norsk på norsk 2017.

Nå er nominasjonene sendt inn til Bokbloggerprisen 2017. Jeg kan avsløre at av det jeg har lest, så ble fire nominert til årets roman og ei til åpen klasse. Jeg trodde jeg hadde lest flere norsk2017 bøker enn det jeg faktisk har gjort; grunnen er nok at jeg har fått en liten overdose norsk samtidslitteratur. Jeg er uansett spent på hva som dukker opp på langlista, og håper jeg rekker å lese noen før jokeren skal inn (edit: langlista er ute. Og jeg har lest 2/6 romaner og 1/6 i åpen klasse. Jeg har allerede mine jokerkandidater klare, så da er det jo null stress. I år skal jeg få til å lese kortlista i begge klassene.)

Her kommer kortomtaler i kronologisk rekkefølge, minus Chicks o’hoi av ANP og Tørst av Jo Nesbø fordi jeg gidder bare ikke.

Berge av Jan Kjærstad

En toppolitiker og familien hans blir funnet drept på ei hytte i Nordmarka. Vi følger Berge som er en eks av dattera i familien, en journalist og dommeren i saken i ettertida. Jeg likte historien, men syns det ble litt vanskelig med at det skulle være en 22. juli historie og samtidig ikke være det. Hvis det ikke skulle være det; hvorfor ikke bruke et fiktivt parti? Tre måneder etter jeg leste boka husker jeg faktisk ingenting av historien – og det er et dårlig tegn. Sikkert min feil, og ikke bokas.

 
Talte dager av Heidi Linde

 Vi følger et knippe mennesker som alle strir med sitt et par dager før ei ulykke inntreffer. Jeg liker menneskene i boka, de er troverdige og det var lett å bli revet med. Pluss for lærerliv og finske gener (lett å kjenne seg igjen i). Linde har blitt en av forfatterne som jeg skal følge forfatterskapet til.

The Hills av Matias Faldbakken

Historien følger en kelner på the Hills, en av Oslos veletablerte restauranter og hans interaksjon med gjestene og kollegene sine. Ideen bak boka er god, og selv om den var velskrevet og til tider underholdende, så klarte jeg ikke å ta karakterene eller settingen seriøst. Det ble rett og slett for utenkelig for meg at man blir så opptatt av gjestene sine og at man blir helt satt ut av den minste uregelmessighet.


Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

Fanny bor alene i barndomshuset etter at foreldrene dør. Hun går på videregående inne i byen, har sine rutiner og er ganske ensom. Hun utfører liksom bevegelsene, men er ikke til stede, og bruker mye av tida på å tenke på det som har vært og det som ikke er der. Boka er fin og stillferdig, men jeg syns den manglet driv eller noe.


Begynnelser av Carl Frode Tiller 

 Terje ligge på sykehuset etter et selvmordsforsøk og har sine nærmeste rundt seg. Historien begynner i nuet og går tilbake i tid, og vi får innblikk i hvordan Terje og livet hans har vært og hva som får han til å ta de valgene han gjør. Boka er sår, brutal og nydelig. Og Terje er en person det er lett å like (og kjenne seg igjen i), selv om han ikke virker helt enkel å ha med og gjøre. Den soleklare norsk2017favoritten for min del. 

 Grensen av Erika Fatland

 Obligatorisk lesestoff for oss som er oppvekst på russergrensa. Og jeg kosa meg glugg! Å reise rundt grensa til Russland høres ut som en god ide, men er nok galskap når man tenker på avstand og ikke landene som ligger rundt Russland. Jeg fant noe fascinerende ved hvert land, og lo så høyt enkelte ganger at mamma spurte hva jeg lo av. Da ristet jeg bare på hodet og svarte Sovjetunionen. Boka er rett og slett fantastisk og inspirerende (noen som blir med til Georgia i sommer?).  Hvis jeg må trekke ned noe, så savnet jeg flere kart (særlig over utbryterrepublikkene).

