norsk på norsk 2020.

Skrev nesten morsk på norsk. Det kunne kanskje også ha stemt. Uansett, dette er hva jeg har lest av norske bøker i år. Den blir forhåpentligvis oppdatert etterhvert, og hvis det blir ekstra mange norske bøker, så kan det jo til og med bli en del to. Heng med!

Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg (2019)

46200081._sy475_Om det å ikke vil ha barn. Og det å være omkranset av folk som vil ha barn. Og det er vel alt boka handler om. Selv om jeg syns den er interessant, særlig når jeg er midt i målgruppa (barnlaus kvinne i 30-åra), så syns jeg den blir for endimensjonal. Er alt man tenker på barn eller det å ikke vil ha barn? Er man virkelig ikke mer enn det? Men så er det jo det eneste som jeg finner feil med boka; det skulle ha vært mer. Og det er jo et godt tegn? Boka er på kortlista til bokbloggerprisen, men spoiler alert; jeg nominerte den ikke.

Vi er fem av Matias Faldbakken (2019)

Denne52713006._sx318_sy475_ boka er best hvis du vet minst mulig. Ergo er stikkordene mine (fortsatt) amfetamin og leire. Videre kan jeg si at jeg digga denne boka! Den traff lesehjertet mitt på rett sted og det var så enkelt å leve seg inn i historien til Tormod. Jeg så han, og ikke minst kona, Siv, krystallklart. Hva mer kan jeg si? Jo, jeg kan nevne at jeg var litt skeptisk til ny Faldbakken siden jeg ikke syns den forrige, the Hills, ikke var noe særlig. Så jeg er glad for at denne leverte! Beste norske 2019-boka i mine øyne og klar nominasjonsvinner til bokbloggerprisen (men det hjalp ikke).

Herfra til Hiroshima av Sunniva Lye Axelsen (2019)

45361295Ingrid bor alene og trenger ingen unntatt favorittbrukerne sine. Hun har det sånn middels og er fornøyd med tilværelsen. Helt til hun blir forelska. Og da går det over stokk og stein og helt til Japan. Denne boka begynte så uskyldig og utviklet seg til noe helt ellevilt! Og mer vil jeg ikke si om handlinga, for det er noe du må finne ut av selv. Men jeg falt pladask for karakterene, og slutten var bare noe for seg selv. Hvem ville trodd at det skulle ende der, liksom? Nominerte denne også til bokbloggerprisen, men det hjalp heller ikke.

Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen (2020)

(reklame: leseeksemplar fra Samlaget)50541114._sy475_

Synne har ADHD og vil ikke si det til noen. Bak ryggen hennes kaller de henne Sinne fordi hun alltid ender opp i konflikter. Selvsagt blir det ikke annerledes når en ny gutt begynner på skolen. Og det hele kulminerer i tidenes ungdomsfest.  Boka spilte på hele følelsesregisteret mitt og jeg anbefaler den virkelig, og det ville jeg også ha gjort hvis jeg ikke hadde fulgt bloggen til Ann Helen i minst ti år og vært internettvenner. Hun fortjener all skryt som denne boka har fått!

51060193._sx318_sy475_Full spredning av Nina Lykke (2019)

Elin har flytta inn på legekontoret etter et samlivsbrudd. Hun er lei av å høre på pasientenes klaging og bruker dagen til å snakke til skjelettet Tore i kroken, mens hun tenker på eksmannen og elskeren. Ser at denne hylles overalt for at den tar pasientene sånn på kornet og er hysterisk morsom. Men jeg syns det bare er klisjefylt og kjedelig. Det jeg likte best  med boka er tilbakeblikkene til livet hennes før og møtene med elskeren. Nominert til bokbloggerprisen 2019.

 

Dei sju dørene av Agnes Ravatn (2019)

49902832._sx318_sy475_Er det tilfeldig at leieboren deres, Mari, forsvinner samme dag som hun og dattera bare skulle se på hvordan det huset så ut igjen (i tilfelle datteren skulle få overta)? Og hvem er denne leieboren? Nina tar et dypdykk i Maris liv og blir overrasket over alt hun finner. Hun bestemmer seg for å oppsøke familien hennes og oppdager ubehagelige nære sannheter. Den største diskusjonen om denne boka er om det er krim eller ei. Uansett, så ble jeg fort dratt inn i historien og liker språket til Ravatn. God bok! Også nominert til årets roman i bokbloggerprisen.

