norsk på norsk 2018, del to.

Fikk jammen klemt inn fire flere norske 2018-bøker i januar. Og de fleste var veldig gode. I kronlogoisk lest rekkefølge.

Ku42818751k og hjarta av Heidi-Anett Haugen

Jeg valgte denne kun på grunn av tittelen. Og det er mye kuk i begynnelsen og temmelige heftige beskrivelser. Men så ender det i feministisk teori, kunstprosjekter og å finne seg sjæl, og det ble temmelig uinteressant.

 

 

41098480

Kapp Hjertestein av Espen Ytreberg

Bok to om Amundsen. Denne gangen er det en sakprosa, og ikke en roman. Visste du at Amundsen tok med seg to barn hjem fra Sibir? De var så heldige at de skulle få en norsk oppdragelse, men ble sendt tilbake tre år etterpå. Temmelig hjerterått! Jeg ble utrolig fascinert av historien, men det er dessverre veldig tynt kildemateriale boka er bygd på – særlig den delen om hvordan det gikk med jentene etterpå. Kanskje denne hadde fungert bedre som roman? Det blir litt for mye bildetolkning. Pluss for hvordan han trekker inn andre historier om urett begått mot urfolk – det er temmelig provoserende lesing.

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

40618339L for les! Svigerfamilien til Simon er delvis jødisk. Tippoldefaren til barna hans ble drept på Falstad under krigen. Og så velger sønnen til tippoldefaren å flytte inn i huset hvor Rinnanbanden holdt til i Trondheim ikke mange år etter krigen er slutt. Dette er en utrolig sterk bok som knytter sammen historien til familien med Rinnans liv. Jeg liker skrivestilen; at dette virkelig er et leksikon med gode og onde ord. Jeg skjønner godt hvorfor denne er en av fjorårets beste og viktigste bøker. Igjen; l for les!

Havlandet: historia om hava som skapte Noreg av Per Anders Todal

40683738En personlig sakprosa om havene rundt Norge. Det er utrolig mye kunnskap fanget i boka; mye om fiske, men også om oppdagere, vitenskap og miljø. Og så er den full av nydelige bilder! Og den forsida! Dessuten så ga den meg en nesten uendelig havlengsel. Les hvis du noen gang har undret deg over hva som rører seg under bølgene.

 

(Oppdaterer hvis jeg leser flere norsk 2018 i løpet av året – har enda ikke klart å knekke koden om å skrive langt om nye norske bøker på norsk.)

 

norsk på norsk 2018.

Det første jeg vel kan si er at det har blitt veldig få norske bøker i 2018. Heldigvis så har nominasjonsfristen til bokbloggerprisen blitt endret på, sånn at jeg får presset inn noen flere før februar. Jeg har ei liste over bøker jeg vil lese og krysser fingrene for at biblioteket klarer å levere dem før februar.

Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

Hanne irriterer seg over at huset er for gammelt og for lite. Hun vil ha et nytt et, og har siktet seg inn på den perfekte gate. Og det hjelper svært lite at samboeren ikke klarer å engasjere seg like mye. Jo nærmere drømmehuset, jo mer oppjaget blir Hanne.

Kanskje jeg ble for irritert på Hanne, for jeg klarte ikke å like boka like godt som jeg hadde håpet. Selv om det tar seg veldig opp på slutten, med episk tvist. Ser at det er delte meninger om denne, men jeg foretrakk Alt inkludert.

38491300Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

Årets sterkeste bok! Å lese historien om Charlotte som blir utsatt for grov omsorgssvikt og seksuelle overgrep var like vondt som det skal gjøre å lese noe slikt. Og selv om det går fra galt til verre med Charlotte, så virker det veldig troverdig. For meg som er lærer, så var dette en viktig bok å lese. Anbefales!

 

41949721Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Clara og Haavard er det perfekte paret på papiret. Han er lege og hun er på vei opp i Justisdepartementet. To pene barn og villa på beste vestkant. Men så skjer det et drap på Haavards arbeidsplass.

Mer enn det skal jeg ikke røpe, for det vil ødelegge leseopplevelsen. Jeg levde meg skikkelig inn i denne, selv om den ble litt forutsigbar på slutten. Jeg liker at den veksler mellom nynorsk (Clara) og bokmål (Haavard). Les!

 

42512955Det er lenge til skumring av Tharaniga Rajah

En gang i framtiden er Skandinavia rammet av krig. Med hverandre. I Norge har samene blitt satt i fangeleire i sør, eller jagd tilbake til vidda. Mange har blitt lynsjet. Raisa er vokst opp i Oslo, men drar til det nye landet Davvinásti som samene har opprettet sammen med dattera. Her må hun kjempe for det nye landet, samtidig som hun må ordne et ordentlig hjem til sin traumatiserte datter.

