norsk på norsk 2018, del to.

Fikk jammen klemt inn fire flere norske 2018-bøker i januar. Og de fleste var veldig gode. I kronlogoisk lest rekkefølge.

Ku42818751k og hjarta av Heidi-Anett Haugen

Jeg valgte denne kun på grunn av tittelen. Og det er mye kuk i begynnelsen og temmelige heftige beskrivelser. Men så ender det i feministisk teori, kunstprosjekter og å finne seg sjæl, og det ble temmelig uinteressant.

 

 

41098480

Kapp Hjertestein av Espen Ytreberg

Bok to om Amundsen. Denne gangen er det en sakprosa, og ikke en roman. Visste du at Amundsen tok med seg to barn hjem fra Sibir? De var så heldige at de skulle få en norsk oppdragelse, men ble sendt tilbake tre år etterpå. Temmelig hjerterått! Jeg ble utrolig fascinert av historien, men det er dessverre veldig tynt kildemateriale boka er bygd på – særlig den delen om hvordan det gikk med jentene etterpå. Kanskje denne hadde fungert bedre som roman? Det blir litt for mye bildetolkning. Pluss for hvordan han trekker inn andre historier om urett begått mot urfolk – det er temmelig provoserende lesing.

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

40618339L for les! Svigerfamilien til Simon er delvis jødisk. Tippoldefaren til barna hans ble drept på Falstad under krigen. Og så velger sønnen til tippoldefaren å flytte inn i huset hvor Rinnanbanden holdt til i Trondheim ikke mange år etter krigen er slutt. Dette er en utrolig sterk bok som knytter sammen historien til familien med Rinnans liv. Jeg liker skrivestilen; at dette virkelig er et leksikon med gode og onde ord. Jeg skjønner godt hvorfor denne er en av fjorårets beste og viktigste bøker. Igjen; l for les!

Havlandet: historia om hava som skapte Noreg av Per Anders Todal

40683738En personlig sakprosa om havene rundt Norge. Det er utrolig mye kunnskap fanget i boka; mye om fiske, men også om oppdagere, vitenskap og miljø. Og så er den full av nydelige bilder! Og den forsida! Dessuten så ga den meg en nesten uendelig havlengsel. Les hvis du noen gang har undret deg over hva som rører seg under bølgene.

 

(Oppdaterer hvis jeg leser flere norsk 2018 i løpet av året – har enda ikke klart å knekke koden om å skrive langt om nye norske bøker på norsk.)

 

Hvem skal ut; Giovanni, David eller Hella?

Giovanni’s room av James Baldwin (1956)

”I wanted to say so many things. Yet when I opened my mouth, I made no sound. And yet – I do not know what I felt for Giovanni. I felt nothing for Giovanni, I felt terror and pity and a rising lust.”

828503

Giovanni er en kjekk italiener som jobber på en luguber bar frekventert menn som liker menn i Paris. Jobben er dårlig betalt, men han trenger jobben for å kunne bo i Paris. Han bor i en liten skitten leilighet, som han aldri blir ferdig å oppusse. En kveld på jobb møter han amerikaneren David, og faller pladask.

David er pengelens etter et par år i Europa. Han har fått seg en kjæreste, Hella, men akkurat nå er de ikke på talefot, og hun er i Spania. Han blir med en av de eksentriske eldre herremennene han kjenner ut for å spise og for å be om å få låne penger. Den eldre herremannen har en ting for yngre gutter, så de går til baren hvor Giovanni jobber. David klarer ikke å ta øynene fra Giovanni, og etter å ha spist frokost, så blir han med Giovanni hjem. Og han blir på rommet til Giovanni i ukesvis. Men i bakgrunnen ulmer Hella. Hvem skal David velge?