 

En sånn rød amerikansk scooter av Henrik Øxnevad (2020)

52898391._sy475_Erik er heller i svømmebassenget enn på skolebenken. Han overnatter heller hos vennene enn å være hjemme hos mora, hos eller faren – som har kommet ut av skapet og er i tillegg sammen med læreren til Erik.  Sammen med gjengen tilbringer Erik mye av tiden med å sykle rundt i Stavanger, røyke hasj og finne seg selv. Og det er mye å finne ut av. Denne boka traff meg virkelig midt i fleisen og jeg kosa meg glugg! Det er troverdig og mangelen på en dømmende pekefinger er så deilig. Det beste med denne boka er uten tvil bestemora; sånn skal jeg også bli. Og ja, den er så bra at jeg har pimpa den til alle jeg kjenner – og nå også forhåpentligvis til deg!

 

2020.

First, my father died. And then corona took over the world. The result? Too much time spent inside. I’m already thirteen books away from my yearly goal. And we’re not even halfway there (are we even going to reach the end of 2020? Who knows).

What have I read? It’s all a blur, but luckily I’ve got goodreads to keep track.

Top 10 reads so far, in chronological order:

When I Hit You by Meena Kandasamy: Indian domestic violence.

I’ll Go to Bed before Noon by Gerard Woodward: A British family of alcoholics.

Vi er fem by Matias Faldbakken: Amphetamine and clay.

Djinn Patrol on the Purple Line by Deepa Anappara: Children investigating missing children.

Junky by William S. Burroughs: see title

Excellent Women by Barbara Pym: English countryside spinster

Trail of Lightning by Rebecca Roanhorse: Monster hunter

the Prophets of Eternal Fjord by Kim Leine: Priest goes to Greenland and comes back mad.

On Earth We’re Briefly Gorgeous by Ocean Vuong: coming out broken

Such a Fun Age by Kiley Reid: black babysitter + white baby = trouble

My 2020-goals are the same as always

  • Read 50 books or more (so far thirty-freaking-seven)
  • Read 5 non-fiction (60 pages in in the first one)
  • Continue travelling the world in books (66 so far)
  • Lifelong goals: 1001-books to read before you die (17,9%) and winners of the Nobel Prize of Literature (38/116)
  • Continue on my list of 250 books to read before I turn 40 (180 books/1032 days to go)
  • Read at least 5 YA books in order to donate more to the school (one so far)
  • Read every day / write more (lol)

And finally, a mash-up for my planned reading thanks to Elida and Hedda:

  • January: Alan Moore – Watchmen & Mona Awad – 13 Ways of Looking at a Fat Girl (both read)
  • February: André Brink – A Dry White Season & Edith Wharton – House of Mirth (both read)
  • March: Barbara Pym – Excellent Women & William S. Burroughs – Junky (both read)
  • April: Roberto Bolano – 2666 (working on it) & Kim Leine – the Prophets of Eternal Fjord (read)
  • May: Horace Walpole – the Castle of Otranto (not started) & Fyodor Dostoevsky – the Karamazov Brothers (just started, like today)
  • June & July: Vikram Seth – A Suitable Boy & Milan Kundera – the Book of Laughter and Forgetting
  • August: Shusaku Endo – Silence & Thomas Pynchon – Mason & Dixon
  • September: Ernest Hemingway – A Farewell to Arms & John Steinbeck – Travels with Charley
  • October: Charles Dickens – David Copperfield & Karen Russell – St. Lucy’s Home for Girls Raised by Wolves
  • November & December: Peter Carey – Oscar and Lucinda, Virginia Woolf – Orlando & Doris Lessing – the Grass Is Singing

At least this is something and 400+ words. And a photo as a proof of my existence and coronabangs.

 

 

 

seven.

the Satanic Verses by Salman Rushdie (1988)

Two Indian actors, Gibreel and Saladin fall from an e3067592xploding air plane over England and survive. Gibreel discovers he has a halo, while Saladin has grown horns and hoofs. How can it be?

What follows is a crazy trip in present and past tense, stories from the Quran, the (fictitious) real-life and dream-life. There are a million (or it feels like) characters, and many have names from both the Bible and the Quran, although they are set in a more modern world. And I’m sure it’s a significance behind it, but I got lost in the various characters and couldn’t follow the plot as much as I’d like to. I put that down to not having enough knowledge of religious texts and a brain not able to follow crazy plots.

