Giovanni’s room av James Baldwin (1956)
”I wanted to say so many things. Yet when I opened my mouth, I made no sound. And yet – I do not know what I felt for Giovanni. I felt nothing for Giovanni, I felt terror and pity and a rising lust.”
Giovanni er en kjekk italiener som jobber på en luguber bar frekventert menn som liker menn i Paris. Jobben er dårlig betalt, men han trenger jobben for å kunne bo i Paris. Han bor i en liten skitten leilighet, som han aldri blir ferdig å oppusse. En kveld på jobb møter han amerikaneren David, og faller pladask.
David er pengelens etter et par år i Europa. Han har fått seg en kjæreste, Hella, men akkurat nå er de ikke på talefot, og hun er i Spania. Han blir med en av de eksentriske eldre herremennene han kjenner ut for å spise og for å be om å få låne penger. Den eldre herremannen har en ting for yngre gutter, så de går til baren hvor Giovanni jobber. David klarer ikke å ta øynene fra Giovanni, og etter å ha spist frokost, så blir han med Giovanni hjem. Og han blir på rommet til Giovanni i ukesvis. Men i bakgrunnen ulmer Hella. Hvem skal David velge?
Giovanni’s Room må leses ut i fra samtiden den er skrevet i. Det er en sterk historie om homofil kjærlighet i etterkrigstida, skrevet av en afroamerikansk forfatter. Men samtidig så er den fortsatt aktuell og det er lett å kjenne seg igjen. Ulykkelig kjærlighet er jo lett gjenkjennelig uansett legning, tid og sted. Språket er rett og slett nydelig.
Kort oppsummert: Les! Nydelig kort bok om kjærlighet. Og ja, jeg gråt.
Boka leste jeg i forbindelse med #elidas1001lesesirkel og Labbens lesesirkel. Og jeg kan love dere at dette ikke blir den siste boka jeg leser av James Baldwin.
Takk for tips og bidrag i lesesirkelen – denne må på leselista mi!
LikeLiked by 1 person
Akk, alle er så flinke med lesesirklene, og alle leser bøker jeg også vil lese. Liker ikke at du gråt, men har pålagt meg selv (i hemmelighet selvfølgelig) å lese utenfor komfortsona, og da må det gråting til. Gikk ikke så bra med kreftboka til Montebello, men det var bare første forsøk.
Giovanni skrives opp..
LikeLike
Når man er oppnevnt som lesesirkelgeneral så må man lese boka. Og dette målet med en bok under 200 sider var jo årets enkleste. Kanskje det smitter sånn at jeg får til biosirk? Hvordan går det forresten med de planene?
Jeg griner av alt. Så det kan hende du er mindre hårsår.
LikeLike
You had me at “Homofil kjærlighet” (hm…skjønner ikke hvorfor jeg ble så hektet på det for et par år siden ?) boken må leses!
LikeLike
Sikkert fordi det dessverre fortsatt er et omstridt tema. Og ikke veldig mange bøker om det temaet ender lykkelig.
LikeLike