Giovanni’s Room må leses ut i fra samtiden den er skrevet i. Det er en sterk historie om homofil kjærlighet i etterkrigstida, skrevet av en afroamerikansk forfatter. Men samtidig så er den fortsatt aktuell og det er lett å kjenne seg igjen. Ulykkelig kjærlighet er jo lett gjenkjennelig uansett legning, tid og sted. Språket er rett og slett nydelig.

Kort oppsummert: Les! Nydelig kort bok om kjærlighet. Og ja, jeg gråt.

Boka leste jeg i forbindelse med #elidas1001lesesirkel og Labbens lesesirkel. Og jeg kan love dere at dette ikke blir den siste boka jeg leser av James Baldwin.

bokhyllelesing 2018.

Hedda på Boktanker har kjørt konseptet bokhyllelesing i noen år nå. Jeg har meldt meg på hvert år, men dette er det første året jeg faktisk klarte å komme igjennom alle 10! Meningen er at man skal være flink å skrive et innlegg om hver bok, men siden bloggingen har vært nesten ikke-eksisterende i år, så får det bli et samleinnlegg.

FØRSTE RUNDE – JANUAR
Les ei bok med gult omslag

Her falt valget på the Tiger’s Wife av Téa Obreht (2011). Den handler om det tidligere Jugoslavia, og er fortalt rett etter krigen. Natalia er en ung lege som skal hjelpe til med vaksinering av barn i et av nabolandene, samtidig som hun vil finne ut av bestefarens mystiske død. Historien bytter vinkel fra å handle om Natalia, bestefarens lange liv og en fortelling om rømt tiger og hans kone. Jeg likte tydeligvis boka, men drøye elleve måneder senere så er mye glemt.

ANDRE RUNDE – FEBRUAR
Les ei bok som blei skrevet eller utgitt mellom 1700 og 1850

Her var jeg så lur at jeg valgte meg Dangerous Liaisons av Pierre Choderlos de Laclos (1782). Og med lur, så er jeg sarkastisk. Jeg brukte fem måneder på denne, og det er vanligvis et dårlig tegn. Det er jo en historie om aristokratiets herjinger med smårips. Den er fortalt i brevform og det er muligens det som gjorde at jeg ikke syns det ble så veldig fengende. Men jeg skal se filmen før eller siden.

TREDJE RUNDE – MARS
Les ei novellesamling, ei diktsamling eller et skuespill av en forfatter du ikke har lest før

I runde tre, så ble det the Beggar Maid av Alice Munro (1977) på meg. Jeg har veldig få diktsamlinger, skuespill og novellesamlinger i hylla, men heldigvis så er denne innafor. Og denne boka var jo nominert til Man Booker, i tillegg til at Munro har fått Nobelprisen, så dette var trippelkryss for min del. Men boka? Jeg husker ikke hva den handler om, unntatt om Flo og Rosie og fattigdom i Canada. Sikkert ikke et godt tegn. Men jeg ga den fire stjerner på Goodreads i april, så den må jo ha noe for seg.T

FJERDE RUNDE – APRIL
Les ei bok som handler om eller tar utgangspunkt i en familie

I april (og helt til juni) leste jeg Beauty is a Wound av Eka Kurniawan (2002). Og skrev faktisk om den også!

FEMTE RUNDE – MAI
Les boka bak filmen

Her ble det Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Og den ble også skrevet om.

SJETTE RUNDE – JUNI & JULI
Les ei tjukk bok du lenge har utsatt å lese

Her var det nesten uendelig mange å ta av, men siden kriteriene skulle være utsatt, så valgte jeg en som har stått på hylla siden utgivelsesdatoen. Derfor falt valget på the Goldfinch av Donna Tartt (2013). Historien handler om en gutt som overlever et terrorangrep på et museum og tar med seg et berømt miniatyrbilde derifra. Jeg falt pladask for historien, men etter hvert syns jeg det gikk litt i stå. Men det er likevel en bok jeg vil anbefale.