But that doesn’t necessary mean that the book is bad. It certainly has its strong points – like the present-day story of Gibreel and Saladin. That story is also the easiest to follow and also the story that I found most interesting. But some of the historical stories were entertaining too, especially that one about the brothel. Rushdie writes with a satirical wit, so when I get the jokes I laughed, but most of them probably went over my head.

Is it possible to mention this book without saying something about the controversy? I don’t think it is. Salman Rushdie was issued a fatwa because of its blasphemy. I think it’s important to read controversial books, because I believe in the freedom of speech. But I doubt this book would be famous without the controversy.

Is it a book worth reading? I find that question difficult to answer. I put this down as a book you should read, but that is because of the context, and not because of the story itself. I’d rather recommend Midnight’s Children than this. Rushdie has written many books throughout his career, and I’m glad I’ve got a lot of them on my shelves.

norsk på norsk 2018, del to.

Fikk jammen klemt inn fire flere norske 2018-bøker i januar. Og de fleste var veldig gode. I kronlogoisk lest rekkefølge.

Ku42818751k og hjarta av Heidi-Anett Haugen

Jeg valgte denne kun på grunn av tittelen. Og det er mye kuk i begynnelsen og temmelige heftige beskrivelser. Men så ender det i feministisk teori, kunstprosjekter og å finne seg sjæl, og det ble temmelig uinteressant.

 

 

41098480

Kapp Hjertestein av Espen Ytreberg

Bok to om Amundsen. Denne gangen er det en sakprosa, og ikke en roman. Visste du at Amundsen tok med seg to barn hjem fra Sibir? De var så heldige at de skulle få en norsk oppdragelse, men ble sendt tilbake tre år etterpå. Temmelig hjerterått! Jeg ble utrolig fascinert av historien, men det er dessverre veldig tynt kildemateriale boka er bygd på – særlig den delen om hvordan det gikk med jentene etterpå. Kanskje denne hadde fungert bedre som roman? Det blir litt for mye bildetolkning. Pluss for hvordan han trekker inn andre historier om urett begått mot urfolk – det er temmelig provoserende lesing.

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

40618339L for les! Svigerfamilien til Simon er delvis jødisk. Tippoldefaren til barna hans ble drept på Falstad under krigen. Og så velger sønnen til tippoldefaren å flytte inn i huset hvor Rinnanbanden holdt til i Trondheim ikke mange år etter krigen er slutt. Dette er en utrolig sterk bok som knytter sammen historien til familien med Rinnans liv. Jeg liker skrivestilen; at dette virkelig er et leksikon med gode og onde ord. Jeg skjønner godt hvorfor denne er en av fjorårets beste og viktigste bøker. Igjen; l for les!

Havlandet: historia om hava som skapte Noreg av Per Anders Todal

40683738En personlig sakprosa om havene rundt Norge. Det er utrolig mye kunnskap fanget i boka; mye om fiske, men også om oppdagere, vitenskap og miljø. Og så er den full av nydelige bilder! Og den forsida! Dessuten så ga den meg en nesten uendelig havlengsel. Les hvis du noen gang har undret deg over hva som rører seg under bølgene.

 

(Oppdaterer hvis jeg leser flere norsk 2018 i løpet av året – har enda ikke klart å knekke koden om å skrive langt om nye norske bøker på norsk.)

 

Hvem skal ut; Giovanni, David eller Hella?

Giovanni’s room av James Baldwin (1956)

”I wanted to say so many things. Yet when I opened my mouth, I made no sound. And yet – I do not know what I felt for Giovanni. I felt nothing for Giovanni, I felt terror and pity and a rising lust.”

828503

Giovanni er en kjekk italiener som jobber på en luguber bar frekventert menn som liker menn i Paris. Jobben er dårlig betalt, men han trenger jobben for å kunne bo i Paris. Han bor i en liten skitten leilighet, som han aldri blir ferdig å oppusse. En kveld på jobb møter han amerikaneren David, og faller pladask.

David er pengelens etter et par år i Europa. Han har fått seg en kjæreste, Hella, men akkurat nå er de ikke på talefot, og hun er i Spania. Han blir med en av de eksentriske eldre herremennene han kjenner ut for å spise og for å be om å få låne penger. Den eldre herremannen har en ting for yngre gutter, så de går til baren hvor Giovanni jobber. David klarer ikke å ta øynene fra Giovanni, og etter å ha spist frokost, så blir han med Giovanni hjem. Og han blir på rommet til Giovanni i ukesvis. Men i bakgrunnen ulmer Hella. Hvem skal David velge?

