seven.

the Satanic Verses by Salman Rushdie (1988)

Two Indian actors, Gibreel and Saladin fall from an e3067592xploding air plane over England and survive. Gibreel discovers he has a halo, while Saladin has grown horns and hoofs. How can it be?

What follows is a crazy trip in present and past tense, stories from the Quran, the (fictitious) real-life and dream-life. There are a million (or it feels like) characters, and many have names from both the Bible and the Quran, although they are set in a more modern world. And I’m sure it’s a significance behind it, but I got lost in the various characters and couldn’t follow the plot as much as I’d like to. I put that down to not having enough knowledge of religious texts and a brain not able to follow crazy plots.

But that doesn’t necessary mean that the book is bad. It certainly has its strong points – like the present-day story of Gibreel and Saladin. That story is also the easiest to follow and also the story that I found most interesting. But some of the historical stories were entertaining too, especially that one about the brothel. Rushdie writes with a satirical wit, so when I get the jokes I laughed, but most of them probably went over my head.

Is it possible to mention this book without saying something about the controversy? I don’t think it is. Salman Rushdie was issued a fatwa because of its blasphemy. I think it’s important to read controversial books, because I believe in the freedom of speech. But I doubt this book would be famous without the controversy.

Is it a book worth reading? I find that question difficult to answer. I put this down as a book you should read, but that is because of the context, and not because of the story itself. I’d rather recommend Midnight’s Children than this. Rushdie has written many books throughout his career, and I’m glad I’ve got a lot of them on my shelves.

norsk på norsk 2018.

Det første jeg vel kan si er at det har blitt veldig få norske bøker i 2018. Heldigvis så har nominasjonsfristen til bokbloggerprisen blitt endret på, sånn at jeg får presset inn noen flere før februar. Jeg har ei liste over bøker jeg vil lese og krysser fingrene for at biblioteket klarer å levere dem før februar.

Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

Hanne irriterer seg over at huset er for gammelt og for lite. Hun vil ha et nytt et, og har siktet seg inn på den perfekte gate. Og det hjelper svært lite at samboeren ikke klarer å engasjere seg like mye. Jo nærmere drømmehuset, jo mer oppjaget blir Hanne.

Kanskje jeg ble for irritert på Hanne, for jeg klarte ikke å like boka like godt som jeg hadde håpet. Selv om det tar seg veldig opp på slutten, med episk tvist. Ser at det er delte meninger om denne, men jeg foretrakk Alt inkludert.

38491300Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

Årets sterkeste bok! Å lese historien om Charlotte som blir utsatt for grov omsorgssvikt og seksuelle overgrep var like vondt som det skal gjøre å lese noe slikt. Og selv om det går fra galt til verre med Charlotte, så virker det veldig troverdig. For meg som er lærer, så var dette en viktig bok å lese. Anbefales!

 

41949721Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Clara og Haavard er det perfekte paret på papiret. Han er lege og hun er på vei opp i Justisdepartementet. To pene barn og villa på beste vestkant. Men så skjer det et drap på Haavards arbeidsplass.

Mer enn det skal jeg ikke røpe, for det vil ødelegge leseopplevelsen. Jeg levde meg skikkelig inn i denne, selv om den ble litt forutsigbar på slutten. Jeg liker at den veksler mellom nynorsk (Clara) og bokmål (Haavard). Les!

 

42512955Det er lenge til skumring av Tharaniga Rajah

En gang i framtiden er Skandinavia rammet av krig. Med hverandre. I Norge har samene blitt satt i fangeleire i sør, eller jagd tilbake til vidda. Mange har blitt lynsjet. Raisa er vokst opp i Oslo, men drar til det nye landet Davvinásti som samene har opprettet sammen med dattera. Her må hun kjempe for det nye landet, samtidig som hun må ordne et ordentlig hjem til sin traumatiserte datter.

Dette er noe så fantastisk som en apokalyptisk post-krig bok om Sápmi. Skrevet på nynorsk av en forfatter med tamilsk bakgrunn.  Og det funker! Jeg levde meg rett inn i historien, og er begeistret for kreativiteten og all forskninga som må ligge bak denne boka. Les ordlista før du setter i gang hvis du ikke er stødig i samisk. Det eneste jeg savna er skikkelig nordnorsk banning. Den fikk meg også til å tenke over min egen identitet. Jeg vil gjerne ha en oppfølger (eller mer en forfølger) som handler om hvordan Norge kunne bli så fragmentert.

Fire (fem hvis man tar med MacBeth, men det gidder jeg ikke) norske bøker i 2018 er et ganske begredelig tall. Men kvalitetsmessig har det vært et toppår!