SJUENDE RUNDE – AUGUST
– Les ei bok av en forfatter fra et ikkeeuropeisk land

Valget falt på the Vegetarian av Han Kang (2007), siden jeg ikke har lest noe fra Sør-Korea før. Boka åpner med en dame som nekter å spise kjøtt etter grusomme mareritt. Besettelsen utvikler seg, og vi følger menneskene rundt henne ned i galskapen. Fascinerende bok og sånn passe grotesk.

ÅTTENDE RUNDE – SEPTEMBER
– Les en oppfølger

Når jeg så igjennom målene, så var det to klare kandidater til denne; å fortsette i A Dance to the Music of Time av Anthony Powell eller Sherlock Holmes av Arthur Conan Doyle, alt etter humøret. Vel, i september så trengte jeg en opptur, så da ble det the Hound of the Baskervilles (1902). Den femte Sherlock, og kanskje den som er mest berømt. Og jammen fenget den! Kjenner at det er på tide å finne fram nummer seks snart.

NIENDE RUNDE – OKTOBER
– Les ei skandinavisk bok utgitt mellom 1960 og 2000

I oktober så ble det Haiene av Jens Bjørneboe (1972), ulest som jeg er i klassisk norsk litteratur. Og som jeg koste meg med voldelige sjømenn med haier sirklende rundt båten! Anbefales på det varmeste!

TIENDE RUNDE – NOVEMBER & DESEMBER
– Les ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur

Her falt valget på Pionolærerinnen av Elfriede Jelinek (1983). Erika er en pianolærer i slutten av 30-årene som deler seng med mora si, og det er vel ikke å stikke under en sko at de har en krevende relasjon. Livet hennes består av å lære bort piano, være hjemme hos mora og kikke på porno i Wiens lugubre strøk. Men alt blir forvandlet når en ung student viser interesse for den aldrende (i følge henne selv altså) lærerinnen. Boka var utrolig kjedelig i begynnelsen, men så ble den så grotesk at til og med jeg ble sjokkert. Vil jeg anbefale den? Njaaa.. spørs hvor kinky du liker det.

Konklusjonen er at bokhyllelesing 2018 var veldig givende – både Haiene og Rebecca har klatret inn på favorittlista. Nå venter jeg utålmodig på at Hedda skal publisere årets kategorier. Anbefaler deg å hive deg på!

Edna O’Brien – to bøker

Edna O’Brien,født 1930, er en irsk forfatter som jeg falt pladask for når jeg leste the Country Girls-trilogien (1960-64) for et par år siden. I følge lista på Wikipedia så har hun så langt skrevet 18 romaner, i tillegg til skuespill, noveller, poesi og sakprosa om Lord Byron og James Joyce. I tillegg til Country Girls-trilogien, så har jeg også lest Country Girl (2012) , hennes selvbiografi. Country Girls (norsk oversettelse er Irsk blod) skapte skandale i det katolske Irland siden den handler om ei ung jente på landsbygda som hadde sex utenfor ekteskapet. Vi snakker så stor oppstandelse at prestene brant boka. Etter å ha lest Country Girl, så ser jeg jo at mye av stoffet i romanene hennes er selvbiografisk. Og livet hennes ser ut til å være like omfangsrikt som romanene hennes (jeg kommer fortsatt ikke over at hun har klina med Jude Law).

  August Is a Wicked Month ble publisert i 1965. 942019Hovedpersonen, Ellen, er nylig separert og benytter muligheten når eksmannen tar sønnen med på campingtur til å hoppe på en chartertur til Frankrike. Her går hun i klassiske turistfeller som å bli med en i hotellbandet hjem, og faller for en amerikansk filmstjerne, noe som gjør at hun utvider ferien. I dag leer vi ikke på øyelokket av slike historier, men i 1965 så var dette kontroversielt stoff. Jeg liker den vanvittige tørre humoristiske måten som Ellen snakker på. Dessuten så blir jeg jo alltid så fascinert av litt glamour, og særlig i de gamle glansdagene. Men siden O’Brien er irsk, så kan du vedde på at skam og skyldfølelse også har en stor rolle i romanen. Anbefales!

