Edna O’Brien – to bøker

Edna O’Brien,født 1930, er en irsk forfatter som jeg falt pladask for når jeg leste the Country Girls-trilogien (1960-64) for et par år siden. I følge lista på Wikipedia så har hun så langt skrevet 18 romaner, i tillegg til skuespill, noveller, poesi og sakprosa om Lord Byron og James Joyce. I tillegg til Country Girls-trilogien, så har jeg også lest Country Girl (2012) , hennes selvbiografi. Country Girls (norsk oversettelse er Irsk blod) skapte skandale i det katolske Irland siden den handler om ei ung jente på landsbygda som hadde sex utenfor ekteskapet. Vi snakker så stor oppstandelse at prestene brant boka. Etter å ha lest Country Girl, så ser jeg jo at mye av stoffet i romanene hennes er selvbiografisk. Og livet hennes ser ut til å være like omfangsrikt som romanene hennes (jeg kommer fortsatt ikke over at hun har klina med Jude Law).

  August Is a Wicked Month ble publisert i 1965. 942019Hovedpersonen, Ellen, er nylig separert og benytter muligheten når eksmannen tar sønnen med på campingtur til å hoppe på en chartertur til Frankrike. Her går hun i klassiske turistfeller som å bli med en i hotellbandet hjem, og faller for en amerikansk filmstjerne, noe som gjør at hun utvider ferien. I dag leer vi ikke på øyelokket av slike historier, men i 1965 så var dette kontroversielt stoff. Jeg liker den vanvittige tørre humoristiske måten som Ellen snakker på. Dessuten så blir jeg jo alltid så fascinert av litt glamour, og særlig i de gamle glansdagene. Men siden O’Brien er irsk, så kan du vedde på at skam og skyldfølelse også har en stor rolle i romanen. Anbefales!

D683006en andre boka er In the Forest, som ble publisert i 2002. Den handler om en gutt som er voldelig i oppveksten, blir sent til ungdomsanstalt hvor han opplever forferdelige ting. Senere i livet blir han morder. Historien er fortalt i fra forskjellige vinkler, og man ser tydelig hvordan og hvorfor galskapen utvikler seg. Boka er interessant, men jeg syns det blir litt vel mye galskap innimellom, og da klarer jeg ikke å følge historien. (samme følelse fikk jeg da jeg leste the Butcher Boy). Men O’Brien klarer å skape en skikkelig uhyggelig atmosfære, og det er interessant å lese om hvordan de forskjellige landsbybeboerne reagerer på galskapen. Også en bok som kan anbefales.

Jeg kan konkludere etter seks leste bøker av O’Brien at hun er en av de forfatterne som jeg verdsetter mest og jeg er glad jeg har så mye mer av henne å se fram til.

man booker 2017, del to.

Jeg har gjort det utrolige umulige! I år har jeg lest hele langlista til Man Booker. Jeg har som regel endt opp med å kjøpe hele langlista de siste årene, men dette er første gangen jeg faktisk leser hele også. Spoiler alert: vinneren var den boka jeg likte minst.

4 3 2 1 av Paul Auster (2017)

 Denne giganten av en bok var helt fantastisk helt til det siste kapitlet, som bare ødela hele boka for meg. Hvorfor?! Fergusons fire alternative liv, litt etter litt. Vanskelig å holde styr på, men heldigvis er Auster flink med å minne leserne på hvilken Ferguson det er snakk om. Fengende og alle fire livene er like troverdige. Og jeg fikk lyst til å dykke ned i Austers forfatterskap, noe som er bra siden han har en del bøker på 1001-lista. Anbefales! (Men lukk boka før det siste kapitlet).

Autumn av Ali Smith (2016)

 Så dette er visst den første Brexit-romanen. Heldigvis er den mer enn det. Den handler om Elizabeth og Arthur som er naboer og gode venner selv om det er rundt sytti år mellom dem. Litt etter litt får vi historien om vennskapet og livet til Arthur. Jeg lo høyt når Elizabeth prøver å skaffe seg nytt pass, det er liksom den moderne verden i et nøtteskall. Språket er nydelig og stillferdig, lik handlinga. Dette er min første Ali S., og jeg er glad jeg har et par bøker til av henne. Og så gleder jeg meg til fortsettelsen på årskavalkaden hennes.

