norsk på norsk 2017.

Nå er nominasjonene sendt inn til Bokbloggerprisen 2017. Jeg kan avsløre at av det jeg har lest, så ble fire nominert til årets roman og ei til åpen klasse. Jeg trodde jeg hadde lest flere norsk2017 bøker enn det jeg faktisk har gjort; grunnen er nok at jeg har fått en liten overdose norsk samtidslitteratur. Jeg er uansett spent på hva som dukker opp på langlista, og håper jeg rekker å lese noen før jokeren skal inn (edit: langlista er ute. Og jeg har lest 2/6 romaner og 1/6 i åpen klasse. Jeg har allerede mine jokerkandidater klare, så da er det jo null stress. I år skal jeg få til å lese kortlista i begge klassene.)

Her kommer kortomtaler i kronologisk rekkefølge, minus Chicks o’hoi av ANP og Tørst av Jo Nesbø fordi jeg gidder bare ikke.

Berge av Jan Kjærstad

En toppolitiker og familien hans blir funnet drept på ei hytte i Nordmarka. Vi følger Berge som er en eks av dattera i familien, en journalist og dommeren i saken i ettertida. Jeg likte historien, men syns det ble litt vanskelig med at det skulle være en 22. juli historie og samtidig ikke være det. Hvis det ikke skulle være det; hvorfor ikke bruke et fiktivt parti? Tre måneder etter jeg leste boka husker jeg faktisk ingenting av historien – og det er et dårlig tegn. Sikkert min feil, og ikke bokas.

 
Talte dager av Heidi Linde

 Vi følger et knippe mennesker som alle strir med sitt et par dager før ei ulykke inntreffer. Jeg liker menneskene i boka, de er troverdige og det var lett å bli revet med. Pluss for lærerliv og finske gener (lett å kjenne seg igjen i). Linde har blitt en av forfatterne som jeg skal følge forfatterskapet til.

The Hills av Matias Faldbakken

Historien følger en kelner på the Hills, en av Oslos veletablerte restauranter og hans interaksjon med gjestene og kollegene sine. Ideen bak boka er god, og selv om den var velskrevet og til tider underholdende, så klarte jeg ikke å ta karakterene eller settingen seriøst. Det ble rett og slett for utenkelig for meg at man blir så opptatt av gjestene sine og at man blir helt satt ut av den minste uregelmessighet.


Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

Fanny bor alene i barndomshuset etter at foreldrene dør. Hun går på videregående inne i byen, har sine rutiner og er ganske ensom. Hun utfører liksom bevegelsene, men er ikke til stede, og bruker mye av tida på å tenke på det som har vært og det som ikke er der. Boka er fin og stillferdig, men jeg syns den manglet driv eller noe.


Begynnelser av Carl Frode Tiller 

 Terje ligge på sykehuset etter et selvmordsforsøk og har sine nærmeste rundt seg. Historien begynner i nuet og går tilbake i tid, og vi får innblikk i hvordan Terje og livet hans har vært og hva som får han til å ta de valgene han gjør. Boka er sår, brutal og nydelig. Og Terje er en person det er lett å like (og kjenne seg igjen i), selv om han ikke virker helt enkel å ha med og gjøre. Den soleklare norsk2017favoritten for min del. 

 Grensen av Erika Fatland

 Obligatorisk lesestoff for oss som er oppvekst på russergrensa. Og jeg kosa meg glugg! Å reise rundt grensa til Russland høres ut som en god ide, men er nok galskap når man tenker på avstand og ikke landene som ligger rundt Russland. Jeg fant noe fascinerende ved hvert land, og lo så høyt enkelte ganger at mamma spurte hva jeg lo av. Da ristet jeg bare på hodet og svarte Sovjetunionen. Boka er rett og slett fantastisk og inspirerende (noen som blir med til Georgia i sommer?).  Hvis jeg må trekke ned noe, så savnet jeg flere kart (særlig over utbryterrepublikkene).

Ankomst av Gøhril Gabrielsen 

En kvinnelig forsker skal tilbringe en periode alene på et ensomt sted langs Finnmarkskysten. Det er mørketid og gradvis dekning. Vi følger hennes kamp mot elementene og ensomheten, hun har et turbulent forhold bak seg og har akkurat innledet et forhold til en annen mann. Hun tenker også stadig på de som har bygd huset hun oppholder seg i, og ser rett og slett syner på høylys dag. Boka er drivende, men jeg har nok lest litt for mange lignende historier til at det gjør særlig inntrykk (sjekk ut Sarah Moss og Michelle Paver). Og jeg ønsker meg mindre bruk av kolon og mer innhold.

(note to self: skriv om bøkene med en gang du har lest dem, og ikke månedsvis senere.)

den norske bokhøsten, del en.