D683006en andre boka er In the Forest, som ble publisert i 2002. Den handler om en gutt som er voldelig i oppveksten, blir sent til ungdomsanstalt hvor han opplever forferdelige ting. Senere i livet blir han morder. Historien er fortalt i fra forskjellige vinkler, og man ser tydelig hvordan og hvorfor galskapen utvikler seg. Boka er interessant, men jeg syns det blir litt vel mye galskap innimellom, og da klarer jeg ikke å følge historien. (samme følelse fikk jeg da jeg leste the Butcher Boy). Men O’Brien klarer å skape en skikkelig uhyggelig atmosfære, og det er interessant å lese om hvordan de forskjellige landsbybeboerne reagerer på galskapen. Også en bok som kan anbefales.

Jeg kan konkludere etter seks leste bøker av O’Brien at hun er en av de forfatterne som jeg verdsetter mest og jeg er glad jeg har så mye mer av henne å se fram til.

ny favoritt!

… skulle være overskriften på et innlegg som jeg skulle publisere tidlig i januar. Det skulle handle om Øst for Eden (John Steinbeck, 1952), somer den beste boka jeg har lest på lenge, ja, kanskje til og med noensinne. Men jeg strevde med ordene og plutselig hadde det gått et halvt år. Kanskje det er umulig å beskrive Øst for Eden? Kort fortalt handler den om to familier, Hamilton og Trask i Salinas og foregår over flere generasjoner. Bakpå står det at de presterer å etterligne både Adam og Eva pluss Kain og Abel. Cathy er den ondeste/beste karakteren jeg har møtt – herregud for et kvinnfolk! Jeg vet at dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger siden jeg tviler på at man får med seg alle nyansene den ene gangen. Men tviler på at det blir den første boka jeg leser hvert år.

Siden januar har jeg lest mye, men ikke nok til at jeg er ajour med Goodreads målet mitt med 50 bøker. Er fortsatt to bak skjema. Heldigvis er det forsatt nesten ei måned igjen av sommerferien, og akkurat nå leser jeg Stillitsen av Donna Tartt (2013) for harde livet for å bli ferdig med den før flyet går til Denver på tirsdag. Ikke at det er noe vanskelig, siden boka er høyst drivende. Vedder også på at jeg kommer til å grine på et eller annet tidspunkt. Den feier seg også inn i rekken av bøker lest i sommer som handler om staselige eiendommer og rare familier.

Det be24826361gynte med at jeg leste Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan (2002). Historien begynner med en prostituert som står opp fra grava. Hun har levd et innholdsrikt liv, blant annet startet hennes karriere som gledespike for japanske soldater under den andre verdenskrig. Romanen inneholder mye og var særdeles underholdende. Men jeg tror jeg gjorde den store feilen og leste de siste to hundre sidene i et jafs, noe som gjorde at jeg ble lei og utålmodig. Boka hadde nok fortjent noe bedre konsentrasjon enn det jeg hadde å gi.

12873

Den andre boka som virkelig tok meg med storm dette året er Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Den atmosfæren som grep tak i meg fra første setning er vanskelig å beskrive, men jeg levde meg virkelig inn i historien. Jeg ble også overrasket over hvor uventet handlingen ble, jeg hadde forventet meg litt gufs. Men at det skulle bli en kriminalroman var uventet. Jeg skal få somlet meg til å se filmversjonen av Hitchcock før eller senere. Dette er en bok jeg skulle ønske jeg leste i min ungdomstid, men heldigvis var det aldri for sent. Anbefales på det varmeste!

18045891

Tredje boka i staselige eiendommer og rare familier var Åpne sår av Gillian Flynn (2006). Den handler om en journalist som må tilbake til hjembyen for å skrive om mord på to småjenter. Temmelig makaber bok, men hjelp så det gikk unna. Likte denne mye bedre enn Gone Girl, selv om den er lite realistisk. En miniserie er tilgjengelig på HBO Nordic – jeg skal se den når høstmørket setter inn.

