norsk på norsk 2018.

Det første jeg vel kan si er at det har blitt veldig få norske bøker i 2018. Heldigvis så har nominasjonsfristen til bokbloggerprisen blitt endret på, sånn at jeg får presset inn noen flere før februar. Jeg har ei liste over bøker jeg vil lese og krysser fingrene for at biblioteket klarer å levere dem før februar.

Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

Hanne irriterer seg over at huset er for gammelt og for lite. Hun vil ha et nytt et, og har siktet seg inn på den perfekte gate. Og det hjelper svært lite at samboeren ikke klarer å engasjere seg like mye. Jo nærmere drømmehuset, jo mer oppjaget blir Hanne.

Kanskje jeg ble for irritert på Hanne, for jeg klarte ikke å like boka like godt som jeg hadde håpet. Selv om det tar seg veldig opp på slutten, med episk tvist. Ser at det er delte meninger om denne, men jeg foretrakk Alt inkludert.

Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

Årets sterkeste bok! Å lese historien om Charlotte som blir utsatt for grov omsorgssvikt og seksuelle overgrep var like vondt som det skal gjøre å lese noe slikt. Og selv om det går fra galt til verre med Charlotte, så virker det veldig troverdig. For meg som er lærer, så var dette en viktig bok å lese. Anbefales!

Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Clara og Haavard er det perfekte paret på papiret. Han er lege og hun er på vei opp i Justisdepartementet. To pene barn og villa på beste vestkant. Men så skjer det et drap på Haavards arbeidsplass.

Mer enn det skal jeg ikke røpe, for det vil ødelegge leseopplevelsen. Jeg levde meg skikkelig inn i denne, selv om den ble litt forutsigbar på slutten. Jeg liker at den veksler mellom nynorsk (Clara) og bokmål (Haavard). Les!

Det er lenge til skumring av Tharaniga Rajah

En gang i framtiden er Skandinavia rammet av krig. Med hverandre. I Norge har samene blitt satt i fangeleire i sør, eller jagd tilbake til vidda. Mange har blitt lynsjet. Raisa er vokst opp i Oslo, men drar til det nye landet Davvinásti som samene har opprettet sammen med dattera. Her må hun kjempe for det nye landet, samtidig som hun må ordne et ordentlig hjem til sin traumatiserte datter.

Dette er noe så fantastisk som en apokalyptisk post-krig bok om Sápmi. Skrevet på nynorsk av en forfatter med tamilsk bakgrunn.  Og det funker! Jeg levde meg rett inn i historien, og er begeistret for kreativiteten og all forskninga som må ligge bak denne boka. Les ordlista før du setter i gang hvis du ikke er stødig i samisk. Det eneste jeg savna er skikkelig nordnorsk banning. Den fikk meg også til å tenke over min egen identitet. Jeg vil gjerne ha en oppfølger (eller mer en forfølger) som handler om hvordan Norge kunne bli så fragmentert.

Fire (fem hvis man tar med MacBeth, men det gidder jeg ikke) norske bøker i 2018 er et ganske begredelig tall. Men kvalitetsmessig har det vært et toppår!