Giovanni’s Room må leses ut i fra samtiden den er skrevet i. Det er en sterk historie om homofil kjærlighet i etterkrigstida, skrevet av en afroamerikansk forfatter. Men samtidig så er den fortsatt aktuell og det er lett å kjenne seg igjen. Ulykkelig kjærlighet er jo lett gjenkjennelig uansett legning, tid og sted. Språket er rett og slett nydelig.

Kort oppsummert: Les! Nydelig kort bok om kjærlighet. Og ja, jeg gråt.

Boka leste jeg i forbindelse med #elidas1001lesesirkel og Labbens lesesirkel. Og jeg kan love dere at dette ikke blir den siste boka jeg leser av James Baldwin.

norsk på norsk 2018.

Det første jeg vel kan si er at det har blitt veldig få norske bøker i 2018. Heldigvis så har nominasjonsfristen til bokbloggerprisen blitt endret på, sånn at jeg får presset inn noen flere før februar. Jeg har ei liste over bøker jeg vil lese og krysser fingrene for at biblioteket klarer å levere dem før februar.

Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

Hanne irriterer seg over at huset er for gammelt og for lite. Hun vil ha et nytt et, og har siktet seg inn på den perfekte gate. Og det hjelper svært lite at samboeren ikke klarer å engasjere seg like mye. Jo nærmere drømmehuset, jo mer oppjaget blir Hanne.

Kanskje jeg ble for irritert på Hanne, for jeg klarte ikke å like boka like godt som jeg hadde håpet. Selv om det tar seg veldig opp på slutten, med episk tvist. Ser at det er delte meninger om denne, men jeg foretrakk Alt inkludert.

38491300Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

Årets sterkeste bok! Å lese historien om Charlotte som blir utsatt for grov omsorgssvikt og seksuelle overgrep var like vondt som det skal gjøre å lese noe slikt. Og selv om det går fra galt til verre med Charlotte, så virker det veldig troverdig. For meg som er lærer, så var dette en viktig bok å lese. Anbefales!

 

41949721Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Clara og Haavard er det perfekte paret på papiret. Han er lege og hun er på vei opp i Justisdepartementet. To pene barn og villa på beste vestkant. Men så skjer det et drap på Haavards arbeidsplass.

Mer enn det skal jeg ikke røpe, for det vil ødelegge leseopplevelsen. Jeg levde meg skikkelig inn i denne, selv om den ble litt forutsigbar på slutten. Jeg liker at den veksler mellom nynorsk (Clara) og bokmål (Haavard). Les!

 

42512955Det er lenge til skumring av Tharaniga Rajah

En gang i framtiden er Skandinavia rammet av krig. Med hverandre. I Norge har samene blitt satt i fangeleire i sør, eller jagd tilbake til vidda. Mange har blitt lynsjet. Raisa er vokst opp i Oslo, men drar til det nye landet Davvinásti som samene har opprettet sammen med dattera. Her må hun kjempe for det nye landet, samtidig som hun må ordne et ordentlig hjem til sin traumatiserte datter.

Dette er noe så fantastisk som en apokalyptisk post-krig bok om Sápmi. Skrevet på nynorsk av en forfatter med tamilsk bakgrunn.  Og det funker! Jeg levde meg rett inn i historien, og er begeistret for kreativiteten og all forskninga som må ligge bak denne boka. Les ordlista før du setter i gang hvis du ikke er stødig i samisk. Det eneste jeg savna er skikkelig nordnorsk banning. Den fikk meg også til å tenke over min egen identitet. Jeg vil gjerne ha en oppfølger (eller mer en forfølger) som handler om hvordan Norge kunne bli så fragmentert.

Fire (fem hvis man tar med MacBeth, men det gidder jeg ikke) norske bøker i 2018 er et ganske begredelig tall. Men kvalitetsmessig har det vært et toppår!

 

bokhyllelesing 2018.

Hedda på Boktanker har kjørt konseptet bokhyllelesing i noen år nå. Jeg har meldt meg på hvert år, men dette er det første året jeg faktisk klarte å komme igjennom alle 10! Meningen er at man skal være flink å skrive et innlegg om hver bok, men siden bloggingen har vært nesten ikke-eksisterende i år, så får det bli et samleinnlegg.

