ny favoritt!

… skulle være overskriften på et innlegg som jeg skulle publisere tidlig i januar. Det skulle handle om Øst for Eden (John Steinbeck, 1952), somer den beste boka jeg har lest på lenge, ja, kanskje til og med noensinne. Men jeg strevde med ordene og plutselig hadde det gått et halvt år. Kanskje det er umulig å beskrive Øst for Eden? Kort fortalt handler den om to familier, Hamilton og Trask i Salinas og foregår over flere generasjoner. Bakpå står det at de presterer å etterligne både Adam og Eva pluss Kain og Abel. Cathy er den ondeste/beste karakteren jeg har møtt – herregud for et kvinnfolk! Jeg vet at dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger siden jeg tviler på at man får med seg alle nyansene den ene gangen. Men tviler på at det blir den første boka jeg leser hvert år.

Siden januar har jeg lest mye, men ikke nok til at jeg er ajour med Goodreads målet mitt med 50 bøker. Er fortsatt to bak skjema. Heldigvis er det forsatt nesten ei måned igjen av sommerferien, og akkurat nå leser jeg Stillitsen av Donna Tartt (2013) for harde livet for å bli ferdig med den før flyet går til Denver på tirsdag. Ikke at det er noe vanskelig, siden boka er høyst drivende. Vedder også på at jeg kommer til å grine på et eller annet tidspunkt. Den feier seg også inn i rekken av bøker lest i sommer som handler om staselige eiendommer og rare familier.

Det be24826361gynte med at jeg leste Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan (2002). Historien begynner med en prostituert som står opp fra grava. Hun har levd et innholdsrikt liv, blant annet startet hennes karriere som gledespike for japanske soldater under den andre verdenskrig. Romanen inneholder mye og var særdeles underholdende. Men jeg tror jeg gjorde den store feilen og leste de siste to hundre sidene i et jafs, noe som gjorde at jeg ble lei og utålmodig. Boka hadde nok fortjent noe bedre konsentrasjon enn det jeg hadde å gi.

12873

Den andre boka som virkelig tok meg med storm dette året er Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Den atmosfæren som grep tak i meg fra første setning er vanskelig å beskrive, men jeg levde meg virkelig inn i historien. Jeg ble også overrasket over hvor uventet handlingen ble, jeg hadde forventet meg litt gufs. Men at det skulle bli en kriminalroman var uventet. Jeg skal få somlet meg til å se filmversjonen av Hitchcock før eller senere. Dette er en bok jeg skulle ønske jeg leste i min ungdomstid, men heldigvis var det aldri for sent. Anbefales på det varmeste!

18045891

Tredje boka i staselige eiendommer og rare familier var Åpne sår av Gillian Flynn (2006). Den handler om en journalist som må tilbake til hjembyen for å skrive om mord på to småjenter. Temmelig makaber bok, men hjelp så det gikk unna. Likte denne mye bedre enn Gone Girl, selv om den er lite realistisk. En miniserie er tilgjengelig på HBO Nordic – jeg skal se den når høstmørket setter inn.

 

 

Ellers bør Molde/Amerika-kvartetten til Edvard Hoem få hederlig omtale. De gikk ned på strak arm. Jeg har også klart å få en sakprosa under beltet, nemlig Min europeiske familie av Karin Bojs (2015). Interessant hvis du er interessert i slektsforskning, historie og arkeologi. Jeg leste den mens jeg ventet på DNA-resultatet og den hjalp veldig til å få plass hvor man stammer fra (som heldigvis ikke var særlig overraskende).  Er også overrasket hvor lite nytt jeg har lest – fikk nok en real overdose i fjor med hele Bookerlista og litt vel mange norske. Jeg har faktisk bare lest en 2018bok, og det var Macbeth av Nesbø. Vi får se hva Booker kommer opp med i år, er litt avventende, men det er jo umulig å ikke ble engasjert når man leser det Labben skriver. Jeg kommer garantert til å kjøpe noen bøker på min Amerikareise, så vi får se hva som får bli med i kofferten hjem (jeg gjetter noe nytt og noe Daphne du Maurier).