Ankomst av Gøhril Gabrielsen 

En kvinnelig forsker skal tilbringe en periode alene på et ensomt sted langs Finnmarkskysten. Det er mørketid og gradvis dekning. Vi følger hennes kamp mot elementene og ensomheten, hun har et turbulent forhold bak seg og har akkurat innledet et forhold til en annen mann. Hun tenker også stadig på de som har bygd huset hun oppholder seg i, og ser rett og slett syner på høylys dag. Boka er drivende, men jeg har nok lest litt for mange lignende historier til at det gjør særlig inntrykk (sjekk ut Sarah Moss og Michelle Paver). Og jeg ønsker meg mindre bruk av kolon og mer innhold.

(note to self: skriv om bøkene med en gang du har lest dem, og ikke månedsvis senere.)

on not reading nor writing.

the books I haven’t blogged about
I cannot remember the last time I have spent so little time on books. I just don’t seem to have the time nor energy to read. And I read so slow, it took over a month to finish the Lives of Others. And that would have been okay if I had read other books at the same time, but I haven’t.  My main concern is that I won’t be able to complete my main reading goal of reading 50 books this year. Nine books to go and less than two months left of the year. The most frustrating thing is that I don’t seem able to write about the books I have read. I’m not going to care about the rest of my reading goals as long as I complete my main goal. Which means giving up on all the awesome reading circles, although I really want to read those awesome books, and I will try to read them as fast as I can (and link of course).  What went wrong? I have absolutely no idea. Anyway, here’s a short summary of what I have actually read in the last few months:

36. All the Pretty Horses by Cormac McCarthy (1996)
Tags: 1001 books, books into films, state of the nation, war and travel, books you should read, family and self, love, sex drugs and rock’n’roll

Two teenagers ride from their homes in Texas into Mexico where they find jobs at a horse ranch. The first book in the Border trilogy and it is as amazing and awful as all of McCarthy’s works. I’ll write more once I have finished the trilogy. Read it!

38. Encircling 1 by Carl Frode Tiller (2007)
Tags: family and self, sex drugs and rock’n’roll

David has lost his memory, and his friends, ex-lovers and family write him letters to help him get his memory back. This is the first book in the Encircling trilogy and I will write more once I have finished it. It will be published in English next year, and I hope it will be as well received worldwide as it has been in Norway, despite the fact that I’m not entirely convinced this is brilliant. That is probably why I’m still only a few chapters in in book 2 and haven’t picked it up in a month or so.


40. Våke over dem som sover by Sigbjørn Skåden (2014)
Tags: books not yet translated into english, books about the arctic, books you should read, family and self, books that made me cry, from the library, sex drugs and rock’n’roll

Amund is a young Sami artist who travels to Kautokeino to work on his new project and with the kids at the local lower secondary school. When he is there, he learns about the extended abuse of under age girls while he himself forms a relationship with one of the pupils he got to know in the lower secondary school. The ending is disturbing, and the underlying theme of Sami identity in the flashbacks is thought-provoking. This is high on my list of best books read in 2014. Cross your fingers that it will be translated into English or another language you understand!



41. the Lives of Others by Neel Mukherjee (2014)
Tags: man book prize, family and self, state of the nation, sex drugs and rock’n’roll

The extended Ghosh family lives in a big house in Calcutta. It is 1967 and India is seeing the start of the Naxalite movement. Supratik Ghosh suddenly disappears from the house to join the movement, and through his letters we learn how they work, while we follow the rest of the family’s everyday drama and also get an insight in the family history. Why do I feel that I have read this before? Could it be because I have read both the Lowland and the God of Small Things this year? My conclusion is that writing about the Naxalite movement will get you nominated for the Booker Prize. My favourite parts of the book are the prologue, the final epilogue and the letters. The family saga was way too confusing and I don’t think I have ever used the family tree as much as in this book (well, perhaps when I read Tolstoy). A lot of it could have been cut as it was just too much and not related to the plot. The book has a lot of strong points, and it was a lot of things; funny, gruesome, compelling, boring and thought-provoking. Mukherjee is on my list of the many authors I want to read more of.  I’m curious about how it will compare to the rest of the Booker shortlist, and the book was October’s read in Clementine’s Booker readalong.

I’m currently reading the Blindness of the Heart and it is really dark and beautiful. What am I going to read next? I have no idea, but I have 980 books to choose from + a library card.