post-ferie.

Jobbåret er allerede to uker gammelt, og ferien er allerede et vagt, men bra minne. Selv om det lesemessig har vært så som så (er fortsatt to bøker bak skjema). Det som reddet det fra å bli helt fadese, var Bookerprisen. Men la oss ta det i rekkefølge, i spedt litt reisetips.

529075

Jeg tok med meg ei bok på ferien (+ ipaden med kindleappen). Den heldige utvalgte ble Det feige hjertet av Javier Marías (1992). Grunnen til at det ble nettopp den var at jeg trengte å lese noe fra andre land enn de vanlige og den er på 1001-lista. Konklusjonen er at jeg burde ha valgt en annen bok. Og hadde jeg kunne min Shakespeare så hadde jeg nok gjort det, siden tittelen referer til Macbeth. Den har sikkert andre referanser også, men de tok jeg ikke. Uansett, boka handler om en mann, Ranz, som reflekterer over sitt eget ekteskap og farens mystiske fortid. Den har mange elementer som er bra, som når Ranz hjelper sin venninne å finne en partner – alt var ikke enklere før Tinder for å si det sånn og når endelig farens hemmeligheter blir avslørt. Men det er også for mye dautid i mellom de gode elementene for min del. Klarer ikke å se helt hva som er så nyskapende og god med denne at den fortjener en 1001-status. Men lest er lest.

To uker ble tilIMG_0813bragt i Denver, som er en av de byene som ligger høyest i USA og Colorado er kjent for Rocky Mountains, bryggerier og sin liberale narkotikalov. Det første jeg erfarte er at sjøsamegenene mine må være ganske sterke siden 1500 meter over havet ble for mye. Jeg klarte aldri å venne meg til høydemeterne, og det hjalp ikke med et par dager på 3500 moh i tilegg til de vanlige. Føltes som jeg konstant var fyllesyk og kondisen var elendig (men den er dog mye bedre nå, så har troa på høydetrening). Denver er virkelig en bilby, så det var vanskelig å danne seg et ordentlig bilde av byen, siden mye tid ble tilbragt i en Lyft mellom bryggerier. For er det noe Denver og Colorado kan, så er det å brygge øl. Tror vi klarte 10 bryggerier på 14 dager (kanskje ikke noe rart at man følte seg evig fyllesyk). Bildet er forøvrig fra et av favorittene, Epic Brewing. Jeg var innom kun en bokhandel, men det var også et av de beste konseptene jeg har sett; bokhandel og bar! Den heter selvsagt BookBar, og ligger i ei gate med andre kule barer og butikker. Anbefales! Selv om den var litt i det dyreste laget. Jeg plukket med meg There There av Tommy Orange og the Mars Room av Rachel Kushner. Den siste ble med meg hjem siden de nominerte til Booker-langlista ble publisert mens jeg var i Denver, og jeg ble jammen revet med i år også. Spesielt siden engasjamentet til Labben og de andre Bookerbabes er så stort!

Den første av årets Bookerbøker jeg ble f35687802erdig med var Snap av Belinda Bauer. At en ren krim blir nominert til Booker er uvanlig, så da er jo forventningene at dette jo være en bra krim! Dessverre er den under par for min del. Jeg tror det er meninga at den skal være så forutsigbar som den er, men da må jo spenningen komme fra noe annet, og det syns jeg ikke at det gjør. Uansett, den handler om familien til en dame som er drept, og fokuserer særlig på eldstemann. I tillegg foregår det ubehageligheter i nabolaget. Helt ok, men neppe Bookermateriale.

36373648Den andre ut var the Mars Room av Rachel Kushner. Hvis jeg skal beskrive denne, så vil jeg si at det er sånn som å se Orange Is the New Black. Og at serien er bedre. Jeg syns det ble for mange løse tråder og for mye hopping til at jeg likte det.

 

 

 

36047860Tredje boka var jeg heldigere med. Anna Burns har skrevet en veldig bra fortelling om konflikten i Nord-Irland. Milkman er et herlig portrett av en ung jente som blir stalket av en notorisk mann med samme kallenavn som romanen. Jeg var usikker i begynnelsen om denne var noe for meg; det gikk tregt og jeg klarte ikke å få noe oversikt siden omtrent ingen har navn, men blir kalt ting som third brother-in-law og second-oldest-friend (hjelper heller ikke at alle har hundre søsken). Men etterhvert så løste det seg, og fortellerstemmen er virkelig herlig. Anbefales!