 

Edna O’Brien – to bøker

Edna O’Brien,født 1930, er en irsk forfatter som jeg falt pladask for når jeg leste the Country Girls-trilogien (1960-64) for et par år siden. I følge lista på Wikipedia så har hun så langt skrevet 18 romaner, i tillegg til skuespill, noveller, poesi og sakprosa om Lord Byron og James Joyce. I tillegg til Country Girls-trilogien, så har jeg også lest Country Girl (2012) , hennes selvbiografi. Country Girls (norsk oversettelse er Irsk blod) skapte skandale i det katolske Irland siden den handler om ei ung jente på landsbygda som hadde sex utenfor ekteskapet. Vi snakker så stor oppstandelse at prestene brant boka. Etter å ha lest Country Girl, så ser jeg jo at mye av stoffet i romanene hennes er selvbiografisk. Og livet hennes ser ut til å være like omfangsrikt som romanene hennes (jeg kommer fortsatt ikke over at hun har klina med Jude Law).

  August Is a Wicked Month ble publisert i 1965. 942019Hovedpersonen, Ellen, er nylig separert og benytter muligheten når eksmannen tar sønnen med på campingtur til å hoppe på en chartertur til Frankrike. Her går hun i klassiske turistfeller som å bli med en i hotellbandet hjem, og faller for en amerikansk filmstjerne, noe som gjør at hun utvider ferien. I dag leer vi ikke på øyelokket av slike historier, men i 1965 så var dette kontroversielt stoff. Jeg liker den vanvittige tørre humoristiske måten som Ellen snakker på. Dessuten så blir jeg jo alltid så fascinert av litt glamour, og særlig i de gamle glansdagene. Men siden O’Brien er irsk, så kan du vedde på at skam og skyldfølelse også har en stor rolle i romanen. Anbefales!

D683006en andre boka er In the Forest, som ble publisert i 2002. Den handler om en gutt som er voldelig i oppveksten, blir sent til ungdomsanstalt hvor han opplever forferdelige ting. Senere i livet blir han morder. Historien er fortalt i fra forskjellige vinkler, og man ser tydelig hvordan og hvorfor galskapen utvikler seg. Boka er interessant, men jeg syns det blir litt vel mye galskap innimellom, og da klarer jeg ikke å følge historien. (samme følelse fikk jeg da jeg leste the Butcher Boy). Men O’Brien klarer å skape en skikkelig uhyggelig atmosfære, og det er interessant å lese om hvordan de forskjellige landsbybeboerne reagerer på galskapen. Også en bok som kan anbefales.

Jeg kan konkludere etter seks leste bøker av O’Brien at hun er en av de forfatterne som jeg verdsetter mest og jeg er glad jeg har så mye mer av henne å se fram til.

ny favoritt!

… skulle være overskriften på et innlegg som jeg skulle publisere tidlig i januar. Det skulle handle om Øst for Eden (John Steinbeck, 1952), somer den beste boka jeg har lest på lenge, ja, kanskje til og med noensinne. Men jeg strevde med ordene og plutselig hadde det gått et halvt år. Kanskje det er umulig å beskrive Øst for Eden? Kort fortalt handler den om to familier, Hamilton og Trask i Salinas og foregår over flere generasjoner. Bakpå står det at de presterer å etterligne både Adam og Eva pluss Kain og Abel. Cathy er den ondeste/beste karakteren jeg har møtt – herregud for et kvinnfolk! Jeg vet at dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger siden jeg tviler på at man får med seg alle nyansene den ene gangen. Men tviler på at det blir den første boka jeg leser hvert år.

Siden januar har jeg lest mye, men ikke nok til at jeg er ajour med Goodreads målet mitt med 50 bøker. Er fortsatt to bak skjema. Heldigvis er det forsatt nesten ei måned igjen av sommerferien, og akkurat nå leser jeg Stillitsen av Donna Tartt (2013) for harde livet for å bli ferdig med den før flyet går til Denver på tirsdag. Ikke at det er noe vanskelig, siden boka er høyst drivende. Vedder også på at jeg kommer til å grine på et eller annet tidspunkt. Den feier seg også inn i rekken av bøker lest i sommer som handler om staselige eiendommer og rare familier.

Det be24826361gynte med at jeg leste Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan (2002). Historien begynner med en prostituert som står opp fra grava. Hun har levd et innholdsrikt liv, blant annet startet hennes karriere som gledespike for japanske soldater under den andre verdenskrig. Romanen inneholder mye og var særdeles underholdende. Men jeg tror jeg gjorde den store feilen og leste de siste to hundre sidene i et jafs, noe som gjorde at jeg ble lei og utålmodig. Boka hadde nok fortjent noe bedre konsentrasjon enn det jeg hadde å gi.