Dette er noe så fantastisk som en apokalyptisk post-krig bok om Sápmi. Skrevet på nynorsk av en forfatter med tamilsk bakgrunn.  Og det funker! Jeg levde meg rett inn i historien, og er begeistret for kreativiteten og all forskninga som må ligge bak denne boka. Les ordlista før du setter i gang hvis du ikke er stødig i samisk. Det eneste jeg savna er skikkelig nordnorsk banning. Den fikk meg også til å tenke over min egen identitet. Jeg vil gjerne ha en oppfølger (eller mer en forfølger) som handler om hvordan Norge kunne bli så fragmentert.

Fire (fem hvis man tar med MacBeth, men det gidder jeg ikke) norske bøker i 2018 er et ganske begredelig tall. Men kvalitetsmessig har det vært et toppår!

 

bokhyllelesing 2018.

Hedda på Boktanker har kjørt konseptet bokhyllelesing i noen år nå. Jeg har meldt meg på hvert år, men dette er det første året jeg faktisk klarte å komme igjennom alle 10! Meningen er at man skal være flink å skrive et innlegg om hver bok, men siden bloggingen har vært nesten ikke-eksisterende i år, så får det bli et samleinnlegg.

FØRSTE RUNDE – JANUAR
Les ei bok med gult omslag

Her falt valget på the Tiger’s Wife av Téa Obreht (2011). Den handler om det tidligere Jugoslavia, og er fortalt rett etter krigen. Natalia er en ung lege som skal hjelpe til med vaksinering av barn i et av nabolandene, samtidig som hun vil finne ut av bestefarens mystiske død. Historien bytter vinkel fra å handle om Natalia, bestefarens lange liv og en fortelling om rømt tiger og hans kone. Jeg likte tydeligvis boka, men drøye elleve måneder senere så er mye glemt.

ANDRE RUNDE – FEBRUAR
Les ei bok som blei skrevet eller utgitt mellom 1700 og 1850

Her var jeg så lur at jeg valgte meg Dangerous Liaisons av Pierre Choderlos de Laclos (1782). Og med lur, så er jeg sarkastisk. Jeg brukte fem måneder på denne, og det er vanligvis et dårlig tegn. Det er jo en historie om aristokratiets herjinger med smårips. Den er fortalt i brevform og det er muligens det som gjorde at jeg ikke syns det ble så veldig fengende. Men jeg skal se filmen før eller siden.

TREDJE RUNDE – MARS
Les ei novellesamling, ei diktsamling eller et skuespill av en forfatter du ikke har lest før

I runde tre, så ble det the Beggar Maid av Alice Munro (1977) på meg. Jeg har veldig få diktsamlinger, skuespill og novellesamlinger i hylla, men heldigvis så er denne innafor. Og denne boka var jo nominert til Man Booker, i tillegg til at Munro har fått Nobelprisen, så dette var trippelkryss for min del. Men boka? Jeg husker ikke hva den handler om, unntatt om Flo og Rosie og fattigdom i Canada. Sikkert ikke et godt tegn. Men jeg ga den fire stjerner på Goodreads i april, så den må jo ha noe for seg.T

FJERDE RUNDE – APRIL
Les ei bok som handler om eller tar utgangspunkt i en familie

I april (og helt til juni) leste jeg Beauty is a Wound av Eka Kurniawan (2002). Og skrev faktisk om den også!

FEMTE RUNDE – MAI
Les boka bak filmen

Her ble det Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Og den ble også skrevet om.

SJETTE RUNDE – JUNI & JULI
Les ei tjukk bok du lenge har utsatt å lese

Her var det nesten uendelig mange å ta av, men siden kriteriene skulle være utsatt, så valgte jeg en som har stått på hylla siden utgivelsesdatoen. Derfor falt valget på the Goldfinch av Donna Tartt (2013). Historien handler om en gutt som overlever et terrorangrep på et museum og tar med seg et berømt miniatyrbilde derifra. Jeg falt pladask for historien, men etter hvert syns jeg det gikk litt i stå. Men det er likevel en bok jeg vil anbefale.

SJUENDE RUNDE – AUGUST
– Les ei bok av en forfatter fra et ikkeeuropeisk land

Valget falt på the Vegetarian av Han Kang (2007), siden jeg ikke har lest noe fra Sør-Korea før. Boka åpner med en dame som nekter å spise kjøtt etter grusomme mareritt. Besettelsen utvikler seg, og vi følger menneskene rundt henne ned i galskapen. Fascinerende bok og sånn passe grotesk.