Solar Bones av Mike McCormack (2016)

Boka inneholder kun en setning, men er på 265 sider. Rett og slett imponerende! Og vanskelig å ikke miste tråden. Hvis jeg skal oppsummere setningen, så vil jeg si at den handler om det moderne Irland. Fortelleren er en familiemann som bekymrer seg over sin syke kone, sin sønn i Australia og dattera som sjokkerte han ved å stille ut bilder malt med eget blod. Og så er det jobben da. Jeg sverger at den er mer spennende enn den høres ut. Men vanskelig, så her må alle hjerneceller og leseteknikker tas i bruk.

Lincoln in the Bardo av George Saunders (2017)

Vinneren av Man Booker 2017. Og den jeg likte minst. Den handler om Willie, sønnen til Abraham Lincoln som befinner seg i bardoet, som visstnok er tibetansk for stedet mellom døden og det neste livet/himmelen/whatever. Historien har altfor mange fortellerstemmer, og jeg slet skikkelig med å holde styr på hvem som var hvem og handlingen. Mulig at å dra denne rundt Washington DC ikke hjalp (selv om det burde, siden det er der handlingen foregår), tror boka hadde passet bedre på nattbordet enn på ulike kafebord.

 Elmet av Fiona Mozley (2017)

Favoritten! Daniel bor sammen med faren og sin eldre søster, Cathy, utenfor allfarvei i Elmet. De har tatt over eiendommen hvor mora deres bodde, noe som er ulovlig i følge grunneieren. Sånt blir det selvsagt bråk av. Boka er en tidløs typisk den lille mot den store i samfunnet, og man bare vet at noe fælt kommer til å skje. Hvis jeg skal trekke den på noe, så er det disse nåtidbeskrivelsene som man ikke skjønner mye av før man har kommet til slutten. Og Cathy er tøffere enn Katniss for å si det sånn. Leslesles!

Reservoir 13 av Jon McGregor (2017)

 Ei tenåringsjente som er på ferie forsvinner i et lite lokalsamfunn. Hvor har hun blitt av? I årene som følger går tankene til innbyggerne stadig tilbake til jenta og familien hennes, samtidig som livet går videre. Det er en stillferdig roman om det daglige livet på den britiske landsbygda; oppturer og nedturer, kjærlighet og skilsmisse, fødsler og død. Jeg likte den veldig godt, men det gikk veldig tregt. Det var sikkert meg, og ikke boka.

Exit West av Mohsin Hamid (2017)

Denne var jeg mest skeptisk til, siden så mange andre leste den og fant den ikke verdig. Heldigvis valgte jeg å lese den lell. Historien er lagt til en nær framtid, hvor det bryter ut krig i et land og Nadia og Saeed innleder et kjærlighetsforhold. De velger å flykte ved hjelp av å bruke magiske dører som leder fra et rom til et annet en eller annen plass i verden. Historien om Nadia og Saeed er veldig troverdig, og jeg koste meg på reisen deres, selv om det var lite gull og grønne skoger. Og jeg skulle ønske det fantes magiske dører, bare ikke i min egen leilighet. Nok et nytt møte med en forfatter, selv om jeg har flere av bøkene hans på hylla.

Swing Time av Zadie Smith (2016)

Vennskapsroman. To jenter vokser opp i et smårøft nabolag i London, og de driver begge med ballett. Årene går, og vennskapet famler. Den ene, Tracey, fortsetter med dans, mens den andre, fortelleren, får seg jobb hos en superstjerne som hun digget i ungdomstida. Det er mye som skjer i romanen, og den var alltid i bakhodet når jeg ikke leste. Mest fråtset jeg vel i kjendisskandalen og at handlinga var lagt til flere steder.

Konklusjonen etter årets Bookerlesing, må bli at det har vært mye leseglede! Heldigvis. Gleder meg faktisk allerede til neste år. Resten av året skal brukes til å lese alt annet enn 2017-bøker og amerikanere (selv om både Eugenides og Egan frister veldig). Unntaket er muligens noen flere norske 2017, men jeg kjenner at jeg har blitt mettet på det også (innlegg kommer snart). Fokuset bør være på klassikere fra ikke-engelskspråklige land i et desperat attempt to tip the scales og nå flere lesemål for 2017.

man booker 2017.

