norsk på norsk 2018.

Det første jeg vel kan si er at det har blitt veldig få norske bøker i 2018. Heldigvis så har nominasjonsfristen til bokbloggerprisen blitt endret på, sånn at jeg får presset inn noen flere før februar. Jeg har ei liste over bøker jeg vil lese og krysser fingrene for at biblioteket klarer å levere dem før februar.

Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

Hanne irriterer seg over at huset er for gammelt og for lite. Hun vil ha et nytt et, og har siktet seg inn på den perfekte gate. Og det hjelper svært lite at samboeren ikke klarer å engasjere seg like mye. Jo nærmere drømmehuset, jo mer oppjaget blir Hanne.

Kanskje jeg ble for irritert på Hanne, for jeg klarte ikke å like boka like godt som jeg hadde håpet. Selv om det tar seg veldig opp på slutten, med episk tvist. Ser at det er delte meninger om denne, men jeg foretrakk Alt inkludert.

38491300Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

Årets sterkeste bok! Å lese historien om Charlotte som blir utsatt for grov omsorgssvikt og seksuelle overgrep var like vondt som det skal gjøre å lese noe slikt. Og selv om det går fra galt til verre med Charlotte, så virker det veldig troverdig. For meg som er lærer, så var dette en viktig bok å lese. Anbefales!

 

41949721Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Clara og Haavard er det perfekte paret på papiret. Han er lege og hun er på vei opp i Justisdepartementet. To pene barn og villa på beste vestkant. Men så skjer det et drap på Haavards arbeidsplass.

Mer enn det skal jeg ikke røpe, for det vil ødelegge leseopplevelsen. Jeg levde meg skikkelig inn i denne, selv om den ble litt forutsigbar på slutten. Jeg liker at den veksler mellom nynorsk (Clara) og bokmål (Haavard). Les!

 

42512955Det er lenge til skumring av Tharaniga Rajah

En gang i framtiden er Skandinavia rammet av krig. Med hverandre. I Norge har samene blitt satt i fangeleire i sør, eller jagd tilbake til vidda. Mange har blitt lynsjet. Raisa er vokst opp i Oslo, men drar til det nye landet Davvinásti som samene har opprettet sammen med dattera. Her må hun kjempe for det nye landet, samtidig som hun må ordne et ordentlig hjem til sin traumatiserte datter.

Dette er noe så fantastisk som en apokalyptisk post-krig bok om Sápmi. Skrevet på nynorsk av en forfatter med tamilsk bakgrunn.  Og det funker! Jeg levde meg rett inn i historien, og er begeistret for kreativiteten og all forskninga som må ligge bak denne boka. Les ordlista før du setter i gang hvis du ikke er stødig i samisk. Det eneste jeg savna er skikkelig nordnorsk banning. Den fikk meg også til å tenke over min egen identitet. Jeg vil gjerne ha en oppfølger (eller mer en forfølger) som handler om hvordan Norge kunne bli så fragmentert.

Fire (fem hvis man tar med MacBeth, men det gidder jeg ikke) norske bøker i 2018 er et ganske begredelig tall. Men kvalitetsmessig har det vært et toppår!

 

bokhyllelesing 2018.

Hedda på Boktanker har kjørt konseptet bokhyllelesing i noen år nå. Jeg har meldt meg på hvert år, men dette er det første året jeg faktisk klarte å komme igjennom alle 10! Meningen er at man skal være flink å skrive et innlegg om hver bok, men siden bloggingen har vært nesten ikke-eksisterende i år, så får det bli et samleinnlegg.

FØRSTE RUNDE – JANUAR
Les ei bok med gult omslag

Her falt valget på the Tiger’s Wife av Téa Obreht (2011). Den handler om det tidligere Jugoslavia, og er fortalt rett etter krigen. Natalia er en ung lege som skal hjelpe til med vaksinering av barn i et av nabolandene, samtidig som hun vil finne ut av bestefarens mystiske død. Historien bytter vinkel fra å handle om Natalia, bestefarens lange liv og en fortelling om rømt tiger og hans kone. Jeg likte tydeligvis boka, men drøye elleve måneder senere så er mye glemt.

ANDRE RUNDE – FEBRUAR
Les ei bok som blei skrevet eller utgitt mellom 1700 og 1850

Her var jeg så lur at jeg valgte meg Dangerous Liaisons av Pierre Choderlos de Laclos (1782). Og med lur, så er jeg sarkastisk. Jeg brukte fem måneder på denne, og det er vanligvis et dårlig tegn. Det er jo en historie om aristokratiets herjinger med smårips. Den er fortalt i brevform og det er muligens det som gjorde at jeg ikke syns det ble så veldig fengende. Men jeg skal se filmen før eller siden.