FØRSTE RUNDE – JANUAR
Les ei bok med gult omslag

Her falt valget på the Tiger’s Wife av Téa Obreht (2011). Den handler om det tidligere Jugoslavia, og er fortalt rett etter krigen. Natalia er en ung lege som skal hjelpe til med vaksinering av barn i et av nabolandene, samtidig som hun vil finne ut av bestefarens mystiske død. Historien bytter vinkel fra å handle om Natalia, bestefarens lange liv og en fortelling om rømt tiger og hans kone. Jeg likte tydeligvis boka, men drøye elleve måneder senere så er mye glemt.

ANDRE RUNDE – FEBRUAR
Les ei bok som blei skrevet eller utgitt mellom 1700 og 1850

Her var jeg så lur at jeg valgte meg Dangerous Liaisons av Pierre Choderlos de Laclos (1782). Og med lur, så er jeg sarkastisk. Jeg brukte fem måneder på denne, og det er vanligvis et dårlig tegn. Det er jo en historie om aristokratiets herjinger med smårips. Den er fortalt i brevform og det er muligens det som gjorde at jeg ikke syns det ble så veldig fengende. Men jeg skal se filmen før eller siden.

TREDJE RUNDE – MARS
Les ei novellesamling, ei diktsamling eller et skuespill av en forfatter du ikke har lest før

I runde tre, så ble det the Beggar Maid av Alice Munro (1977) på meg. Jeg har veldig få diktsamlinger, skuespill og novellesamlinger i hylla, men heldigvis så er denne innafor. Og denne boka var jo nominert til Man Booker, i tillegg til at Munro har fått Nobelprisen, så dette var trippelkryss for min del. Men boka? Jeg husker ikke hva den handler om, unntatt om Flo og Rosie og fattigdom i Canada. Sikkert ikke et godt tegn. Men jeg ga den fire stjerner på Goodreads i april, så den må jo ha noe for seg.T

FJERDE RUNDE – APRIL
Les ei bok som handler om eller tar utgangspunkt i en familie

I april (og helt til juni) leste jeg Beauty is a Wound av Eka Kurniawan (2002). Og skrev faktisk om den også!

FEMTE RUNDE – MAI
Les boka bak filmen

Her ble det Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Og den ble også skrevet om.

SJETTE RUNDE – JUNI & JULI
Les ei tjukk bok du lenge har utsatt å lese

Her var det nesten uendelig mange å ta av, men siden kriteriene skulle være utsatt, så valgte jeg en som har stått på hylla siden utgivelsesdatoen. Derfor falt valget på the Goldfinch av Donna Tartt (2013). Historien handler om en gutt som overlever et terrorangrep på et museum og tar med seg et berømt miniatyrbilde derifra. Jeg falt pladask for historien, men etter hvert syns jeg det gikk litt i stå. Men det er likevel en bok jeg vil anbefale.

SJUENDE RUNDE – AUGUST
– Les ei bok av en forfatter fra et ikkeeuropeisk land

Valget falt på the Vegetarian av Han Kang (2007), siden jeg ikke har lest noe fra Sør-Korea før. Boka åpner med en dame som nekter å spise kjøtt etter grusomme mareritt. Besettelsen utvikler seg, og vi følger menneskene rundt henne ned i galskapen. Fascinerende bok og sånn passe grotesk.

ÅTTENDE RUNDE – SEPTEMBER
– Les en oppfølger

Når jeg så igjennom målene, så var det to klare kandidater til denne; å fortsette i A Dance to the Music of Time av Anthony Powell eller Sherlock Holmes av Arthur Conan Doyle, alt etter humøret. Vel, i september så trengte jeg en opptur, så da ble det the Hound of the Baskervilles (1902). Den femte Sherlock, og kanskje den som er mest berømt. Og jammen fenget den! Kjenner at det er på tide å finne fram nummer seks snart.

NIENDE RUNDE – OKTOBER
– Les ei skandinavisk bok utgitt mellom 1960 og 2000

I oktober så ble det Haiene av Jens Bjørneboe (1972), ulest som jeg er i klassisk norsk litteratur. Og som jeg koste meg med voldelige sjømenn med haier sirklende rundt båten! Anbefales på det varmeste!

TIENDE RUNDE – NOVEMBER & DESEMBER
– Les ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur

Her falt valget på Pionolærerinnen av Elfriede Jelinek (1983). Erika er en pianolærer i slutten av 30-årene som deler seng med mora si, og det er vel ikke å stikke under en sko at de har en krevende relasjon. Livet hennes består av å lære bort piano, være hjemme hos mora og kikke på porno i Wiens lugubre strøk. Men alt blir forvandlet når en ung student viser interesse for den aldrende (i følge henne selv altså) lærerinnen. Boka var utrolig kjedelig i begynnelsen, men så ble den så grotesk at til og med jeg ble sjokkert. Vil jeg anbefale den? Njaaa.. spørs hvor kinky du liker det.

