det hjelper heller ikke at Klaus er lagt inn på psykiatrisk avdeling og hans kone, Sara, vil at Espen skal finne ut hvorfor. Sara er inuitt og ekteparets tvillinger er musikere som skal til Nuuk for å holde konsert. Mens Espen er i København så møter han mange kjente, funderer over livet og litteratur og leser seg opp om Grønland.

Jeg ble sugd rett inn i historien og det ble en fantastisk leseopplevelse. Boka virker veldig selvbiografisk og reflekterende uten at det gjør noe. Skildringene er så fine at jeg fikk lyst til å sykle rundt i København.. Vendepunktet i historien er både dramatisk og hjerteskjærende, og boka har så mange høydepunkt at det er vanskelig å velge et. Masse pluss for at den er full av kunnskap, særlig om Grønland. Den minner meg på at det er på høy tid å lese Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine og En Afrikaner på Grønland av Tété-Michel Kpomassie, og ikke minst å reise til Grønland. Boka seiler opp som en av favorittene på nominasjonslista mi. Anbefales!

Så to gode og en ikke fullt så god. Får se hvor mange flere jeg rekker før fristen, har mange på lista over bøker jeg vil sjekke ut. Apropos det; hvorfor kan ikke eBokBib ha en vil-lese-liste funksjon? Altfor mange bøker å huske på, og jeg er for lat til å notere de ned. 

(Kjenner at det er lenge siden jeg har skrevet langt og saklig på norsk, sikkert fullt av skriveleifer).

five.

the Birds by Tarjei Vesaas (1957)
 Mattis is the village idiot, and he knows he is different from every one else in the small village where he and his sister, Hege, live. They are in their 40s, and poor as Hege makes a living sewing clothes, while Mattis is unable to work more than a day because of his thoughts. Then Hege suggests that Mattis should become the boatman on the lake just to get him out of the house, and one day he actually gets a passenger in his small boat. The passenger is looking for a place to stay, so Mattis invites him to stay with them, and this changes things around the house.

So Vesaas is one of those authors I have been putting off reading for years as every one I know loathes his books. Is is because they were forced to read him at school? I didn’t find anything loathsome about the book, in fact I got hooked. It was easy to get into Mattis’ narrative.

It is interesting to read Mattis opinion of himself and those around him. He knows he’s different and not as smart as the others, and he often blames his sister for not understanding him. I also like how we don’t ever get to know Hege’s thoughts, and that it leaves you guessing how she is dealing with living with a brother who is mentally challenged. But perhaps the book is better with just Mattis’ narrative.

Bjørg has made an off-the-shelf challenge and this is my contribution to a book by a Scandinavian author. It’s been on my shelf for nearly two years, so it was about time. Next round it will be a book set in Africa.

eighteen.

Få meg på, for faen by Olaug Nilssen (2005)


Maria, the oldest daughter of Sebjørn, is often daydreaming of becoming famous while cleaning the university early in the morning in Bergen. Meanwhile, Alma, a 15 year old virgin back in Maria’s home town, spends all her time thinking about sex. Her fantasies include several men in her life, the second-oldest daughter of Sebjørn, various utensils and a sink. She constantly argues with her mother and steals alcohol from her. And then there’s the wife of Sebjørn, a housewife with 8 daughters. She is tired of her boring and slave-like life so she decides to go to Oslo and demonstrate for the cause of turnips.

This book is mainly know for its sex-scenes, although that is a small part of the book. It is definitely fun to read about Alma’s frustrations, but it wasn’t as shocking as I thought it would be. My favourite character and part of the book is the unnamed wife of Sebjørn.

As far as I can see, this book has not been translated into any other languages. But a film based on the book will be out this year. It has already received a prize for best screenplay at the Tribeca Film Festival in New York recently and has been giving great reviews. I can’t wait to see it.

seventy-four.

Jonas by Jens Bjørneboe (1955)


Jonas is looking forward to starting school. But he doesn’t know how to read, the letters don’t make sense to him so he cheats by learning everything by heart at home. When he is found out in second grade, the teacher wants to send him to the other school, where all the dumb kids go. So Jonas runs away.

“Every new teacher should read this book”, according to the Chicago-Sun-Times praise on the book’s cover. And I agree that it would have been true at that time, but I’m not really sure if it still holds today. The characters in the book are definitely interesting and I actually laughed out loud a couple of times, but it doesn’t focus as much on Jonas as the title indicates. You don’t really get to know Jonas.

The book has been published in English, probably some time in the fifties, so if you come across it, you should read it.