ÅTTENDE RUNDE – SEPTEMBER
– Les en oppfølger

Når jeg så igjennom målene, så var det to klare kandidater til denne; å fortsette i A Dance to the Music of Time av Anthony Powell eller Sherlock Holmes av Arthur Conan Doyle, alt etter humøret. Vel, i september så trengte jeg en opptur, så da ble det the Hound of the Baskervilles (1902). Den femte Sherlock, og kanskje den som er mest berømt. Og jammen fenget den! Kjenner at det er på tide å finne fram nummer seks snart.

NIENDE RUNDE – OKTOBER
– Les ei skandinavisk bok utgitt mellom 1960 og 2000

I oktober så ble det Haiene av Jens Bjørneboe (1972), ulest som jeg er i klassisk norsk litteratur. Og som jeg koste meg med voldelige sjømenn med haier sirklende rundt båten! Anbefales på det varmeste!

TIENDE RUNDE – NOVEMBER & DESEMBER
– Les ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur

Her falt valget på Pionolærerinnen av Elfriede Jelinek (1983). Erika er en pianolærer i slutten av 30-årene som deler seng med mora si, og det er vel ikke å stikke under en sko at de har en krevende relasjon. Livet hennes består av å lære bort piano, være hjemme hos mora og kikke på porno i Wiens lugubre strøk. Men alt blir forvandlet når en ung student viser interesse for den aldrende (i følge henne selv altså) lærerinnen. Boka var utrolig kjedelig i begynnelsen, men så ble den så grotesk at til og med jeg ble sjokkert. Vil jeg anbefale den? Njaaa.. spørs hvor kinky du liker det.

Konklusjonen er at bokhyllelesing 2018 var veldig givende – både Haiene og Rebecca har klatret inn på favorittlista. Nå venter jeg utålmodig på at Hedda skal publisere årets kategorier. Anbefaler deg å hive deg på!

2018.

Tradisjonen tro så oppsummerer man året i mellom julemat, besøk og sløve dager. Skal se om jeg klarer å publisere dette før året er omme. (Nei, det gikk ikke. Mest fordi jeg ville bruke et bilde som jeg ikke hadde der og da).

2018 har vært et godt år, både bokmessig og ellers. En hel haug med nye og gamle bekjentskaper. Mye farting både hit og dit, har vært fotballturist med mamma øverst på the Kop og blitt høydesyk i Rocky Mountains, i tillegg til å tilbringe late feriedager både i vest og nord. Det har blitt veldig mange øl, konserter og passelig med bøker kjøpt. Sagt farvel til en herlig gjeng med elever og fått eneansvar for nok en herlig gjeng. Og ikke minst; lagt skumle planer som jeg får se om jeg tør å gjennomføre i 2019. Jeg er uansett mye mer optimistisk nå enn for et år siden.

2018 i et aldri så lite nøtteskall. Mye bøker og øl. Året da leppestiften plutselig ble nesten standard (og ny favorittgenser ❤ Hjerteslag). The National i Toronto. Og Anfield (som representerer alle timene jeg har sett på fotball og mitt nye liv som Fantasyproff)

Får se om jeg er like fornøyd når jeg har gjennomgått fjorårets lesemål… i fjor sa jeg at jeg skulle:

  • Lese mer enn 50 bøker. Akkurat fullført bok 52, så suksess!
  • Lese 5 sakprosa. 3, så nesten?
  • Fortsette verdensreisen i bøker (57 land så langt) To nye land (Sør-Korea og Indonesia), så måloppnåelse.
  • Livsmål: Lese flest mulige på 1001 bøker du må lese før du dør-lista (14,5%) og Nobelprisvinnere (32/114). Kom jo ny liste i år. Er på 15,8%, så fremgang her også. Jeg har planlagt å delta i Elidas 1001-lesesirkel og heldigvis så har jeg mange bøker i 250-hylla mi som passer ypperlig til lesesirkelen.. Skjemaet mitt sier fire Nobelkryss, hvor av to er nye (Jelinek og Munro) og to er gamle (Steinbeck ❤ og Naipaul)
  • Fortsette på 250-bøker før jeg blir 40-lista (5 år og 2 måneder igjen. 245 bøker igjen.) Har 225 bøker igjen, så en viss framgang. Må lese mye fra denne lista neste år!
  • Lese hver dag Leser noe hver dag, enten elevtekster eller bøker.
  • Skrive mer.   Tjaaaa…. litt framgang, kanskje? Har en plan!