 

2017.

Nok en runde rundt sola. 2017 var et godt år. Jeg har fått gjort mye av det jeg liker (lese, reise, drikke, musikk – gjerne kombinert) og fått bedre kontroll på det jeg ikke liker (å bo alene husarbeid, rettebunker). 2017 startet i et nytt land og ble avsluttet på et gammelt og kjært sted med for mye champagne (sånn i ettertid) og gode venner. 

Favoritt2017? Havenfestivalen i København med fantastisk øl og Bon Iver og the National på samme scene. 2017 var et utmerket konsertår med 3x Conor Oberst, 2x the National, pluss Radiohead, Bon Iver og the New Pornographers for å nevne noen.

Lesemessig var 2017 et år med mye middels og lite progresjon på målene mine. Det å ha fullført hele Booker2017 gjorde at det ble mye fokus på nye bøker. Dessuten så har jeg nok lest meg lei på nytt norsk (men tør man å gi slipp? Nei.). Jeg måtte også være streng på slutten og la ned amerikaner-forbud, pga overvekt, så er jeg sjeleglad for at det er januar og Steinbeck endelig kunne finnes fram (det tok ei time å lokalisere boka i hyllene – må rydde og gi bort!).

2017-mål og refleksjon:

  • Read more than 50 books. But with a twist. I have already decided which 50 books to read.: Klarte 59, noe jeg er godt fornøyd med. Men bare 15 fra den lista, selv om jeg prøvde både Den siste Mohikaner, the Wild Boys og Hard Times uten hell.
  • Read at least 5 non-fiction books. 2 1/2. Så nesten? Grensen av Erika Fatland var fantastisk. Og Hvis vi overlever krigen av Bjarnhild Tulloch var en fin måte å lære mer om krigen i Kirkenes.
  • Continue working my way around the globe in books (52 countries so far) Opptellinga mi på listchallenges viser nå 57, men det er fordi den har delt opp Storbritannia. Leste bare bøker fra et nytt land (Albania – Sworn Virgin av Elvira Dones: veldig interessant om kjønnsroller og kjønnsforvirring).
  • Lifelong goals: cross off as many 1001 books you must read before you die (13,8%) and Nobel Prize winners (30/113). Oppe på 14,5% på 1001-lista, så progresjon. Føler at det ble særdeles få 1001-bøker og særlig klassikere i år. Ligger på 32/114 på Nobellista nå, takket være Hamsun (nesten skammelig å si at jeg ikke har lest han før i mitt 34. leveår) og at de endelig valgte en vinner som jeg hadde lest fra før.
  • Read in a book every day, even if it’s just a page. Stort sett suksessfullt, unntaket er de dagene hvor jeg har tilbragt hele dagen med rettebunken og da er det lett med tv før leggetid og ikke bok.
  • Write more. Som kidsa sier: lol. Nytt år, nye muligheter!

Nye lesemål blir det egentlig ikke. Men siden jeg driver å fornorske bloggen min, så kan jeg vel alltids oversette dem.

 Nå skal det leses.

7-års krisa?

Det har gått syv år og åtte måneder siden denne bloggen fikk sin eksistens. I de første årene var jeg superivrig, men så har det blitt mindre og mindre. Og i år har det ikke blitt et eneste innlegg. Så, hva gjør man? Legger ned? Eller prøve med gjenoppliving?

Jeg går all in – relansering! Og på norsk. Faktisk.

 Hittil i år har jeg lest hele 35 bøker – og er i følge goodreads 6 bøker før skjema. Ligger bra an med andre ord, men fortsatt stor sjanse for å snuble før målstreken.