 

h%qoZCeRRqa+2jAHxdXE4gI tillegg til Denver, så ble Toronto besøkt på min Amerikaferd. Mitt første møte med Amerika var nettopp Toronto for ganske så nøyaktig 10 år siden, og det ble et herlig gjensyn. Jeg gjorde ikke stort annet enn å vandre rundt, besøke bryggerier (ja, her kan de også brygge øl) og suge til meg storbyen. Utgangspunktet for hele turen var å få med seg the National i Toronto og det var en fantastisk konsert! Jeg tok meg også tid til litt bokhandling, fant en fin bokhandel uten air con, og der ble Jamaica Inn av Daphne du Maurier (sa jo det) og the Book of Illusions av Paul Auster med hjem. Hun bak kassa anbefalte en fin, men sliten bar med fantastisk bakgård som et bra lesested. At puben het the Cloak and Dagger var jo bare en bonus. (Husker dessverre ikke hva bokhandelen het, men den ligger et par innganger lengre ned i gata på samme side). Det eneste negative med Toronto var tordenværet som gjorde at jeg ble et helt døgn forsinka på hjemveien og måtte overnatte på et strømløst hotell. Men i etterkant er det jo sånne ting som gjør at man får en god historie å fortelle.

50618Og takket være tordenvær, så ble også flyet såpass forsinka i New York at jeg fikk lest ferdig the Book of Illusions (2002) før flyet tok av. Boka handler om en forfatter som mister hele familien i en flystyrt og som i sorgen finner et prosjekt som holder han i live. Prosjektet handler om å skrive om en ukjent filmregissør, som er antatt død. Men etter at boka er publisert får han mystiske henvendelser. Boka var underholdende, men jeg har nok lest litt for mange lignende bøker til å la meg sjarmere helt. Og slutten var helt forutsigbar.

 

Post-ferie innlegg done! I tillegg til Bookermania, så leser jeg også August Is a Wicked Month av Edna O’Brien, for å balansere det nye med litt klassisk. Skal prøve å oppdatere bloggen litt jevnligere. Og få lest noe norsk 2018. Gleder meg til Stavanger om ei måned!

ny favoritt!

… skulle være overskriften på et innlegg som jeg skulle publisere tidlig i januar. Det skulle handle om Øst for Eden (John Steinbeck, 1952), somer den beste boka jeg har lest på lenge, ja, kanskje til og med noensinne. Men jeg strevde med ordene og plutselig hadde det gått et halvt år. Kanskje det er umulig å beskrive Øst for Eden? Kort fortalt handler den om to familier, Hamilton og Trask i Salinas og foregår over flere generasjoner. Bakpå står det at de presterer å etterligne både Adam og Eva pluss Kain og Abel. Cathy er den ondeste/beste karakteren jeg har møtt – herregud for et kvinnfolk! Jeg vet at dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger siden jeg tviler på at man får med seg alle nyansene den ene gangen. Men tviler på at det blir den første boka jeg leser hvert år.

Siden januar har jeg lest mye, men ikke nok til at jeg er ajour med Goodreads målet mitt med 50 bøker. Er fortsatt to bak skjema. Heldigvis er det forsatt nesten ei måned igjen av sommerferien, og akkurat nå leser jeg Stillitsen av Donna Tartt (2013) for harde livet for å bli ferdig med den før flyet går til Denver på tirsdag. Ikke at det er noe vanskelig, siden boka er høyst drivende. Vedder også på at jeg kommer til å grine på et eller annet tidspunkt. Den feier seg også inn i rekken av bøker lest i sommer som handler om staselige eiendommer og rare familier.

Det be24826361gynte med at jeg leste Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan (2002). Historien begynner med en prostituert som står opp fra grava. Hun har levd et innholdsrikt liv, blant annet startet hennes karriere som gledespike for japanske soldater under den andre verdenskrig. Romanen inneholder mye og var særdeles underholdende. Men jeg tror jeg gjorde den store feilen og leste de siste to hundre sidene i et jafs, noe som gjorde at jeg ble lei og utålmodig. Boka hadde nok fortjent noe bedre konsentrasjon enn det jeg hadde å gi.