Konklusjonen er at målene fungerer, så det blir ikke noen endringer. Men skal legge til et mål. Hva det er? Skroll ned! Minst fornøyd er jeg med skrivinga. Bøkene hoper seg opp og få blir skrivd om. Og det å bli med i Snaplioteket har gjort at jeg blir inspirert til å skrive mer. Men tenker at jeg må begynne på blanke ark igjen, og et nytt år er jo en mulighet til det. Jeg vil forsøke å skrive om hver bok igjen, slik som i gode gamle dager. Herved blir ingen nye bøker fullført før jeg har skrevet om den forrige.

Med litt oppussing, så blir de nye målene sånn her:

  • Lese mer enn 50 bøker. 
  • Lese 5 sakprosa.
  • Fortsette verdensreisen i bøker (59 land så langt)
  • Livsmål: Lese flest mulige på 1001 bøker du må lese før du dør-lista (15,8%) og Nobelprisvinnere (34/114).
  • Fortsette på 250-bøker før jeg blir 40-lista (4 år og 2 måneder igjen. 225 bøker igjen.)
  • Lese enten Macbeth eller Hamlet av Shakespeare (Nå er jeg lei av å ikke ta disse Shakespeare-referansene, så da er eneste løsning å gå til kilden.)
  • Lese hver dag
  • Skrive mer.   

Ønsker dere alle et flott nytt leseår!


burde-burde-kanskje-kanskje.

Jeg har et par innlegg som er halvskrevet. Får aldri ut fingeren til å skrive dem ferdig. Og jo lengre tid det går før noe blir ferdig, jo flere blir det. Kanskje jeg bare burde slette dem og starte over. Apropos slette, det har nå den gamle bloggen blitt (men alt finnes jo her læll liksom). Kanskje jeg burde gå tilbake til engelsk igjen (særlig siden jeg ikke kan forskjellen på de/dem). Kanskje jeg bare burde slutte.

Kanskje det å lese Celine føkka opp hodet mitt på ordentlig. Eksistensialisme ftw.

Bøker som har blitt lest i det siste og som får min anbefaling:

  • Edna O’Brien: Into the Forest (snart ferdig, men faen så bra!) og August Was a Wicked Month – skal få skrevet et eget Edna-innlegg. Vurderer bare å lese de resterende to bøkene på hylla først (og kjøpe resten).
  • Kinderwhore av Maria Kjos Fonn -denne før Celine er kanskje også en grunn til at hodet er føkka.
  • the Absolutely True Diary of a Part-Time Indian av Sherman Alexie – har sagt til elevene i mange år at denne er såååå bra. Endelig fått det bevist.
  • the Hound of Baskervilles av Sir Arthur Conan Doyle – fordi det er Sherlock Holmes punktum.

post-ferie.

Jobbåret er allerede to uker gammelt, og ferien er allerede et vagt, men bra minne. Selv om det lesemessig har vært så som så (er fortsatt to bøker bak skjema). Det som reddet det fra å bli helt fadese, var Bookerprisen. Men la oss ta det i rekkefølge, i spedt litt reisetips.

529075

Jeg tok med meg ei bok på ferien (+ ipaden med kindleappen). Den heldige utvalgte ble Det feige hjertet av Javier Marías (1992). Grunnen til at det ble nettopp den var at jeg trengte å lese noe fra andre land enn de vanlige og den er på 1001-lista. Konklusjonen er at jeg burde ha valgt en annen bok. Og hadde jeg kunne min Shakespeare så hadde jeg nok gjort det, siden tittelen referer til Macbeth. Den har sikkert andre referanser også, men de tok jeg ikke. Uansett, boka handler om en mann, Ranz, som reflekterer over sitt eget ekteskap og farens mystiske fortid. Den har mange elementer som er bra, som når Ranz hjelper sin venninne å finne en partner – alt var ikke enklere før Tinder for å si det sånn og når endelig farens hemmeligheter blir avslørt. Men det er også for mye dautid i mellom de gode elementene for min del. Klarer ikke å se helt hva som er så nyskapende og god med denne at den fortjener en 1001-status. Men lest er lest.