Konklusjonen er at bokhyllelesing 2018 var veldig givende – både Haiene og Rebecca har klatret inn på favorittlista. Nå venter jeg utålmodig på at Hedda skal publisere årets kategorier. Anbefaler deg å hive deg på!

Edna O’Brien – to bøker

Edna O’Brien,født 1930, er en irsk forfatter som jeg falt pladask for når jeg leste the Country Girls-trilogien (1960-64) for et par år siden. I følge lista på Wikipedia så har hun så langt skrevet 18 romaner, i tillegg til skuespill, noveller, poesi og sakprosa om Lord Byron og James Joyce. I tillegg til Country Girls-trilogien, så har jeg også lest Country Girl (2012) , hennes selvbiografi. Country Girls (norsk oversettelse er Irsk blod) skapte skandale i det katolske Irland siden den handler om ei ung jente på landsbygda som hadde sex utenfor ekteskapet. Vi snakker så stor oppstandelse at prestene brant boka. Etter å ha lest Country Girl, så ser jeg jo at mye av stoffet i romanene hennes er selvbiografisk. Og livet hennes ser ut til å være like omfangsrikt som romanene hennes (jeg kommer fortsatt ikke over at hun har klina med Jude Law).

  August Is a Wicked Month ble publisert i 1965. 942019Hovedpersonen, Ellen, er nylig separert og benytter muligheten når eksmannen tar sønnen med på campingtur til å hoppe på en chartertur til Frankrike. Her går hun i klassiske turistfeller som å bli med en i hotellbandet hjem, og faller for en amerikansk filmstjerne, noe som gjør at hun utvider ferien. I dag leer vi ikke på øyelokket av slike historier, men i 1965 så var dette kontroversielt stoff. Jeg liker den vanvittige tørre humoristiske måten som Ellen snakker på. Dessuten så blir jeg jo alltid så fascinert av litt glamour, og særlig i de gamle glansdagene. Men siden O’Brien er irsk, så kan du vedde på at skam og skyldfølelse også har en stor rolle i romanen. Anbefales!

D683006en andre boka er In the Forest, som ble publisert i 2002. Den handler om en gutt som er voldelig i oppveksten, blir sent til ungdomsanstalt hvor han opplever forferdelige ting. Senere i livet blir han morder. Historien er fortalt i fra forskjellige vinkler, og man ser tydelig hvordan og hvorfor galskapen utvikler seg. Boka er interessant, men jeg syns det blir litt vel mye galskap innimellom, og da klarer jeg ikke å følge historien. (samme følelse fikk jeg da jeg leste the Butcher Boy). Men O’Brien klarer å skape en skikkelig uhyggelig atmosfære, og det er interessant å lese om hvordan de forskjellige landsbybeboerne reagerer på galskapen. Også en bok som kan anbefales.

Jeg kan konkludere etter seks leste bøker av O’Brien at hun er en av de forfatterne som jeg verdsetter mest og jeg er glad jeg har så mye mer av henne å se fram til.

ny favoritt!

… skulle være overskriften på et innlegg som jeg skulle publisere tidlig i januar. Det skulle handle om Øst for Eden (John Steinbeck, 1952), somer den beste boka jeg har lest på lenge, ja, kanskje til og med noensinne. Men jeg strevde med ordene og plutselig hadde det gått et halvt år. Kanskje det er umulig å beskrive Øst for Eden? Kort fortalt handler den om to familier, Hamilton og Trask i Salinas og foregår over flere generasjoner. Bakpå står det at de presterer å etterligne både Adam og Eva pluss Kain og Abel. Cathy er den ondeste/beste karakteren jeg har møtt – herregud for et kvinnfolk! Jeg vet at dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger siden jeg tviler på at man får med seg alle nyansene den ene gangen. Men tviler på at det blir den første boka jeg leser hvert år.

Siden januar har jeg lest mye, men ikke nok til at jeg er ajour med Goodreads målet mitt med 50 bøker. Er fortsatt to bak skjema. Heldigvis er det forsatt nesten ei måned igjen av sommerferien, og akkurat nå leser jeg Stillitsen av Donna Tartt (2013) for harde livet for å bli ferdig med den før flyet går til Denver på tirsdag. Ikke at det er noe vanskelig, siden boka er høyst drivende. Vedder også på at jeg kommer til å grine på et eller annet tidspunkt. Den feier seg også inn i rekken av bøker lest i sommer som handler om staselige eiendommer og rare familier.

