norsk på norsk 2016

For å kvalifisere meg til å nominere bøker til bokbloggerprisen2016, så må jeg vel få fingeren ut og skrive litt om de norske bøkene jeg leste i fjor. Og jeg har lest mye norsk2016 (til meg å være), hele 15 bøker ble det.

Fjorårets lesing kan vel sies å være midt på treet. Med et par unntak. Jeg kan vel også avsløre at både Vigdis Hjorth og Monica Isakstuen havnet i avbrutt-kategorien. Skammer meg heller ikke så særlig over det, de funka bare ikke for meg.

Det som fungerte var å lese om steder jeg har tilknytning til. Jeg falt pladask for Brødre av Erling E. Guldbrandsen som er satt til Nordlandskysten og Oslo. Og det skal mye til for å falle for en bok som er så brutal. Det eneste negative med boka er slutten, som var way way over the top. Nordnorsk julesalme av Hild Haaheim var jo et enkelt valg når den handler om Kirkenes og slekt. Jeg kom meg også igjennom et par bøker som nevner Nittedal, og  Fjällräven Gul av Tiril Broch Aakre var den som nådde høyest opp. Det er rart å lese bøker satt til plasser som du kjenner veldig godt. Apropos slekt, broren til tippoldemor var kokken Lindstrøm, og jeg ble ekstra konsentrert når navnet hans ble nevnt i Amundsen av Espen Ytreberg.

Mange norske forfattere har nok tatt utgangspunkt i den berømte åpningssetningen i Anna Karenina. Eller så har jeg vært veldig flink til å plukke ut bøker som handler om familier som sliter. I tillegg til de som jeg allerede har nevnt, så må bare Et godt liv av Jens M. Johansson nevnes. Rett og slett nydelig. Birgit Alms Endelig skal vi le fortjener også hederlig omtale.

Jeg har vært dårlig til å lese bøker som kan nomineres i åpen klasse. I år ble det kun to. Åsne Seierstads To søstre har blitt diskutert med familie, venner og kollegaer. Superviktig og interessant bok! Den andre var Når historien slutter, den siste boka i I morgen er alt mørkt-trilogioen til Sigbjørn Mostue. Prikken over i-en, rett og slett.

Andre bøker som er lest og ikke helt glemt: Cathrine Everlid – Drømmer fra Texaco, Nicolai Houm – Jane Ashlands gradvise forsvinning og Birger Emanuelsen – Anna og kjærligheten. Bøker som er lest og nesten glemt: Victoria Bø – Adresse Alberta, Silje Aanes Fagerlund – Eneste, Geir Pollen – En spøkelseshistorie og Nikolaj Frobenius – Alle mine demoner. Den siste boka jeg rekker å lese før nominasjonsfristen er Havende av Gunstein Bakke – så langt liker jeg den.

Den beste boka? Max, Mischa og Tetoffensiven av Johan Harstad. Det tok meg over et år, men herregudogfaderforeibok! Verdt hver eneste tegn og sekund. 

Og apropos den virkelighetsroman-debatten; jeg siterer Jens M. Johansson

“Alle vil bli skrevet dikt om” sa han. “Men ingen vil være karakterer i en roman.”