To uker ble tilIMG_0813bragt i Denver, som er en av de byene som ligger høyest i USA og Colorado er kjent for Rocky Mountains, bryggerier og sin liberale narkotikalov. Det første jeg erfarte er at sjøsamegenene mine må være ganske sterke siden 1500 meter over havet ble for mye. Jeg klarte aldri å venne meg til høydemeterne, og det hjalp ikke med et par dager på 3500 moh i tilegg til de vanlige. Føltes som jeg konstant var fyllesyk og kondisen var elendig (men den er dog mye bedre nå, så har troa på høydetrening). Denver er virkelig en bilby, så det var vanskelig å danne seg et ordentlig bilde av byen, siden mye tid ble tilbragt i en Lyft mellom bryggerier. For er det noe Denver og Colorado kan, så er det å brygge øl. Tror vi klarte 10 bryggerier på 14 dager (kanskje ikke noe rart at man følte seg evig fyllesyk). Bildet er forøvrig fra et av favorittene, Epic Brewing. Jeg var innom kun en bokhandel, men det var også et av de beste konseptene jeg har sett; bokhandel og bar! Den heter selvsagt BookBar, og ligger i ei gate med andre kule barer og butikker. Anbefales! Selv om den var litt i det dyreste laget. Jeg plukket med meg There There av Tommy Orange og the Mars Room av Rachel Kushner. Den siste ble med meg hjem siden de nominerte til Booker-langlista ble publisert mens jeg var i Denver, og jeg ble jammen revet med i år også. Spesielt siden engasjamentet til Labben og de andre Bookerbabes er så stort!

Den første av årets Bookerbøker jeg ble f35687802erdig med var Snap av Belinda Bauer. At en ren krim blir nominert til Booker er uvanlig, så da er jo forventningene at dette jo være en bra krim! Dessverre er den under par for min del. Jeg tror det er meninga at den skal være så forutsigbar som den er, men da må jo spenningen komme fra noe annet, og det syns jeg ikke at det gjør. Uansett, den handler om familien til en dame som er drept, og fokuserer særlig på eldstemann. I tillegg foregår det ubehageligheter i nabolaget. Helt ok, men neppe Bookermateriale.

36373648Den andre ut var the Mars Room av Rachel Kushner. Hvis jeg skal beskrive denne, så vil jeg si at det er sånn som å se Orange Is the New Black. Og at serien er bedre. Jeg syns det ble for mange løse tråder og for mye hopping til at jeg likte det.

 

 

 

36047860Tredje boka var jeg heldigere med. Anna Burns har skrevet en veldig bra fortelling om konflikten i Nord-Irland. Milkman er et herlig portrett av en ung jente som blir stalket av en notorisk mann med samme kallenavn som romanen. Jeg var usikker i begynnelsen om denne var noe for meg; det gikk tregt og jeg klarte ikke å få noe oversikt siden omtrent ingen har navn, men blir kalt ting som third brother-in-law og second-oldest-friend (hjelper heller ikke at alle har hundre søsken). Men etterhvert så løste det seg, og fortellerstemmen er virkelig herlig. Anbefales!

 

h%qoZCeRRqa+2jAHxdXE4gI tillegg til Denver, så ble Toronto besøkt på min Amerikaferd. Mitt første møte med Amerika var nettopp Toronto for ganske så nøyaktig 10 år siden, og det ble et herlig gjensyn. Jeg gjorde ikke stort annet enn å vandre rundt, besøke bryggerier (ja, her kan de også brygge øl) og suge til meg storbyen. Utgangspunktet for hele turen var å få med seg the National i Toronto og det var en fantastisk konsert! Jeg tok meg også tid til litt bokhandling, fant en fin bokhandel uten air con, og der ble Jamaica Inn av Daphne du Maurier (sa jo det) og the Book of Illusions av Paul Auster med hjem. Hun bak kassa anbefalte en fin, men sliten bar med fantastisk bakgård som et bra lesested. At puben het the Cloak and Dagger var jo bare en bonus. (Husker dessverre ikke hva bokhandelen het, men den ligger et par innganger lengre ned i gata på samme side). Det eneste negative med Toronto var tordenværet som gjorde at jeg ble et helt døgn forsinka på hjemveien og måtte overnatte på et strømløst hotell. Men i etterkant er det jo sånne ting som gjør at man får en god historie å fortelle.

50618Og takket være tordenvær, så ble også flyet såpass forsinka i New York at jeg fikk lest ferdig the Book of Illusions (2002) før flyet tok av. Boka handler om en forfatter som mister hele familien i en flystyrt og som i sorgen finner et prosjekt som holder han i live. Prosjektet handler om å skrive om en ukjent filmregissør, som er antatt død. Men etter at boka er publisert får han mystiske henvendelser. Boka var underholdende, men jeg har nok lest litt for mange lignende bøker til å la meg sjarmere helt. Og slutten var helt forutsigbar.

 

Post-ferie innlegg done! I tillegg til Bookermania, så leser jeg også August Is a Wicked Month av Edna O’Brien, for å balansere det nye med litt klassisk. Skal prøve å oppdatere bloggen litt jevnligere. Og få lest noe norsk 2018. Gleder meg til Stavanger om ei måned!

ny favoritt!

