norsk på norsk 2018, del to.

Fikk jammen klemt inn fire flere norske 2018-bøker i januar. Og de fleste var veldig gode. I kronlogoisk lest rekkefølge.

Ku42818751k og hjarta av Heidi-Anett Haugen

Jeg valgte denne kun på grunn av tittelen. Og det er mye kuk i begynnelsen og temmelige heftige beskrivelser. Men så ender det i feministisk teori, kunstprosjekter og å finne seg sjæl, og det ble temmelig uinteressant.

 

 

41098480

Kapp Hjertestein av Espen Ytreberg

Bok to om Amundsen. Denne gangen er det en sakprosa, og ikke en roman. Visste du at Amundsen tok med seg to barn hjem fra Sibir? De var så heldige at de skulle få en norsk oppdragelse, men ble sendt tilbake tre år etterpå. Temmelig hjerterått! Jeg ble utrolig fascinert av historien, men det er dessverre veldig tynt kildemateriale boka er bygd på – særlig den delen om hvordan det gikk med jentene etterpå. Kanskje denne hadde fungert bedre som roman? Det blir litt for mye bildetolkning. Pluss for hvordan han trekker inn andre historier om urett begått mot urfolk – det er temmelig provoserende lesing.

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

40618339L for les! Svigerfamilien til Simon er delvis jødisk. Tippoldefaren til barna hans ble drept på Falstad under krigen. Og så velger sønnen til tippoldefaren å flytte inn i huset hvor Rinnanbanden holdt til i Trondheim ikke mange år etter krigen er slutt. Dette er en utrolig sterk bok som knytter sammen historien til familien med Rinnans liv. Jeg liker skrivestilen; at dette virkelig er et leksikon med gode og onde ord. Jeg skjønner godt hvorfor denne er en av fjorårets beste og viktigste bøker. Igjen; l for les!

Havlandet: historia om hava som skapte Noreg av Per Anders Todal

40683738En personlig sakprosa om havene rundt Norge. Det er utrolig mye kunnskap fanget i boka; mye om fiske, men også om oppdagere, vitenskap og miljø. Og så er den full av nydelige bilder! Og den forsida! Dessuten så ga den meg en nesten uendelig havlengsel. Les hvis du noen gang har undret deg over hva som rører seg under bølgene.

 

(Oppdaterer hvis jeg leser flere norsk 2018 i løpet av året – har enda ikke klart å knekke koden om å skrive langt om nye norske bøker på norsk.)

 

norsk på norsk 2016

For å kvalifisere meg til å nominere bøker til bokbloggerprisen2016, så må jeg vel få fingeren ut og skrive litt om de norske bøkene jeg leste i fjor. Og jeg har lest mye norsk2016 (til meg å være), hele 15 bøker ble det.

Fjorårets lesing kan vel sies å være midt på treet. Med et par unntak. Jeg kan vel også avsløre at både Vigdis Hjorth og Monica Isakstuen havnet i avbrutt-kategorien. Skammer meg heller ikke så særlig over det, de funka bare ikke for meg.

Det som fungerte var å lese om steder jeg har tilknytning til. Jeg falt pladask for Brødre av Erling E. Guldbrandsen som er satt til Nordlandskysten og Oslo. Og det skal mye til for å falle for en bok som er så brutal. Det eneste negative med boka er slutten, som var way way over the top. Nordnorsk julesalme av Hild Haaheim var jo et enkelt valg når den handler om Kirkenes og slekt. Jeg kom meg også igjennom et par bøker som nevner Nittedal, og  Fjällräven Gul av Tiril Broch Aakre var den som nådde høyest opp. Det er rart å lese bøker satt til plasser som du kjenner veldig godt. Apropos slekt, broren til tippoldemor var kokken Lindstrøm, og jeg ble ekstra konsentrert når navnet hans ble nevnt i Amundsen av Espen Ytreberg.

Mange norske forfattere har nok tatt utgangspunkt i den berømte åpningssetningen i Anna Karenina. Eller så har jeg vært veldig flink til å plukke ut bøker som handler om familier som sliter. I tillegg til de som jeg allerede har nevnt, så må bare Et godt liv av Jens M. Johansson nevnes. Rett og slett nydelig. Birgit Alms Endelig skal vi le fortjener også hederlig omtale.

Jeg har vært dårlig til å lese bøker som kan nomineres i åpen klasse. I år ble det kun to. Åsne Seierstads To søstre har blitt diskutert med familie, venner og kollegaer. Superviktig og interessant bok! Den andre var Når historien slutter, den siste boka i I morgen er alt mørkt-trilogioen til Sigbjørn Mostue. Prikken over i-en, rett og slett.

Andre bøker som er lest og ikke helt glemt: Cathrine Everlid – Drømmer fra Texaco, Nicolai Houm – Jane Ashlands gradvise forsvinning og Birger Emanuelsen – Anna og kjærligheten. Bøker som er lest og nesten glemt: Victoria Bø – Adresse Alberta, Silje Aanes Fagerlund – Eneste, Geir Pollen – En spøkelseshistorie og Nikolaj Frobenius – Alle mine demoner. Den siste boka jeg rekker å lese før nominasjonsfristen er Havende av Gunstein Bakke – så langt liker jeg den.

Den beste boka? Max, Mischa og Tetoffensiven av Johan Harstad. Det tok meg over et år, men herregudogfaderforeibok! Verdt hver eneste tegn og sekund. 

Og apropos den virkelighetsroman-debatten; jeg siterer Jens M. Johansson

“Alle vil bli skrevet dikt om” sa han. “Men ingen vil være karakterer i en roman.”