12873

Den andre boka som virkelig tok meg med storm dette året er Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Den atmosfæren som grep tak i meg fra første setning er vanskelig å beskrive, men jeg levde meg virkelig inn i historien. Jeg ble også overrasket over hvor uventet handlingen ble, jeg hadde forventet meg litt gufs. Men at det skulle bli en kriminalroman var uventet. Jeg skal få somlet meg til å se filmversjonen av Hitchcock før eller senere. Dette er en bok jeg skulle ønske jeg leste i min ungdomstid, men heldigvis var det aldri for sent. Anbefales på det varmeste!

18045891

Tredje boka i staselige eiendommer og rare familier var Åpne sår av Gillian Flynn (2006). Den handler om en journalist som må tilbake til hjembyen for å skrive om mord på to småjenter. Temmelig makaber bok, men hjelp så det gikk unna. Likte denne mye bedre enn Gone Girl, selv om den er lite realistisk. En miniserie er tilgjengelig på HBO Nordic – jeg skal se den når høstmørket setter inn.

 

 

Ellers bør Molde/Amerika-kvartetten til Edvard Hoem få hederlig omtale. De gikk ned på strak arm. Jeg har også klart å få en sakprosa under beltet, nemlig Min europeiske familie av Karin Bojs (2015). Interessant hvis du er interessert i slektsforskning, historie og arkeologi. Jeg leste den mens jeg ventet på DNA-resultatet og den hjalp veldig til å få plass hvor man stammer fra (som heldigvis ikke var særlig overraskende).  Er også overrasket hvor lite nytt jeg har lest – fikk nok en real overdose i fjor med hele Bookerlista og litt vel mange norske. Jeg har faktisk bare lest en 2018bok, og det var Macbeth av Nesbø. Vi får se hva Booker kommer opp med i år, er litt avventende, men det er jo umulig å ikke ble engasjert når man leser det Labben skriver. Jeg kommer garantert til å kjøpe noen bøker på min Amerikareise, så vi får se hva som får bli med i kofferten hjem (jeg gjetter noe nytt og noe Daphne du Maurier).

 

all the lonely people, where do they all belong?

Keep the Aspidistra Flying by George Orwell (1936)
 “Their combined ages were two hundred and sixty-three years. None of them had ever been out of England, fought in a war, been in prison, ridden a horse, travelled in an aeroplane, got married, or given birth to a child. There seemed no reason why they should not continue in the same style until they died. Year in, year out, nothing ever happened in the Comstock family.” 
 Gordon hates money so much that he left his good job and started working for a small book shop. At night he writes poetry while glaring at the hated aspidistra on his shelf in his rented room. And always thinking about money and the fact that he is too poor to do anything.

So goes his life, until one day when he receives a letter and a cheque for 10 pounds from an American magazine that will publish one of his poems. He is going to give half of it to his sister who has always given him a hand, but first he is finally going to invite his girlfriend and a friend out to dinner. But the perfect night turns into a drunken stupor that ends in jail.

Orwell is a master in portraying the life on the dirty, poor streets of London. And as in all of his novels, the political aspect is close to the surface. Although Gordon is a miserable character, Orwell writes with an excellent sense of humour, and it is hard to feel sorry for  Gordon as he can only blame himself for his position. After all, the war against money is a battle that he is doomed to lose. The way the book ends is another plus, although I predicted it.

This was the remaining Orwell novel on my shelf, and that is a little sad. But he has written some very interesting non-fiction books, so I have something to look forward to. If you have only read Animal Farm and 1984, I highly recommend his other works.

Folkens! Lines 1001 bøker lesesirkel har gjenoppstått fra de døde. I januar leser vi en bok vi har lenge hatt lyst til å lese. I februar er det en 1001 bok fra en nobelprisforfatter som står for tur. Sleng deg på!

baby, now we’ve got bad blood.

Red Queen by Victoria Aveyard (2015)
 
Mare Barrow (or Bone Marrow as my brain called her) is a common Red girl biding her days until she has to enlist, just like her brothers had to. She lives in a society where the colour of your blood determines what kind of life you will have. Silver means that you have some sort of superpower and you are the ruling class. Red means that you have no power and are worthless.

Mare is helping out her family as she can, mainly by being a pickpocket. Then one day she steals from the wrong person, but instead of being punished, she is offered a job as a servant for the Silvers as they will find the new queen. Then she suddenly stumbles and falls over the banister, but instead of dying, she survives and it’s discovered that she beholds a superpower.