… skulle være overskriften på et innlegg som jeg skulle publisere tidlig i januar. Det skulle handle om Øst for Eden (John Steinbeck, 1952), somer den beste boka jeg har lest på lenge, ja, kanskje til og med noensinne. Men jeg strevde med ordene og plutselig hadde det gått et halvt år. Kanskje det er umulig å beskrive Øst for Eden? Kort fortalt handler den om to familier, Hamilton og Trask i Salinas og foregår over flere generasjoner. Bakpå står det at de presterer å etterligne både Adam og Eva pluss Kain og Abel. Cathy er den ondeste/beste karakteren jeg har møtt – herregud for et kvinnfolk! Jeg vet at dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger siden jeg tviler på at man får med seg alle nyansene den ene gangen. Men tviler på at det blir den første boka jeg leser hvert år.

Siden januar har jeg lest mye, men ikke nok til at jeg er ajour med Goodreads målet mitt med 50 bøker. Er fortsatt to bak skjema. Heldigvis er det forsatt nesten ei måned igjen av sommerferien, og akkurat nå leser jeg Stillitsen av Donna Tartt (2013) for harde livet for å bli ferdig med den før flyet går til Denver på tirsdag. Ikke at det er noe vanskelig, siden boka er høyst drivende. Vedder også på at jeg kommer til å grine på et eller annet tidspunkt. Den feier seg også inn i rekken av bøker lest i sommer som handler om staselige eiendommer og rare familier.

Det be24826361gynte med at jeg leste Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan (2002). Historien begynner med en prostituert som står opp fra grava. Hun har levd et innholdsrikt liv, blant annet startet hennes karriere som gledespike for japanske soldater under den andre verdenskrig. Romanen inneholder mye og var særdeles underholdende. Men jeg tror jeg gjorde den store feilen og leste de siste to hundre sidene i et jafs, noe som gjorde at jeg ble lei og utålmodig. Boka hadde nok fortjent noe bedre konsentrasjon enn det jeg hadde å gi.

12873

Den andre boka som virkelig tok meg med storm dette året er Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Den atmosfæren som grep tak i meg fra første setning er vanskelig å beskrive, men jeg levde meg virkelig inn i historien. Jeg ble også overrasket over hvor uventet handlingen ble, jeg hadde forventet meg litt gufs. Men at det skulle bli en kriminalroman var uventet. Jeg skal få somlet meg til å se filmversjonen av Hitchcock før eller senere. Dette er en bok jeg skulle ønske jeg leste i min ungdomstid, men heldigvis var det aldri for sent. Anbefales på det varmeste!

18045891

Tredje boka i staselige eiendommer og rare familier var Åpne sår av Gillian Flynn (2006). Den handler om en journalist som må tilbake til hjembyen for å skrive om mord på to småjenter. Temmelig makaber bok, men hjelp så det gikk unna. Likte denne mye bedre enn Gone Girl, selv om den er lite realistisk. En miniserie er tilgjengelig på HBO Nordic – jeg skal se den når høstmørket setter inn.

 

 

Ellers bør Molde/Amerika-kvartetten til Edvard Hoem få hederlig omtale. De gikk ned på strak arm. Jeg har også klart å få en sakprosa under beltet, nemlig Min europeiske familie av Karin Bojs (2015). Interessant hvis du er interessert i slektsforskning, historie og arkeologi. Jeg leste den mens jeg ventet på DNA-resultatet og den hjalp veldig til å få plass hvor man stammer fra (som heldigvis ikke var særlig overraskende).  Er også overrasket hvor lite nytt jeg har lest – fikk nok en real overdose i fjor med hele Bookerlista og litt vel mange norske. Jeg har faktisk bare lest en 2018bok, og det var Macbeth av Nesbø. Vi får se hva Booker kommer opp med i år, er litt avventende, men det er jo umulig å ikke ble engasjert når man leser det Labben skriver. Jeg kommer garantert til å kjøpe noen bøker på min Amerikareise, så vi får se hva som får bli med i kofferten hjem (jeg gjetter noe nytt og noe Daphne du Maurier).

 

2017.

Nok en runde rundt sola. 2017 var et godt år. Jeg har fått gjort mye av det jeg liker (lese, reise, drikke, musikk – gjerne kombinert) og fått bedre kontroll på det jeg ikke liker (å bo alene husarbeid, rettebunker). 2017 startet i et nytt land og ble avsluttet på et gammelt og kjært sted med for mye champagne (sånn i ettertid) og gode venner. 

Favoritt2017? Havenfestivalen i København med fantastisk øl og Bon Iver og the National på samme scene. 2017 var et utmerket konsertår med 3x Conor Oberst, 2x the National, pluss Radiohead, Bon Iver og the New Pornographers for å nevne noen.