 

 

Ellers bør Molde/Amerika-kvartetten til Edvard Hoem få hederlig omtale. De gikk ned på strak arm. Jeg har også klart å få en sakprosa under beltet, nemlig Min europeiske familie av Karin Bojs (2015). Interessant hvis du er interessert i slektsforskning, historie og arkeologi. Jeg leste den mens jeg ventet på DNA-resultatet og den hjalp veldig til å få plass hvor man stammer fra (som heldigvis ikke var særlig overraskende).  Er også overrasket hvor lite nytt jeg har lest – fikk nok en real overdose i fjor med hele Bookerlista og litt vel mange norske. Jeg har faktisk bare lest en 2018bok, og det var Macbeth av Nesbø. Vi får se hva Booker kommer opp med i år, er litt avventende, men det er jo umulig å ikke ble engasjert når man leser det Labben skriver. Jeg kommer garantert til å kjøpe noen bøker på min Amerikareise, så vi får se hva som får bli med i kofferten hjem (jeg gjetter noe nytt og noe Daphne du Maurier).

 

Berlin, Berlin!

Goodbye to Berlin by Christopher Isherwood (1939)

“I am a camera with its shutter open, quite passive, recording, not thinking. Recording the man shaving at the window opposite and the woman in the kimono washing her hair. Some day, all this will
have to be developed, carefully printed, fixed.”
Christopher moves to Berlin where he spends his time giving English lessons, writing and having a jolly good time. But this is Berlin in the early 1930s and behind the decadence lurks Nazism and violence and Christopher decides to leave the city in 1933.

Through his years in Berlin he meets a lot of interesting characters. My favourite is Sally Bowles, an English cabaret dancer who loves men and money. I think the reason why I love Sally is her complexity, she is both fun and depressed. There are other important and fascinating characters as well, and many of them Jewish or gay. And that is why this book is so sad. The last chapter made me cry because we now know what happened. It is also the reason why this book is important.

Isherwood simply amazed me with this book, in fact I read in just a few hours on a train between Oslo and Trondheim back in February (I’m superslow at logging my books this year). Now I’m eager to read the rest of his works. I already bought Mr Norris Changes Trains when visiting fantastic Berlin during Easter and his autobiography Christopher and His Kind is very high on my wish list.

the saddest book I ever read.

A Little Life by Hanya Yanagihara (2015)
  “They all—Malcolm with his houses, Willem with his girlfriends, JB with his paints, he with his razors—sought comfort, something that was theirs alone, something to hold off the terrifying largeness, the impossibility, of the world, of the relentlessness of its minutes, its hours, its days.” 

Four young men became friends at college and then move to New York to pursuit different careers, but staying friends. While JB, Malcolm and Willem are sharing everything about their past and present lives, dreams and failures, Jude is a closed book. They know very little of Jude’s childhood and inner life, the only things they know are the things they are able to witness themselves.

Jude was left in the trash as a baby, picked up by a monastery where he was punished for every little thing. And then sexually abused. Things go from bad to much worse as one of the brothers runs off with him. A couple of years later he barely survives something which he himself describes as a car accident to his friends, and his body is severely damaged after it. Once he starts college, things really improve, but yet he feels the need to punish himself almost every night.

 This book is incredibly sad. I cried, cried and cried. And despite the descriptions of all the terrible things Jude went through I couldn’t put it down. Luckily, it’s not all bad, it’s really about the strength of friendship and love. And that’s what makes it so beautiful. It is definitely the best book I have read in years, and it’s a long time since I have been so involved in a book. I had to keep reminding myself that it’s just fiction, and not real. I’m hoping that it will win this year’s Man Booker Prize.

(So much unsaid about this book, so many emotions running wild.)