Det be24826361gynte med at jeg leste Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan (2002). Historien begynner med en prostituert som står opp fra grava. Hun har levd et innholdsrikt liv, blant annet startet hennes karriere som gledespike for japanske soldater under den andre verdenskrig. Romanen inneholder mye og var særdeles underholdende. Men jeg tror jeg gjorde den store feilen og leste de siste to hundre sidene i et jafs, noe som gjorde at jeg ble lei og utålmodig. Boka hadde nok fortjent noe bedre konsentrasjon enn det jeg hadde å gi.

12873

Den andre boka som virkelig tok meg med storm dette året er Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Den atmosfæren som grep tak i meg fra første setning er vanskelig å beskrive, men jeg levde meg virkelig inn i historien. Jeg ble også overrasket over hvor uventet handlingen ble, jeg hadde forventet meg litt gufs. Men at det skulle bli en kriminalroman var uventet. Jeg skal få somlet meg til å se filmversjonen av Hitchcock før eller senere. Dette er en bok jeg skulle ønske jeg leste i min ungdomstid, men heldigvis var det aldri for sent. Anbefales på det varmeste!

18045891

Tredje boka i staselige eiendommer og rare familier var Åpne sår av Gillian Flynn (2006). Den handler om en journalist som må tilbake til hjembyen for å skrive om mord på to småjenter. Temmelig makaber bok, men hjelp så det gikk unna. Likte denne mye bedre enn Gone Girl, selv om den er lite realistisk. En miniserie er tilgjengelig på HBO Nordic – jeg skal se den når høstmørket setter inn.

 

 

Ellers bør Molde/Amerika-kvartetten til Edvard Hoem få hederlig omtale. De gikk ned på strak arm. Jeg har også klart å få en sakprosa under beltet, nemlig Min europeiske familie av Karin Bojs (2015). Interessant hvis du er interessert i slektsforskning, historie og arkeologi. Jeg leste den mens jeg ventet på DNA-resultatet og den hjalp veldig til å få plass hvor man stammer fra (som heldigvis ikke var særlig overraskende).  Er også overrasket hvor lite nytt jeg har lest – fikk nok en real overdose i fjor med hele Bookerlista og litt vel mange norske. Jeg har faktisk bare lest en 2018bok, og det var Macbeth av Nesbø. Vi får se hva Booker kommer opp med i år, er litt avventende, men det er jo umulig å ikke ble engasjert når man leser det Labben skriver. Jeg kommer garantert til å kjøpe noen bøker på min Amerikareise, så vi får se hva som får bli med i kofferten hjem (jeg gjetter noe nytt og noe Daphne du Maurier).

 

man booker 2017.

Nå når kortlista er annonsert, så tenkte jeg at det er på tide å oppsummere det jeg har rukket å lese så langt (og gi livstegn fra meg – hei!). Jeg har så langt lest fem av bøkene + begynt på to, noe som må være rekord. Men det er også veldig typisk at kun den ene av dem jeg har lest (+ 4 3 2 1 som jeg er 200 sider inni) som havna på kortlista. Og enda mer typisk at det er den jeg har likt minst. 

the Ministry of Utmost Happiness av Arundhati Roy (2017)

Denne ble sporenstreks lagt til på ønskelista mi når jeg fant ut at Roy kom ut med ny roman (den første siden den fantastiske Guden for små ting) og kjøpte den ved første anledning. Som de fleste andre indiske bøker, så er det omtrent umulig å si hva den egentlig handler om; unntatt at det er om India. Det starter med Aftab som er tvekjønnet og oppfostret som gutt, men som bare vil være jente. Transpersoner blir kalt hijra i India og omtalt som det tredje kjønn og det er ikke uvanlig at de bor sammen i små samfunn, som Aftab, senere Anjum. Selv om historien i hovedsak handler om Anjum, så er det en drøss med andre skjebner, fra maoister til Kashmir-konflikten, til nyrike indere og lutfattige. Jeg syns begynnelsen med Aftab var vel glatt før det glade kaos tok over og jeg ble helfrelst. Det er en bok som lærer deg masse om India, selv om den kan være forvirrende. Ergo så burde denne ha vært på kortlista. Anbefales!

 the Underground Railroad av Colson Whitehead (2016)

 Årets store boksnakkis og vinneren av Pulitzerprisen. Og for mange et sjokk at den ikke kom med på kortlista. Jeg kjøpte allerede boka i august i fjor, men fikk ikke somlet meg til å lese den før et helt år var gått. Den følger slavejenta Coras reise med den underjordiske jernbanen gjennom et fiktivt USA. Jeg slukte historien rått, den var skikkelig fengende og jeg likte tankespinneriet om hvordan de forskjellige amerikanske statene kunne ha utviklet seg. Men i ettertid så er det meste glemt, og jeg tenker også at dette ble kanskje litt vel simpelt og nesten young adult fiction-aktig. Så jeg føler ikke at det er noe tap at den ikke rakk opp til kortlista.