Lesemessig var 2017 et år med mye middels og lite progresjon på målene mine. Det å ha fullført hele Booker2017 gjorde at det ble mye fokus på nye bøker. Dessuten så har jeg nok lest meg lei på nytt norsk (men tør man å gi slipp? Nei.). Jeg måtte også være streng på slutten og la ned amerikaner-forbud, pga overvekt, så er jeg sjeleglad for at det er januar og Steinbeck endelig kunne finnes fram (det tok ei time å lokalisere boka i hyllene – må rydde og gi bort!).

2017-mål og refleksjon:

  • Read more than 50 books. But with a twist. I have already decided which 50 books to read.: Klarte 59, noe jeg er godt fornøyd med. Men bare 15 fra den lista, selv om jeg prøvde både Den siste Mohikaner, the Wild Boys og Hard Times uten hell.
  • Read at least 5 non-fiction books. 2 1/2. Så nesten? Grensen av Erika Fatland var fantastisk. Og Hvis vi overlever krigen av Bjarnhild Tulloch var en fin måte å lære mer om krigen i Kirkenes.
  • Continue working my way around the globe in books (52 countries so far) Opptellinga mi på listchallenges viser nå 57, men det er fordi den har delt opp Storbritannia. Leste bare bøker fra et nytt land (Albania – Sworn Virgin av Elvira Dones: veldig interessant om kjønnsroller og kjønnsforvirring).
  • Lifelong goals: cross off as many 1001 books you must read before you die (13,8%) and Nobel Prize winners (30/113). Oppe på 14,5% på 1001-lista, så progresjon. Føler at det ble særdeles få 1001-bøker og særlig klassikere i år. Ligger på 32/114 på Nobellista nå, takket være Hamsun (nesten skammelig å si at jeg ikke har lest han før i mitt 34. leveår) og at de endelig valgte en vinner som jeg hadde lest fra før.
  • Read in a book every day, even if it’s just a page. Stort sett suksessfullt, unntaket er de dagene hvor jeg har tilbragt hele dagen med rettebunken og da er det lett med tv før leggetid og ikke bok.
  • Write more. Som kidsa sier: lol. Nytt år, nye muligheter!

Nye lesemål blir det egentlig ikke. Men siden jeg driver å fornorske bloggen min, så kan jeg vel alltids oversette dem.

 Nå skal det leses.

7-års krisa?

Det har gått syv år og åtte måneder siden denne bloggen fikk sin eksistens. I de første årene var jeg superivrig, men så har det blitt mindre og mindre. Og i år har det ikke blitt et eneste innlegg. Så, hva gjør man? Legger ned? Eller prøve med gjenoppliving?

Jeg går all in – relansering! Og på norsk. Faktisk.

 Hittil i år har jeg lest hele 35 bøker – og er i følge goodreads 6 bøker før skjema. Ligger bra an med andre ord, men fortsatt stor sjanse for å snuble før målstreken.

Hva har jeg lest? Før nyttår lagde jeg ei liste over 50 bøker som jeg skulle få lest før året er omme.  Så langt har jeg krysset av 14 – noe som jo sier at jeg har vært utro mot lista. Grunn 1 er at jeg var så smart å sette opp en tittel i en serie, og endte med å lese flere. Dette hendte med både Elena Ferrantes brilliante Napoli-serie som jeg slukte og elsket. Rett og slett nydelig! Og passe brutalt. Jeg hadde en nedeperiode i mai hvor det eneste jeg gjorde var å lese bøker i Harry Bosch-serien. Endte på fem på to uker. Og nå er det den råe Afrika-trilogien til Jakob Ejersbo det går i.

Grunn 2 er enda enklere; nye bøker! Jeg liker å lese bøker fresh from the print. Så langt har det blitt åtte bøker utgitt i 2016 og 2017. Akkurat nå er det Bookerbonanza på goodreads og jeg klarer ikke å bli revet med. Jeg hadde allerede fem av bøkene i hylla (alle ulest, unntatt Roy som jeg kjøpte på flyplassen og hadde lest femti sider av før langlista kom) og resten er på vei i posten. Det er mye bra litteratur som blir gitt ut i år og ønskelista mi er (som alltid) griselang.

Når det kommer til ny norsk litteratur så har jeg lest latterlig lite. Faktisk bare to, og de er ikke nevneverdig en gang. Jeg har ikke funnet mange spennende norske titler så langt i år, så krysser fingrene for at den norske bokhøsten blir knall. Jeg vet at jeg skal lese den nye til Helga Flatland hvis den kommer på ebokbib/ jeg klarer å karre meg til det nye biblioteket i kommunen. Og så venter jeg strategisk på alle bokbloggerinnleggene med liste over nye norske bøker som bare måååå leses. Da skal jeg velge analysere listene og velge med omhu.