Hva har jeg lest? Før nyttår lagde jeg ei liste over 50 bøker som jeg skulle få lest før året er omme.  Så langt har jeg krysset av 14 – noe som jo sier at jeg har vært utro mot lista. Grunn 1 er at jeg var så smart å sette opp en tittel i en serie, og endte med å lese flere. Dette hendte med både Elena Ferrantes brilliante Napoli-serie som jeg slukte og elsket. Rett og slett nydelig! Og passe brutalt. Jeg hadde en nedeperiode i mai hvor det eneste jeg gjorde var å lese bøker i Harry Bosch-serien. Endte på fem på to uker. Og nå er det den råe Afrika-trilogien til Jakob Ejersbo det går i.

Grunn 2 er enda enklere; nye bøker! Jeg liker å lese bøker fresh from the print. Så langt har det blitt åtte bøker utgitt i 2016 og 2017. Akkurat nå er det Bookerbonanza på goodreads og jeg klarer ikke å bli revet med. Jeg hadde allerede fem av bøkene i hylla (alle ulest, unntatt Roy som jeg kjøpte på flyplassen og hadde lest femti sider av før langlista kom) og resten er på vei i posten. Det er mye bra litteratur som blir gitt ut i år og ønskelista mi er (som alltid) griselang.

Når det kommer til ny norsk litteratur så har jeg lest latterlig lite. Faktisk bare to, og de er ikke nevneverdig en gang. Jeg har ikke funnet mange spennende norske titler så langt i år, så krysser fingrene for at den norske bokhøsten blir knall. Jeg vet at jeg skal lese den nye til Helga Flatland hvis den kommer på ebokbib/ jeg klarer å karre meg til det nye biblioteket i kommunen. Og så venter jeg strategisk på alle bokbloggerinnleggene med liste over nye norske bøker som bare måååå leses. Da skal jeg velge analysere listene og velge med omhu.

Sosial uakseptabel bokoppbevaring

Grunn 3: gamle bøker, nye impulser. Jeg er jo ikke et menneske som klarer å holde meg til andre rutiner enn de som får meg igjennom hverdagen (såvidt), så jeg burde jo ikke lage ei liste i det hele tatt. Av og til så får man bare skikkelig lyst til å lese noe, og da må man jo bare følge den impulsen. Impulsen har også gjort at det har blitt noen flere meter i bokhylla siden i fjor. Jeg har vært fink og faktisk gitt bort en del bøker og er i en prosess hvor jeg skal kvitte meg med flere, men også kjøpe flere bokhyller (siden gulvet visstnok ikke er en sosial akseptabel bokoppbevaringsplass).

Kommer jeg til å følge lista? Tvilsomt. Ikke fordi at den ikke er bra – men fordi jeg gikk listebananas og lagde ei ny som skal vare til jeg er 40. 250 bøker, men da regner jeg med at det er rom til å lese andre bøker også siden jeg ligger på rundt 50-60 i året. Men kjenner jeg meg selv rett, så ender jeg med å lese alt annet enn dem på lista.

Så med dette erklærer jeg bloggen for gjenåpnet. Ingen vet hva framtiden bringer, men jeg vil lese ferdig Afrika-trilogien og skrive litt om den. Og Booker når jeg er lei av det rotteracet. Jeg ser at trenden i bokbloggermiljøet har hellet mot månedsoppdateringer og det er jo også en mulighet (og jeg har også neglisjert kommenteringer – trippelskam på meg!). Jeg liker muligens bedre å metaskrive om bøker enn å skriveskrive om dem. Får se hva som skjer når det virkelige liv starter igjen på mandag. Men før det venter København med musikk og øl. Regner med at noen bøker ender opp i kofferten også.

2016.

What a year it has been. From the lowest of lows to the highest of highs. Readingwise it has only been impressive in numbers; I managed to read 63 books. And for the first time ever, I read most books from my own country. I guess I can blame Jo Nesbø for that as I spent three weeks during the winter reading all the Harry Hole books. I also read mainly books published in 2016, and that may be why I felt like this was kind of a meh-year of reading. And maybe the most tragic thing is that I can count the times I have written here on two hands.