History of Wolves av Emily Fridlund (2017)

Nok ei bok som jeg hadde i hylla før langlista ble annonsert. Og den eneste av dem jeg har lest som havna på kortlista. Linda vokser opp i skogen i Minnesota og er utstøtt siden hun vokste opp i en sekt. Så da et ungt ektepar med et lite barn flytter inn i huset på andre siden av vannet, benytter hun seg av sjansen til å finne tilhørighet, noe som senere får store konsekvenser. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor, men denne historien var langt fra en innertier hos meg. Kanskje jeg har lest litt for mange lignende bøker? Den ble dessverre for kjedelig(!) og forutsigbar, men ga meg i det minste lyst til å finne mer ut om Christian Science.

Days Without End av Sebastian Barry (2016)

Denne boka altså! Sebastian Barry ble et nytt bekjentskap som jeg definitivt skal lese mer av. Boka er så langt min favoritt Booker 2017. Thomas er en ung fattig ire som verver seg som amerikansk soldat under indianerkrigene på 1800-tallet. Her møter han John Cole som raskt blir hans beste venn og elsker. Etter tjenesteperioden søker de jobb som drag queens (i mangel på et bedre historisk ord) og tilfeldighetene fører til at de adopterer ei indianerjente før borgerkrigen bryter ut. Med en gang jeg vendte meg til skrivestilen og sluttet å irritere meg over grammatikken og skrivefeilene (noe som er umulig når man er vant til å rette alle feil), så ble jeg betatt. Historien er vill, vakker, morsom og nådeløs. Jeg tror ikke det er mange bøker som klarer å slå denne i år.

Home Fire av Kamila Shamsie (2017)
Tre søsken mister begge foreldrene tidlig, og storesøstera Isma har lenge hatt ansvaret for tvillingene Aneeka og Parvaiz, men hun velger å dra til USA for å studere. Aneeka studerer juss i London, mens Parvaiz forsvinner til Syria for å kjempe for IS. Historien skal være en gjenfortelling av Antigone, noe som sa meg svært lite, og jeg klarte ikke helt å se sammenhengen etter å ha lest meg litt opp på Antigone. Men det betyr ikke at jeg ikke likte det jeg leste. Jeg syns Shamsie forteller en relevant historie og jeg liker det at den er fortalt fra forskjellige vinkler. Men jeg datt litt av til tider, og særlig når det nærmet seg det store klimakset.

Jeg holder også på med 4 3 2 1 av Paul Auster, som er veldig interessant, men det er vanskelig å holde styr på de forskjellige livene. Jeg var skeptisk siden jeg ikke har klart å fullføre the New York trilogy. Den er jo gigantisk (over 800 sider), så det kan ta en stund før jeg blir ferdig. På nattbordet ligger Solar Bones av Mike McCormack. Jeg er fascinert av at boka bare inneholder ei setning, men det må da være verdens lengste setning. Jeg syns det er vanskelig å lese bøker som er delt inn i laaaange kapitler og særlig hvis de er uten ordentlige avsnitt, så dette er jo nesten tortur. Men jeg har funnet en løsning som fungerer. Hovedproblemet er at det er nattbordboka og jeg er som regel for trøtt til å klare og konsentrere meg. Og dette er virkelig ei bok som krever hjernekapasitet, men heldigvis er den bra.

Dette kan faktisk bli året der jeg leser alle de nominerte til Bookerprisen. Mest fordi jeg har kasta alle lesemål og konkluderer at jeg fortsatt har goooood tid til å rekke 250 bøker før jeg blir 40. Men vi får se når året nærmer seg slutten og jeg innser at jeg ikke har lest noe av det jeg burde ha lest i år (inkludert nye norske). Heldigvis er livet mer enn burde-burde, og så lenge jeg liker Bookerbøkene, så kjører jeg på (i spedt litt annet).