Sosial uakseptabel bokoppbevaring

Grunn 3: gamle bøker, nye impulser. Jeg er jo ikke et menneske som klarer å holde meg til andre rutiner enn de som får meg igjennom hverdagen (såvidt), så jeg burde jo ikke lage ei liste i det hele tatt. Av og til så får man bare skikkelig lyst til å lese noe, og da må man jo bare følge den impulsen. Impulsen har også gjort at det har blitt noen flere meter i bokhylla siden i fjor. Jeg har vært fink og faktisk gitt bort en del bøker og er i en prosess hvor jeg skal kvitte meg med flere, men også kjøpe flere bokhyller (siden gulvet visstnok ikke er en sosial akseptabel bokoppbevaringsplass).

Kommer jeg til å følge lista? Tvilsomt. Ikke fordi at den ikke er bra – men fordi jeg gikk listebananas og lagde ei ny som skal vare til jeg er 40. 250 bøker, men da regner jeg med at det er rom til å lese andre bøker også siden jeg ligger på rundt 50-60 i året. Men kjenner jeg meg selv rett, så ender jeg med å lese alt annet enn dem på lista.

Så med dette erklærer jeg bloggen for gjenåpnet. Ingen vet hva framtiden bringer, men jeg vil lese ferdig Afrika-trilogien og skrive litt om den. Og Booker når jeg er lei av det rotteracet. Jeg ser at trenden i bokbloggermiljøet har hellet mot månedsoppdateringer og det er jo også en mulighet (og jeg har også neglisjert kommenteringer – trippelskam på meg!). Jeg liker muligens bedre å metaskrive om bøker enn å skriveskrive om dem. Får se hva som skjer når det virkelige liv starter igjen på mandag. Men før det venter København med musikk og øl. Regner med at noen bøker ender opp i kofferten også.

2016.

What a year it has been. From the lowest of lows to the highest of highs. Readingwise it has only been impressive in numbers; I managed to read 63 books. And for the first time ever, I read most books from my own country. I guess I can blame Jo Nesbø for that as I spent three weeks during the winter reading all the Harry Hole books. I also read mainly books published in 2016, and that may be why I felt like this was kind of a meh-year of reading. And maybe the most tragic thing is that I can count the times I have written here on two hands.

Let’s see how I did on my reading goals:

  • Read more than 50 books: 63! 
  • Read Ulysses by James Joyce: I gave it a real try, but then I didn’t even notice that I had read the same chapter twice – thus I gave up. I probably need to age a little before giving it another go.
  • Read at least 5 non-fiction books: 1! I guess reality was too hard to handle last year. But the book I read (To søstre by Åsne Seierstad) was one of the best.
  • Continue working my way around the globe in books (49 countries so far): 3 new countries: Austria, Australia and Greece.
  • Lifelong goals: cross off as many 1001 books you must read before you die (12,6%) and Nobel Prize winners (29/112): Up to 13,8% and one new Nobel Prize winner (J.M. Coetzee)
  • Read in a book every day, even if it’s just a page: This was pretty successful.
  • Write more: Wrote less than ever. But started instagramming. 

So, what about this year? Just a repeat of last year’s, minus Ulysses.

  • Read more than 50 books. But with a twist. I have already decided which 50 books to read.
  • Read at least 5 non-fiction books.
  • Continue working my way around the globe in books (52 countries so far)
  • Lifelong goals: cross off as many 1001 books you must read before you die (13,8%) and Nobel Prize winners (30/113).
  • Read in a book every day, even if it’s just a page.
  • Write more.   

 The best books I read last year, in random order:

  • Max, Mischa og Tetoffensiven by Johan Harstad (2015)
  • Goodbye to Berlin by Christopher Isherwood (1939)
  • Wolf Hall by Hilary Mantel (2009)
  • the North Water by Ian McGuire (2016)
  • the Natural Way of Things by Charlotte Wood (2015)
  • Neljäntienristeys by Tommi Kinnunen (2012)
  • the Summer Book by Tove Jansson (1972)
  • Homegoing by Yaa Gyasi (2016)
  • Do Not Say We Have Nothing by Madeleine Thien (2016)
  • the Blind Assassin by Margaret Atwood (2000)
  • To søstre by Åsne Seierstad (2016)

 My favourite shot from 2016. Taken at the re-enactment of the Battle of Little Bighorn, Montana.