Let’s see how I did on my reading goals:

  • Read more than 50 books: 63! 
  • Read Ulysses by James Joyce: I gave it a real try, but then I didn’t even notice that I had read the same chapter twice – thus I gave up. I probably need to age a little before giving it another go.
  • Read at least 5 non-fiction books: 1! I guess reality was too hard to handle last year. But the book I read (To søstre by Åsne Seierstad) was one of the best.
  • Continue working my way around the globe in books (49 countries so far): 3 new countries: Austria, Australia and Greece.
  • Lifelong goals: cross off as many 1001 books you must read before you die (12,6%) and Nobel Prize winners (29/112): Up to 13,8% and one new Nobel Prize winner (J.M. Coetzee)
  • Read in a book every day, even if it’s just a page: This was pretty successful.
  • Write more: Wrote less than ever. But started instagramming. 

So, what about this year? Just a repeat of last year’s, minus Ulysses.

  • Read more than 50 books. But with a twist. I have already decided which 50 books to read.
  • Read at least 5 non-fiction books.
  • Continue working my way around the globe in books (52 countries so far)
  • Lifelong goals: cross off as many 1001 books you must read before you die (13,8%) and Nobel Prize winners (30/113).
  • Read in a book every day, even if it’s just a page.
  • Write more.   

 The best books I read last year, in random order:

  • Max, Mischa og Tetoffensiven by Johan Harstad (2015)
  • Goodbye to Berlin by Christopher Isherwood (1939)
  • Wolf Hall by Hilary Mantel (2009)
  • the North Water by Ian McGuire (2016)
  • the Natural Way of Things by Charlotte Wood (2015)
  • Neljäntienristeys by Tommi Kinnunen (2012)
  • the Summer Book by Tove Jansson (1972)
  • Homegoing by Yaa Gyasi (2016)
  • Do Not Say We Have Nothing by Madeleine Thien (2016)
  • the Blind Assassin by Margaret Atwood (2000)
  • To søstre by Åsne Seierstad (2016)

 My favourite shot from 2016. Taken at the re-enactment of the Battle of Little Bighorn, Montana.

norsk på norsk 2016

For å kvalifisere meg til å nominere bøker til bokbloggerprisen2016, så må jeg vel få fingeren ut og skrive litt om de norske bøkene jeg leste i fjor. Og jeg har lest mye norsk2016 (til meg å være), hele 15 bøker ble det.

Fjorårets lesing kan vel sies å være midt på treet. Med et par unntak. Jeg kan vel også avsløre at både Vigdis Hjorth og Monica Isakstuen havnet i avbrutt-kategorien. Skammer meg heller ikke så særlig over det, de funka bare ikke for meg.

Det som fungerte var å lese om steder jeg har tilknytning til. Jeg falt pladask for Brødre av Erling E. Guldbrandsen som er satt til Nordlandskysten og Oslo. Og det skal mye til for å falle for en bok som er så brutal. Det eneste negative med boka er slutten, som var way way over the top. Nordnorsk julesalme av Hild Haaheim var jo et enkelt valg når den handler om Kirkenes og slekt. Jeg kom meg også igjennom et par bøker som nevner Nittedal, og  Fjällräven Gul av Tiril Broch Aakre var den som nådde høyest opp. Det er rart å lese bøker satt til plasser som du kjenner veldig godt. Apropos slekt, broren til tippoldemor var kokken Lindstrøm, og jeg ble ekstra konsentrert når navnet hans ble nevnt i Amundsen av Espen Ytreberg.

Mange norske forfattere har nok tatt utgangspunkt i den berømte åpningssetningen i Anna Karenina. Eller så har jeg vært veldig flink til å plukke ut bøker som handler om familier som sliter. I tillegg til de som jeg allerede har nevnt, så må bare Et godt liv av Jens M. Johansson nevnes. Rett og slett nydelig. Birgit Alms Endelig skal vi le fortjener også hederlig omtale.