Nå når kortlista er annonsert, så tenkte jeg at det er på tide å oppsummere det jeg har rukket å lese så langt (og gi livstegn fra meg – hei!). Jeg har så langt lest fem av bøkene + begynt på to, noe som må være rekord. Men det er også veldig typisk at kun den ene av dem jeg har lest (+ 4 3 2 1 som jeg er 200 sider inni) som havna på kortlista. Og enda mer typisk at det er den jeg har likt minst. 

the Ministry of Utmost Happiness av Arundhati Roy (2017)

Denne ble sporenstreks lagt til på ønskelista mi når jeg fant ut at Roy kom ut med ny roman (den første siden den fantastiske Guden for små ting) og kjøpte den ved første anledning. Som de fleste andre indiske bøker, så er det omtrent umulig å si hva den egentlig handler om; unntatt at det er om India. Det starter med Aftab som er tvekjønnet og oppfostret som gutt, men som bare vil være jente. Transpersoner blir kalt hijra i India og omtalt som det tredje kjønn og det er ikke uvanlig at de bor sammen i små samfunn, som Aftab, senere Anjum. Selv om historien i hovedsak handler om Anjum, så er det en drøss med andre skjebner, fra maoister til Kashmir-konflikten, til nyrike indere og lutfattige. Jeg syns begynnelsen med Aftab var vel glatt før det glade kaos tok over og jeg ble helfrelst. Det er en bok som lærer deg masse om India, selv om den kan være forvirrende. Ergo så burde denne ha vært på kortlista. Anbefales!

 the Underground Railroad av Colson Whitehead (2016)

 Årets store boksnakkis og vinneren av Pulitzerprisen. Og for mange et sjokk at den ikke kom med på kortlista. Jeg kjøpte allerede boka i august i fjor, men fikk ikke somlet meg til å lese den før et helt år var gått. Den følger slavejenta Coras reise med den underjordiske jernbanen gjennom et fiktivt USA. Jeg slukte historien rått, den var skikkelig fengende og jeg likte tankespinneriet om hvordan de forskjellige amerikanske statene kunne ha utviklet seg. Men i ettertid så er det meste glemt, og jeg tenker også at dette ble kanskje litt vel simpelt og nesten young adult fiction-aktig. Så jeg føler ikke at det er noe tap at den ikke rakk opp til kortlista.

History of Wolves av Emily Fridlund (2017)

Nok ei bok som jeg hadde i hylla før langlista ble annonsert. Og den eneste av dem jeg har lest som havna på kortlista. Linda vokser opp i skogen i Minnesota og er utstøtt siden hun vokste opp i en sekt. Så da et ungt ektepar med et lite barn flytter inn i huset på andre siden av vannet, benytter hun seg av sjansen til å finne tilhørighet, noe som senere får store konsekvenser. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor, men denne historien var langt fra en innertier hos meg. Kanskje jeg har lest litt for mange lignende bøker? Den ble dessverre for kjedelig(!) og forutsigbar, men ga meg i det minste lyst til å finne mer ut om Christian Science.

Days Without End av Sebastian Barry (2016)

Denne boka altså! Sebastian Barry ble et nytt bekjentskap som jeg definitivt skal lese mer av. Boka er så langt min favoritt Booker 2017. Thomas er en ung fattig ire som verver seg som amerikansk soldat under indianerkrigene på 1800-tallet. Her møter han John Cole som raskt blir hans beste venn og elsker. Etter tjenesteperioden søker de jobb som drag queens (i mangel på et bedre historisk ord) og tilfeldighetene fører til at de adopterer ei indianerjente før borgerkrigen bryter ut. Med en gang jeg vendte meg til skrivestilen og sluttet å irritere meg over grammatikken og skrivefeilene (noe som er umulig når man er vant til å rette alle feil), så ble jeg betatt. Historien er vill, vakker, morsom og nådeløs. Jeg tror ikke det er mange bøker som klarer å slå denne i år.