12873

Den andre boka som virkelig tok meg med storm dette året er Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Den atmosfæren som grep tak i meg fra første setning er vanskelig å beskrive, men jeg levde meg virkelig inn i historien. Jeg ble også overrasket over hvor uventet handlingen ble, jeg hadde forventet meg litt gufs. Men at det skulle bli en kriminalroman var uventet. Jeg skal få somlet meg til å se filmversjonen av Hitchcock før eller senere. Dette er en bok jeg skulle ønske jeg leste i min ungdomstid, men heldigvis var det aldri for sent. Anbefales på det varmeste!

18045891

Tredje boka i staselige eiendommer og rare familier var Åpne sår av Gillian Flynn (2006). Den handler om en journalist som må tilbake til hjembyen for å skrive om mord på to småjenter. Temmelig makaber bok, men hjelp så det gikk unna. Likte denne mye bedre enn Gone Girl, selv om den er lite realistisk. En miniserie er tilgjengelig på HBO Nordic – jeg skal se den når høstmørket setter inn.

 

 

Ellers bør Molde/Amerika-kvartetten til Edvard Hoem få hederlig omtale. De gikk ned på strak arm. Jeg har også klart å få en sakprosa under beltet, nemlig Min europeiske familie av Karin Bojs (2015). Interessant hvis du er interessert i slektsforskning, historie og arkeologi. Jeg leste den mens jeg ventet på DNA-resultatet og den hjalp veldig til å få plass hvor man stammer fra (som heldigvis ikke var særlig overraskende).  Er også overrasket hvor lite nytt jeg har lest – fikk nok en real overdose i fjor med hele Bookerlista og litt vel mange norske. Jeg har faktisk bare lest en 2018bok, og det var Macbeth av Nesbø. Vi får se hva Booker kommer opp med i år, er litt avventende, men det er jo umulig å ikke ble engasjert når man leser det Labben skriver. Jeg kommer garantert til å kjøpe noen bøker på min Amerikareise, så vi får se hva som får bli med i kofferten hjem (jeg gjetter noe nytt og noe Daphne du Maurier).

 

fuck cancer.

the Fault in Our Stars by John Green (2012)
“But it is the nature of stars to cross, and never was Shakespeare more wrong than when he has Cassius note, ‘The fault, dear Brutus, is not in our stars / But in ourselves.” 
Hazel Grace has terminal cancer and borrowed time. She is miserable and spends most of her days reading, so her parents force her to go to a support group for cancer kids. There she meets Augustus and they feel a mutual attraction and become instant friends. Hazel forces Augustus to read her favourite book, and he loves it and writes to the author because Hazel wants to know what happened to the characters in the book. The author then invites them to Amsterdam, where they get to taste champagne before their dreams are shattered.
I cried my eyes out. But before that, I laughed plenty. It’s easy to see why half of the girls in one of my classes chose this for their book report project. And it was because of them that I read it as I was extremely bored while they were typing away their reports and not needing any helped so I picked up the book and began to read. I was hooked. 
I love the way it’s written and the language. And there are so much information about everything from cancer to Amsterdam and Maslow’s pyramid of needs. I’m saving the film for the next time I need a good cry.
  
“As he read, I fell in love the way you fall asleep: slowly, and then all at once.”

Poets on the run.

the Savage Detectives by Roberto Bolaño (1998)

“There is a time for reciting poems and a time for fists.” 
Juan Gárcia is a 17 year old, who through his diary tells the story about his meeting with the Visceral Realists, a gang of poets living in Mexico City. They usually hang around in bars, drinking and discussing books. He also falls in love with one of them, María Font, and stops attending classes at the university. Two of the most famous Visceral Realists, Arturo Belano and Ulises Lima, along with a prostitute, Lupe, and Juan Gárcia,  have to leave Mexico City on New Year’s Eve 1975 because Lupe’s pimp has found them.

The second part of the book are eyewitness accounts from around the world, spanning from 1976 to 1996. Here we learn what Ulises Lima and Arturo Belano are up to in Mexico, Europe, Israel, USA and Africa and all the interesting characters they meet on their way.  It took some time to get used to the jumping from one eyewitness to another and piecing together the story, but once I got used to it, it became addictive.

The story is interesting, but I think you have to be really into poetry, and especially Mexican, to get everything out of this book. I usually skimmed the very detailed poetry part of the book. The rest of the book was right up my alley. Arturo Belano is the alter ego of Roberto Bolaño, and most of the characters are based on real persons (Wikipedia has a nice who’s who).

I read the book as a part of a book originally written in Spanish in Bjørg’s off the shelf challenge, temporarily being supervised by Hedda. I’m about a month late for the challenge as I have been a super slow reader this summer. the Savage Detectives has been on my shelf since 2011, so about time.