How will the society react to the fact that a common Red girl has superpowers? And who is she?

The kids are currently reading the Hunger Games and I decided not to read it for the third time, but instead to read some of the ya novels in my pile. I told them that I expected Red Queen to be quite similar to the Hunger Games, and in some ways I was correct and in others very wrong. I really liked the idea of the superpowers despite it being one of those things that I usually find boring. It was a good read even if some things were totally predictable. I’m eagerly waiting for the sequel! 

the saddest book I ever read.

A Little Life by Hanya Yanagihara (2015)
  “They all—Malcolm with his houses, Willem with his girlfriends, JB with his paints, he with his razors—sought comfort, something that was theirs alone, something to hold off the terrifying largeness, the impossibility, of the world, of the relentlessness of its minutes, its hours, its days.” 

Four young men became friends at college and then move to New York to pursuit different careers, but staying friends. While JB, Malcolm and Willem are sharing everything about their past and present lives, dreams and failures, Jude is a closed book. They know very little of Jude’s childhood and inner life, the only things they know are the things they are able to witness themselves.

Jude was left in the trash as a baby, picked up by a monastery where he was punished for every little thing. And then sexually abused. Things go from bad to much worse as one of the brothers runs off with him. A couple of years later he barely survives something which he himself describes as a car accident to his friends, and his body is severely damaged after it. Once he starts college, things really improve, but yet he feels the need to punish himself almost every night.

 This book is incredibly sad. I cried, cried and cried. And despite the descriptions of all the terrible things Jude went through I couldn’t put it down. Luckily, it’s not all bad, it’s really about the strength of friendship and love. And that’s what makes it so beautiful. It is definitely the best book I have read in years, and it’s a long time since I have been so involved in a book. I had to keep reminding myself that it’s just fiction, and not real. I’m hoping that it will win this year’s Man Booker Prize.

(So much unsaid about this book, so many emotions running wild.)

 “You won’t understand what I mean now, but someday you will: the only trick of friendship, I think, is to find people who are better than you are—not smarter, not cooler, but kinder, and more generous, and more forgiving—and then to appreciate them for what they can teach you, and to try to listen to them when they tell you something about yourself, no matter how bad—or good—it might be, and to trust them, which is the hardest thing of all. But the best, as well.” 

performing Shakespeare at the end of the world.

Station Eleven by Emily St. John Mandel (2014)
 A pandemic has wiped out most of the world’s population and has left the towns and cities desolate. The Traveling Symphony is a troupe of performers travelling through a vast area around the Great Lakes. Kirsten was a child actress in a production of King Lear in Toronto when the pandemic broke out, but doesn’t remember much of the years before she found the Traveling Symphony. But what she does remember, is that an actor, Arthur Leander, died on stage that last night, and ever since she has been obsessed with him; and searches empty houses for magazines and other memorabilia. 

The post-apocalyptic world is a dangerous place, and the town St. Deborah by the Water has really changed since the last time they were in town. A Prophet has taken over and banished all non-believers. When they leave the town, they discover that a young girl has sneaked on board, and they find themselves in danger as the villagers are trying to get the girl back as she is to be married to the Prophet.

In addition to follow the Traveling Symphony, the book also has flashbacks to the world before the pandemic, and it especially focuses on Arthur and his wife, Miranda, but also on the man who tried to save Arthur on the night he died. I think the most interesting part is the difference between the now and the then, and how quickly everything we are used to just vanished. I had a burning question all through the book and I’m glad it was answered at the end and that it was the answer I was hoping for (and no, I won’t tell you what it is as it sort of spoil things). The only person I would love to get to know better is the Prophet, what happened in between his childhood and becoming the Prophet?  It is a really interesting read, perfect for long sleepless summer nights.

the dragon’s mist.

the Buried Giant by Kazuo Ishiguro (2015)
 “Yet are you so certain, good mistress, you wish to be free of this mist? Is it not better some things remain hidden from our minds?”
“It may be for some, father, but not for us. Axl and I wish to have again the happy moments we shared together. To be robbed of them is as if a thief came in the night and took what’s most precious from us.”
“Yet the mist covers all memories, the bad as well as the good. Isn’t that so, mistress?”
“We’ll have the bad ones come back too, even if they make us weep or shake with anger. For isn’t it the life we’ve shared?” 