Home Fire av Kamila Shamsie (2017)
Tre søsken mister begge foreldrene tidlig, og storesøstera Isma har lenge hatt ansvaret for tvillingene Aneeka og Parvaiz, men hun velger å dra til USA for å studere. Aneeka studerer juss i London, mens Parvaiz forsvinner til Syria for å kjempe for IS. Historien skal være en gjenfortelling av Antigone, noe som sa meg svært lite, og jeg klarte ikke helt å se sammenhengen etter å ha lest meg litt opp på Antigone. Men det betyr ikke at jeg ikke likte det jeg leste. Jeg syns Shamsie forteller en relevant historie og jeg liker det at den er fortalt fra forskjellige vinkler. Men jeg datt litt av til tider, og særlig når det nærmet seg det store klimakset.

Jeg holder også på med 4 3 2 1 av Paul Auster, som er veldig interessant, men det er vanskelig å holde styr på de forskjellige livene. Jeg var skeptisk siden jeg ikke har klart å fullføre the New York trilogy. Den er jo gigantisk (over 800 sider), så det kan ta en stund før jeg blir ferdig. På nattbordet ligger Solar Bones av Mike McCormack. Jeg er fascinert av at boka bare inneholder ei setning, men det må da være verdens lengste setning. Jeg syns det er vanskelig å lese bøker som er delt inn i laaaange kapitler og særlig hvis de er uten ordentlige avsnitt, så dette er jo nesten tortur. Men jeg har funnet en løsning som fungerer. Hovedproblemet er at det er nattbordboka og jeg er som regel for trøtt til å klare og konsentrere meg. Og dette er virkelig ei bok som krever hjernekapasitet, men heldigvis er den bra.

Dette kan faktisk bli året der jeg leser alle de nominerte til Bookerprisen. Mest fordi jeg har kasta alle lesemål og konkluderer at jeg fortsatt har goooood tid til å rekke 250 bøker før jeg blir 40. Men vi får se når året nærmer seg slutten og jeg innser at jeg ikke har lest noe av det jeg burde ha lest i år (inkludert nye norske). Heldigvis er livet mer enn burde-burde, og så lenge jeg liker Bookerbøkene, så kjører jeg på (i spedt litt annet).

fifty-five.

the Testament of Mary by Colm Tóibín (2012)
 Mary, the mother of the man who died on the cross and then resurrected, is interviewed by two men about the event. As Mary tells them her version, her mind wanders, and she lets us in on her secret.

When her son starts to gather a band of misfits, as Mary calls them, she is concerned about her son’s safety. She knows that the Romans aren’t fans of rebels. Her son is performing miracles, like waking Lazarus up from the dead. She is at the same party as her son, and she tries to warn him, but he won’t listen to her. And then he is seized and the rest is history. But which version is the correct one?

How do you picture Mary, the most famous mother of them all? Colm Tóibín makes her a mother of a rebellious child who then gets killed. She’s angry all right, but she is also sad. And it seems like she’s angry at her son for not listening to her.

It’s a good book, and it certainly makes you think. It’s certainly well-written, but yet I feel that it’s missing something, but I can’t put my finger on it. Maybe I want more memories from his childhood, or what happens later in her life. Read it if you are interested in religion, pass on it if you’re not interested.

forty-one.

Country Girl by Edna O’Brien (2012)
 Edna O’Brien is an Irish author, born in 1930. Her first book, the Country Girls (1960), was banned in Ireland as it sparked a lot of controversy because it describes the sexual tensions between girls in Catholic schools and the sexual relationship between non-married couples. In her memoir she gives glimpses of a life which started in the poor Irish countryside to dinner parties with the rich and famous in London and New York. 
the Country Girls trilogy is based on her own experiences; a childhood in a strict religious home, crushing on the nuns in the convent she was educated in and running off with a married man. I read the trilogy last summer, and I’m glad I did before I read the memoir, and it is interesting to compare the fiction to the reality. I really enjoyed the reality; she does a marvellous job describing the scene when her family comes looking for her and the fight which followed. She eventually marries the man, Ernest Gébler, and they have two children together. But the marriage doesn’t last, and the battle between the couple, and especially over the custody of the children, is heartbreaking.
She also describes the amazing parties with famous people and drugs in the 60s and 70s. There is plenty of name-dropping and anecdotes. My favourites were when her children was sung to sleep by Paul McCartney and when she was kissed by Jude Law (I love that she describes him as an Adonis). But she is at her best when she describes her surroundings; the houses and cities she has lived it. She also gives a crash-course in the Troubles in Northern-Ireland, and I think it is the best chapter in the book. 
Although it was fascinating to read about her life, I felt that she was distant; I never really got to know Edna, but got a good look at the world through her eyes. She is good at describing other people and the books and writers which influence her. She doesn’t say much about her own work, except mention it in relation to other people. I enjoyed the memoir, and I will definitely keep reading her books. And so should you!
I bought the memoir when it was published last year, and I’ve been meaning to read it right away (as I always do, the problem is that I buy too many books). Ingalill’s biographies challenge gave me the push I needed to finally do so.     

forty-one.