Endelig har jeg knekt hvordan-lese-masse-koden! Les på norsk. Det tar jo bare et par timer å komme igjennom ei norsk bok i motsetning til de på engelsk. (Og det er nettopp grunnen til at jeg leser mest på engelsk – jeg liker å dvele med bøker. )Det bør jo gå som en lek å lese mange norske 2015 bøker sånn at jeg har noen å nominere til bokbloggprisen i januar. Så langt har jeg ikke kommet over noen bøker som har skapt ellevill begeistring, men høsten er enda ung. Her er de fem første norske bøkene jeg har lest i høst.

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue (2014)
Tags: young adult fiction, it’s the end of the world as we know it, family and self,



En mystisk pandemi sprer om seg. De som er smittet blir nærmest ustoppelige drapsmaskiner som får det moderne samfunnet til å kollapse. Brage og vennene hans følger utviklingen på nettet mens pandemien nærmer seg Norge. Foreldrene legger en plan om hva de skal gjøre hvis den kommer hit. Og hit kommer den så absolutt. Kommer familien seg unna?

Et utdrag fra boka er den første i årets txt-samling for ungdomsskolen. Etter å ha lest utdraget så visste jeg at jeg bare måtte lese boka, og det var gjort på to timer en fredagskveld. Kjempespennende! Selvsagt er det noen ting man kan plukke på, men det legger man ikke så mye merke til når man har hjertet i halsen og håper på det beste. Og selvsagt slutter den på det mest spennende, så da er det bare å vente på oppfølgeren.

Bienes historie av Maja Lunde (2015)
 Tags: it’s the end of the world as we know it, family and self, historical novels, state of the nation,

Vi følger tre historier parallelt; William i England 1852, George i USA 2007 og Tao i framtidsKina. William er en mislykket og miserabel biolog som plutselig interesser seg for bikuber. George er en småskalabirøkter som drømmer stort. Tao lever i en framtid hvor biene er forsvunnet og hvor menneskene må pollinere for å skaffe mat.

Jeg hadde hørt mye bra om boka før jeg leste den og jeg kjente at jeg ble skuffet. Det som var best var utvilsomt historien om Tao, og det hadde kanskje vært nok å fokusert på hennes historie og en framtid uten bier. Historiene om William og George blir platte i sammenligning. Særlig manglet det nok beskrivelser til at man følte at man var i England i 1852 og USA i 2007. Også var det de språklige virkemidlene som slo helt feil til i min hjerne; hvorfor skulle historien om George skrives i a-endelser? For å få fram at han var en enkel bonde? Det ble etterhvert et irritasjonsmoment. Helt til slutt: litt for mange løse tråder som blir nøstet sammen litt for enkelt mot slutten.

Mannen som gikk gjennom lydmuren av Arne Svingen (2015)
Tags: sex, drugs and rock’n’roll, family and self,

 Birger er en mann som elsker musikk og lever på ferdigpizza og øl. Hans største problem er hans nabo, Løding, som stadig banker på for å klage på at han spiller musikk altfor høyt. Det er inntil hans ukjente tenåringssønn banker på døra.

Underholdende bok men det er litt vel mye fokus på musikk. Jeg var fullstendig med, og kjente meg igjen i nabokonflikten (men jeg er Løding, og naboen har ikke noe som ligner bra musikksmak). Men dessverre så blir det på et punkt for urealistisk (roadtrippen), og da ramler jeg av lasset. Kanskje det hadde vært nok med bare en ukjent tenåringssønn?

Det er mitt hav av Caroline Kaspara Palonen (2015)
Tags: family and self 

Beatrice er nordfra, men studerer i en by sørpå hvor hun skriver en oppgave om et maleri. En dag blir hun med ei venninne som støttekontakt da hun skal møte en hun har møtt på det skumle internettet. Venninnen er ikke interessert, men det er Beatrice. Flere år senere så har hun og gutten hun møtte, Viggo, flyttet tilbake til hjemstedet hennes.

Jeg likte den delen om studentlivet, men så begynte jeg å miste interessen i takt med at Beatrice mister fatningen. Boka er utvilsomt vakkert skrevet, så jeg vet ikke helt hva det var som gjorde at jeg mistet interessen. Er det fordi at jeg har lest for mange lignende bøker? Eller er det mangelen på et tydelig plott som driver romanen framover? Det er uansett veldig synd siden Palonen er en jeg har hørt mange lovord om og som jeg trodde jeg virkelig ville like.

Norsk sokkel av Heidi Linde (2015)
Tags: family and self, state of the nation

HverdagsNorge med sine store og små utfordringer portrettert gjennom en utvidet familie med utdrag fra norsk lov som introduksjon til hvert kapittel.

Denne er den norske boka som har imponert mest så langt i høst. Den er engasjerende og jeg lurer fryktelig på hvordan det går med familien. Det eneste jeg savner er en familiefest hvor alle deltar, tror det hadde blitt den perfekte slutten. Det er en skam å si at jeg kjøpte Nu jävlar! og Agnes i senga til meg selv i 30årsgave og har fortsatt ikke fått lest dem. Kanskje snart?