Jeg har vært dårlig til å lese bøker som kan nomineres i åpen klasse. I år ble det kun to. Åsne Seierstads To søstre har blitt diskutert med familie, venner og kollegaer. Superviktig og interessant bok! Den andre var Når historien slutter, den siste boka i I morgen er alt mørkt-trilogioen til Sigbjørn Mostue. Prikken over i-en, rett og slett.

Andre bøker som er lest og ikke helt glemt: Cathrine Everlid – Drømmer fra Texaco, Nicolai Houm – Jane Ashlands gradvise forsvinning og Birger Emanuelsen – Anna og kjærligheten. Bøker som er lest og nesten glemt: Victoria Bø – Adresse Alberta, Silje Aanes Fagerlund – Eneste, Geir Pollen – En spøkelseshistorie og Nikolaj Frobenius – Alle mine demoner. Den siste boka jeg rekker å lese før nominasjonsfristen er Havende av Gunstein Bakke – så langt liker jeg den.

Den beste boka? Max, Mischa og Tetoffensiven av Johan Harstad. Det tok meg over et år, men herregudogfaderforeibok! Verdt hver eneste tegn og sekund. 

Og apropos den virkelighetsroman-debatten; jeg siterer Jens M. Johansson

“Alle vil bli skrevet dikt om” sa han. “Men ingen vil være karakterer i en roman.”

books read in 2016 that i have said nothing about.

In an attempt to start writing again, I need to have a clean slate (yeah I know I said the same in June, here’s to a second try). So, a list of all the books I have said nothing about:

  • Wolf Hall (2009) by Hilary Mantel (UK, Man Booker): ❤︎!
  • the House of Ulloa (1886) by Emilia Pardo Bazan (Spain, 1001 books): 3
  • Bring Up the Bodies (2012) by Hilary Mantel (UK, Man Booker): 5
  • Black Ice (1992) by Michael Connelly (USA): 4
  • the Nest (2016) by Cynthia d’Asprix Sweeney (USA): 2+
  • Last Rituals (2005) by Yrsa Sigurdardottir (Iceland): 3+
  • Portnoy’s Complaint (1969) by Philip Roth (USA, 1001 books):  3+
  • Pastoralia (2000) by George Saunders (USA, 1001 books): 4
  • My Soul to Take (2006) by Yrsa Sigurdardottir (Iceland): 4
  • Ashes to Dust (2007) by Yrsa Sigurdardottir (Iceland): 4
  • the Day is Dark (2008) by Yrsa Sigurdardottir (Iceland): 4
  • the Natural Way of Things (2015) by Charlotte Wood (Australia): ❤︎!
  • All That Man Is (2016) by David Szalay (UK, Man Booker): 4+
  • Barkskins (2016) by Annie Proulx (USA): 3+
  • the Girls (2016) by Emma Cline (USA): 3-
  • Things Fall Apart (1958) by Chinua Achebe (Nigeria, 1001 books): 4+
  • the Summer Book (1972) by Tove Jansson (Finland, 1001 books): ❤︎!
  • Homegoing (2016) by Yaa Gyasi (Ghana): ❤︎!
  • My Name Is Lucy Barton (2016) by Elizabeth Strout (USA, Man Booker): 4+ 

Books not yet translated to English

  • Tellemarck (2015) by Morten Øien (Norway): 5
  • De urolige (2015) by Linn Ullmann (Norway): 5-
  • Adresse Alberta (2016) by Victoria Bø (Norway): 3
  • Slik skal vi velge våre ofre (2015) av Bjørn Vatne (Norway): 4+
  • Neljäntienristeys (2012) by Tommi Kinnunen (Finland): ❤︎!
  • Eneste (2016) by Silje Aasnes Furulund (Norway): 3
  • Anna og kjærligheten (2016) by Birger Emanuelsen: 4+