Girls in Their Married Bliss by Edna O’Brien (1967)
Kate and Baba are both married and living in London. Kate is married to Eugene, the man she once fell in love with and they have a child, but she has an affair with a politician. Baba is married to Frank, who is extremely rich, but also a violent drunk.
Final book in the Country Girls trilogy, and the most disappointing one. Mainly because it doesn’t give the full picture and is more rushed. And I definitely didn’t like how Kate turned into a suffering woman. What saves this book is that for the first time Baba is the narrator. And she is as witty as Kate is whiny.
I’m not happy that this didn’t give any proper finale for the trilogy – just more unanswered questions.  I also didn’t like that the entire book was set in London instead of Ireland, it lost some of its charm that way.

thirty-seven.

Girl With Green Eyes by Edna O’Brien (1962)
 (also published as the Lonely Girl)
Kate and Baba are still working in Dublin, dirt poor and out to find boys. Kate meets a much older gentleman, Eugene. Eugene is a film maker, lives on an estate, and worse; Protestant and divorced. Kate falls head over heels and starts to sleep over and eventually moves in. Something her drunken father isn’t pleased to find out about.

The second book in the Country trilogy and I liked this one much more than the first one. This is wittier and has more action. And I liked the sexual awakening of Kate and her journey from a innocent young Catholic to a lover. However, I didn’t like how little Baba appeared in this one as she’s always hilarious and I love her and her standard-phrase to Kate; you’re a right looking eejit. 

I’m eagerly waiting for the final book in the trilogy to show up in my mailbox and I have put more books by Edna O’Brien on my wish list.

thirty-six.

the Country Girls by Edna O’Brien (1960)
Caithleen and Baba grew up together on the Irish country side and are sent to a convent when they are fourteen. Caithleen comes from a poor home and her father is a drunk, while Baba comes from a richer home where the mother is the drunk. The girls hate the convent and they try to get expelled so they can go off to Dublin and meet nice boys.
Caithleen and Baba don’t have the best of friendship as Baba is always walking over Caithleen, but they do not really have anyone else. And while Caithleen is the smart and serious one, Baba is the airhead who only thinks about boys. 
I really enjoyed reading this book, it was a perfect light summer read although it has its depth. And I certainly can understand why this book and the following sequels were burnt and banned in Ireland in the 1960s. 
I’m also glad I found the Lost Girl / Girl with Green Eyes in a used book store in Seattle as I just had to figure out what Caithleen and Baba get up to in Dublin. I’m also browsing every used book store in my way to find the last book in the trilogy. And Edna O’Brien is one of those author I definitely am going to read more of. 

twenty-five, twenty-six: short stories

Miss Marple: the 13 Problems by Agatha Christie (1932)

Miss Marple and some friends gather for dinner parties where they take turn presenting a mystery to the others. It is 13 short stories that all are connected but can be read as just one short story. The guests are very much surprised every time Miss Marple guesses who the murderer is. She claims that living in a small village all her life has made her an expert on human psychology and relations and often finds similarities in the cases to her small village.

I love Miss Marple, having read all the other books previously. And I cannot believe that I have yet to guess who is the murderer in Agatha’s works, she is too clever for me. This will be a summer devoted to Mr. Poirot.

Dubliners by James Joyce (1914)


This is a collection of short stories that are snippets from ordinary people’s lives, out and about in the streets of Dublin.

In the beginning it was hard for me to just read 20 pages and then go on to the next story. I wasn’t used to have to take a pause and ponder over what I just read before continuing. I learnt to read more patiently and finally managed to get into the atmospheres of the stories. Because there is a lot of atmospheres and beautiful writing. And Joyce was a master of describing characters and settings. My favourite story was Eveline, where a girl had to decide between staying with a bleak future in Dublin or running off to Buenos Aires with her lover. I need to read more Joyce.