Beatrice and Axl set out to visit their son in a neighbouring village.  The way to the village is dangerous as it is filled with ogres, bandits and other foul creatures. They spend a night in a Saxon village which is on guard as some villagers have just been attacked by ogres. When they are leaving, they’re asked to take a young boy, Edwin, with them as he has been bitten by a strange creature and the villagers banish him. A warrior, Wistan, also follows them to ensure that they will be safe.

Axl has lately been concerned about that they seem to have forgotten most of their lives. Whilst they are travelling he learns that the memory losses are caused by the shedragon’s breath which is also the reason for the misty valleys. He also learns that both Wistan and Lord Gawain, who they also meet, have been given the roles as dragonslayers. And after a lot of twists and turns, Beatrice and Axl find themselves at the dragon’s lair.

The book is certainly different from what I have been reading lately, and it’s refreshing. It has the perfect amount of fantasy for me, which means just a dash, and I love books about travelling. It was certainly an unexpected book from Ishiguro. I’m also curious about whether it will be nominated to any prizes this year. I certainly hope so, but I know that there are many books coming out this year by excellent authors like Margaret Atwood, Jonathan Franzen, Louis de Bernières and more, so it will be a tough competition.   

søstre på godt og vondt.

 Jenny og Sol er søstre. Etter morens tragiske død, så overtar Jenny huset, og tar seg av sin blinde bestefar. Storesøster Sol er på kjøret, og kommer bare innom når hun er blakk og trenger et sted å kræsje.
Historien gir også tilbakeblikk på barndommen deres, med særlig fokus på når det begynner å gå galt for Sol. Boka er trist som faen, og det tristeste av alt er vel at Jenny ikke har noe liv; hun forsøker å studere, men må hele tiden passe på Sol og bestefaren. Språket i boka er nydelig og lyrisk. Selv om det tok ei stund å lese den, så ble den dessverre fort glemt. Det er også noe annet som skurrer i historien, men jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er. 
Boka er nominert til Bokbloggerprisen 2014. Nå gjelder det bare å få lest Finny ly av Aina Basso, og så finne ut hvilken jeg skal stemme på.

the cabin in the woods.

Our Endless Numbered Days by Claire Fuller (2015)
“’Dates only make us aware of how numbered our days are, how much closer to death we are for each one we cross off. From now on, Punzel, we’re going to live by the sun and the seasons.’ He picked me up and spun me around, laughing.’Our days will be endless.’” 
Peggy is 8 when her father takes her from her home in London to a remote cabin in Germany. He tells her that the rest of the world is destroyed and that they are the only ones left. They barely make it through the first hard winter, and Punzel, as she now calls herself, has to survive on roots and insects. She spends 8 years in the cottage before going back to London.

I absolutely loved the idea of this book, but the way the plot was structured ruined it for me. I wish that it would have been chronologically instead of flashbacks, because then it would have been more exciting. When you already know in the beginning of the book that she makes it back after eight years, it’s not really exciting.

I do understand that it is meant to be more about the mental aspect of being kidnapped and brainwashed than a thriller, but it didn’t really work for me. And the real shocker in the book came way too late to make a real impact on me. But yet, I still think of Peggy and that awful cabin.

Heathcliff, it’s me, Cathy. Come home. I’m so cold! Let me in-a-your window.

Wuthering Heights by Emily Brontë (1847)

Heathcliff is an orphan who is adopted by the man who owns Wuthering Heights. Here he meets Catherine, who will become the love of his life, but she chose the neighbour, Edgar Linton. And then dies after giving birth to a girl, Cathy. Heathcliff ends up marrying, Edgar’s sister, Isabella, as a revenge on both Catherine and Edgar. He is not in love with Isabella, and she suffers so much that she eventually runs off to London and gives birth to a son there, and names him Linton. When Isabella dies, Linton is sent to live with Heathcliff, and he has a scheme for his sickly son.

I first read Wuthering Heights over 10 years ago, and I loved it, but I couldn’t really remember what it was about. And then last year, when I read A True Novel by Minae Mizumura (which is based on Wuthering Heights), I wanted to reread it. And I’m sort of let down, and I think I can blame Mizumura for that, as she made the modern Japanese version way better than the original.
That doesn’t necessary mean that Wuthering Heights isn’t good, because it is. I especially liked the beginning, but as the story continues it just too detailed so I lost interest, and then it got better towards the end again.  

Read them both is my advice.