“Everything that begins as a comedy ends as tragedy.”

nineteen.

the Beggar and the Hare by Tuomas Kyrö (2011)
 In order to earn easy money and buy his son a pair of football boots, Vatanescu from Romania,  signs a contract with a Russian human trafficker, Yegor Kugar, who quickly puts him on the streets of Helsinki as a beggar. Vatanescu is crafty and discovers that a lot of edible food is thrown into dumpsters and is feasting on the food when Yegor discovers it. Yegor is furious and sacks Vatanescu, but Vatanescu fights back and runs away with a lot of money.

And then Vatanescu saves the rabbit from a group of angry men. Together they travel through Finland, wherever their luck takes them.

The story is entertaining and I really felt sorry for Vatanescu and really hoped that he finally could buy those football shoes for his son. And it was also interesting to read the narrative of Yegor. It became disappointing towards the end, and I think the part about the political party was a bit too much over the top. But I forgave everything when I came to the last page. Perfect ending.

I stumbled upon this book at Waterstones in Edinburgh and it was the perfect companion to three meals and many glasses of wine. The Beggar and the Hare is a modern rewrite of the Year of the Hare by Arto Paasilinna, where Vatanen injures a hare and then they go into the Finnish wilderness together. I read that book six years ago while living in Finland and I really enjoyed it. Read it before reading this.

forty-nine.

Quesadillas by Juan Pablo Villalobos (2012)
“‘Go and fuck your fucking mother, you bastard, fuck off!’ I know this isn’t an appropriate way to begin, but the story of me and my family is full of insults. If I’m really going to report everything that happened, I’m going to have to write down a whole load of mother-related insults. I swear there’s no other way to do it, because the story unfolded in the place where I was born and grew up, Lagos de Moreno, in Los Altos, Jalisco, a region that, to add insult to injury, is located in Mexico.”
Orestes is the second oldest of 7 siblings and their family is middle-class. All the children are named after Greek heroes or mythology. But Mexico in the 1980s is not politically stable which makes the family’s economy unstable. The result is that there are several variations of the daily quesadillas; inflationary quesadillas, normal quesadillas, devaluation quesadillas and poor man’s quesadillas. 
Orestes is a poet, and loathes his older brother. One day during the curfew, the family needs to go shopping. And in the state owned grocery shop, the twins suddenly disappear. The parents are devastated, but Orestes sees this as an opportunity to get more quesadillas. Then his older brother, Aristotle, is convinced that aliens have kidnapped the twins and goes looking for them, dragging Orestes with him.
The second book by Villalobos is even better than the first. I fell in love with the family, and Orestes is a great narrator. Although the story is funny, the undertones are serious and the downgrade of the family is sad. I was about to get really upset about the end, but fortunately it turned out to be awesome. Juan Pablo Villalobos is an author I will definitely keep reading, and so should you.

thirty-eight.

A Confederacy of Dunces by John Kennedy Toole (1963)
(first published in 1980)
Ignatius J. Reilly spends his days eating junk food, writing notes and screaming obscenities at the telly and his mother. After a series of unfortunate events which puts his mother in debt, he has to go out in New Orleans to look for a job.

Is it possible to like a book if you hate the main character? I really disliked Ignatius, and I know I should feel sorry for him because of his obvious mental state, but I just can’t. His obnoxious character annoyed me so much that I was at several occasions tempted to give up. I often skimmed the parts which were all about him, and especially his notes and letters. But luckily the rest of the characters made this book worth the read.

And yes, it is an absurd tale with some very interesting characters. All my sympathies went to Mrs Reilly and I also found her friend, Santa, hilarious. The rest of the characters make the story interesting, but some of them I found as annoying as Ignatius himself. The ending certainly made me think. And it almost made me root for Ignatius.

This was July’s book in Line’s 1001-books reading challenge.

thirty-six.

Monstermenneske by Kjersti Annesdatter Skomsvold (2012)
Kjersti has ME and has been sick for years. So sick that she is so exhausted that she cannot even sleep. But she cannot give up, and decides to put one of the stories she has in her mind, onto the screen. Even if all she can manage is a few sentences every day.
Skomsvold debutated with the Faster I Walk, the Smaller I am in 2009 and her second book is about ME, the writing process and what happened after she finally managed to finish her first book. But it is also about heart breaks, hating yourself and your looks, fascinating people, literature and wonderful friendships. It is painful to read about Kjersti’s view of herself and her condition, but there are so many amazing and funny observations.
 I really enjoyed the book despite it being sad and hard to read at times and I’m definitely going to read her first book!