 “You won’t understand what I mean now, but someday you will: the only trick of friendship, I think, is to find people who are better than you are—not smarter, not cooler, but kinder, and more generous, and more forgiving—and then to appreciate them for what they can teach you, and to try to listen to them when they tell you something about yourself, no matter how bad—or good—it might be, and to trust them, which is the hardest thing of all. But the best, as well.” 

søstre på godt og vondt.

 Jenny og Sol er søstre. Etter morens tragiske død, så overtar Jenny huset, og tar seg av sin blinde bestefar. Storesøster Sol er på kjøret, og kommer bare innom når hun er blakk og trenger et sted å kræsje.
Historien gir også tilbakeblikk på barndommen deres, med særlig fokus på når det begynner å gå galt for Sol. Boka er trist som faen, og det tristeste av alt er vel at Jenny ikke har noe liv; hun forsøker å studere, men må hele tiden passe på Sol og bestefaren. Språket i boka er nydelig og lyrisk. Selv om det tok ei stund å lese den, så ble den dessverre fort glemt. Det er også noe annet som skurrer i historien, men jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er. 
Boka er nominert til Bokbloggerprisen 2014. Nå gjelder det bare å få lest Finny ly av Aina Basso, og så finne ut hvilken jeg skal stemme på.

Germany between the wars.

the Blindness of the Heart by Julia Franck (2007)
The Würsich sisters, Helene and Martha, have a Jewish mother and a father who is fatally wounded in World War I. While their father is away, their mother becomes the mad woman in the attic. The girls have to take care of themselves, and both of them become nurses. When Martha’s lover, Leontine, goes to study medicine in Berlin and also ends up marrying a man, Martha is heartbroken and starts doing drugs. The economy is bad after WWI, and the girls are struggling to find work that pay well. They end up going to Berlin to live with their aunt.

Their aunt, Fanny, is rich, has a string of lovers and throws many parties. Helene is too young for the parties, but Martha fits right in and Helene must often help her sister to bed. And once in Berlin, Martha and Leontine revived their relationship. Years pass, and then Helene meets the love in her life, Carl. But danger and tragedy loom in the horizon.

A book that starts with a woman being raped by Soviet soldiers and then goes back in time and continues with incest, is a heavy read. And especially when you know because of the setting and characters that something is bound to go wrong. But thankfully, this book has its cheerful sides as well. I especially enjoyed the part  from where the sisters lived with their aunt in Berlin and until the epilogue.

It is one of those books which are entwined with history, and I learnt a lot about Germany between the wars. And especially how they executed the race laws. The only thing that really irked me with the book, was the epilogue. I get the main idea behind it and the symbolism, but it just left too many questions unanswered. And the biggest question of all, was the simple why.  But the book is really well-written, sad, beautiful and dark. I have already put the rest of Franck’s books on my wish list.

fuck cancer.

the Fault in Our Stars by John Green (2012)
“But it is the nature of stars to cross, and never was Shakespeare more wrong than when he has Cassius note, ‘The fault, dear Brutus, is not in our stars / But in ourselves.” 
Hazel Grace has terminal cancer and borrowed time. She is miserable and spends most of her days reading, so her parents force her to go to a support group for cancer kids. There she meets Augustus and they feel a mutual attraction and become instant friends. Hazel forces Augustus to read her favourite book, and he loves it and writes to the author because Hazel wants to know what happened to the characters in the book. The author then invites them to Amsterdam, where they get to taste champagne before their dreams are shattered.
I cried my eyes out. But before that, I laughed plenty. It’s easy to see why half of the girls in one of my classes chose this for their book report project. And it was because of them that I read it as I was extremely bored while they were typing away their reports and not needing any helped so I picked up the book and began to read. I was hooked. 
I love the way it’s written and the language. And there are so much information about everything from cancer to Amsterdam and Maslow’s pyramid of needs. I’m saving the film for the next time I need a good cry.
  
“As he read, I fell in love the way you fall asleep: slowly, and then all at once.”