fifty-four.

the Mysteries of Udolpho by Ann Radcliffe (1794)
 Emily and her father set out on a journey southwards after her mother’s death. On this journey, the father dies and Emily is left in her aunt’s care. Emily’s aunt isn’t the nicest, and she dislikes Emily’s beloved, Valancourt, and takes Emily with her to Italy and eventually to the castle of Udolpho. But the new husband of the aunt is a terrible man and there is no way to escape the terrors of Udolpho.

700+ pages. In my opinion about half of them could have been skipped as they are boring observations of the scenery of France and Italy. And the real story doesn’t start until 30% in to the book. Luckily the last 30% of the book is such a wild tale that it makes it worthwhile.

I was not looking forward to reading this as it sounded too scary for my nerves and the start was promising with the mysterious happenings in the cottage. But the whole Udolpho business wasn’t as scary as I thought, but certainly entertaining. The whole fainting women thing was something I could not take seriously. I did, however, love it when the story completely changed and I think the title is very misleading. I’m glad I read it, but I won’t do it again.

This was November’s read in Line’s 1001 books reading challenge. 

5 thoughts on “fifty-four.

  1. Jeg må nesten si det her også: Jeg er fryktelig imponert over at du leste hele boken, og bare på en måned! Du kan herved regne deg selv som æresmedlem i lesesirkelen:-)

    Jeg må dessuten si at omtalen din var veldig oppløftende lesning. Jeg vekselvis flirer og stønner over alle landskapsbeskrivelsene, og det er mye jeg ikke klarer å ta seriøst i boken. Likevel er det noe fengende i måten Radcliffe skriver på, og jeg blir vilt begeistret når hun tar helt av i de romantiske klisjeene sine. Så nå gleder jeg meg faktisk til å lese videre!

    Like

  2. Iiih æresmedlem 😀 Hun kunne i allefall skrive, selv om det i overkant ble litt vel mye. Den hadde nok blitt slanka kraftig av en editor i dag gitt.Men den er bra.

    Like

  3. Jeg føyer meg inn i rekken av imponerte! Det ser ut for at vi alle sitter med samme følelse av boka. Någet for lang, men faktisk godt skrevet, nydelig språk, men over the top and then some klisjefyllt. Ingen tvil om at det er en utrolig god bok fra forgangen æra, men enig med deg i at boka nok ikke hadde tatt skade av å bli slanket litt. Jeg er spent på The Monk nå. Fra en kvinnelig forfatter av tiden til en manly. Det kan jo ikke annet enn å bli bra! En fortreffelig dag til deg! 🙂

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s