TREDJE RUNDE – MARS
Les ei novellesamling, ei diktsamling eller et skuespill av en forfatter du ikke har lest før

I runde tre, så ble det the Beggar Maid av Alice Munro (1977) på meg. Jeg har veldig få diktsamlinger, skuespill og novellesamlinger i hylla, men heldigvis så er denne innafor. Og denne boka var jo nominert til Man Booker, i tillegg til at Munro har fått Nobelprisen, så dette var trippelkryss for min del. Men boka? Jeg husker ikke hva den handler om, unntatt om Flo og Rosie og fattigdom i Canada. Sikkert ikke et godt tegn. Men jeg ga den fire stjerner på Goodreads i april, så den må jo ha noe for seg.T

FJERDE RUNDE – APRIL
Les ei bok som handler om eller tar utgangspunkt i en familie

I april (og helt til juni) leste jeg Beauty is a Wound av Eka Kurniawan (2002). Og skrev faktisk om den også!

FEMTE RUNDE – MAI
Les boka bak filmen

Her ble det Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Og den ble også skrevet om.

SJETTE RUNDE – JUNI & JULI
Les ei tjukk bok du lenge har utsatt å lese

Her var det nesten uendelig mange å ta av, men siden kriteriene skulle være utsatt, så valgte jeg en som har stått på hylla siden utgivelsesdatoen. Derfor falt valget på the Goldfinch av Donna Tartt (2013). Historien handler om en gutt som overlever et terrorangrep på et museum og tar med seg et berømt miniatyrbilde derifra. Jeg falt pladask for historien, men etter hvert syns jeg det gikk litt i stå. Men det er likevel en bok jeg vil anbefale.

SJUENDE RUNDE – AUGUST
– Les ei bok av en forfatter fra et ikkeeuropeisk land

Valget falt på the Vegetarian av Han Kang (2007), siden jeg ikke har lest noe fra Sør-Korea før. Boka åpner med en dame som nekter å spise kjøtt etter grusomme mareritt. Besettelsen utvikler seg, og vi følger menneskene rundt henne ned i galskapen. Fascinerende bok og sånn passe grotesk.

ÅTTENDE RUNDE – SEPTEMBER
– Les en oppfølger

Når jeg så igjennom målene, så var det to klare kandidater til denne; å fortsette i A Dance to the Music of Time av Anthony Powell eller Sherlock Holmes av Arthur Conan Doyle, alt etter humøret. Vel, i september så trengte jeg en opptur, så da ble det the Hound of the Baskervilles (1902). Den femte Sherlock, og kanskje den som er mest berømt. Og jammen fenget den! Kjenner at det er på tide å finne fram nummer seks snart.

NIENDE RUNDE – OKTOBER
– Les ei skandinavisk bok utgitt mellom 1960 og 2000

I oktober så ble det Haiene av Jens Bjørneboe (1972), ulest som jeg er i klassisk norsk litteratur. Og som jeg koste meg med voldelige sjømenn med haier sirklende rundt båten! Anbefales på det varmeste!

TIENDE RUNDE – NOVEMBER & DESEMBER
– Les ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur

Her falt valget på Pionolærerinnen av Elfriede Jelinek (1983). Erika er en pianolærer i slutten av 30-årene som deler seng med mora si, og det er vel ikke å stikke under en sko at de har en krevende relasjon. Livet hennes består av å lære bort piano, være hjemme hos mora og kikke på porno i Wiens lugubre strøk. Men alt blir forvandlet når en ung student viser interesse for den aldrende (i følge henne selv altså) lærerinnen. Boka var utrolig kjedelig i begynnelsen, men så ble den så grotesk at til og med jeg ble sjokkert. Vil jeg anbefale den? Njaaa.. spørs hvor kinky du liker det.

Konklusjonen er at bokhyllelesing 2018 var veldig givende – både Haiene og Rebecca har klatret inn på favorittlista. Nå venter jeg utålmodig på at Hedda skal publisere årets kategorier. Anbefaler deg å hive deg på!

2018.

Tradisjonen tro så oppsummerer man året i mellom julemat, besøk og sløve dager. Skal se om jeg klarer å publisere dette før året er omme. (Nei, det gikk ikke. Mest fordi jeg ville bruke et bilde som jeg ikke hadde der og da).

2018 har vært et godt år, både bokmessig og ellers. En hel haug med nye og gamle bekjentskaper. Mye farting både hit og dit, har vært fotballturist med mamma øverst på the Kop og blitt høydesyk i Rocky Mountains, i tillegg til å tilbringe late feriedager både i vest og nord. Det har blitt veldig mange øl, konserter og passelig med bøker kjøpt. Sagt farvel til en herlig gjeng med elever og fått eneansvar for nok en herlig gjeng. Og ikke minst; lagt skumle planer som jeg får se om jeg tør å gjennomføre i 2019. Jeg er uansett mye mer optimistisk nå enn for et år siden.

2018 i et aldri så lite nøtteskall. Mye bøker og øl. Året da leppestiften plutselig ble nesten standard (og ny favorittgenser ❤ Hjerteslag). The National i Toronto. Og Anfield (som representerer alle timene jeg har sett på fotball og mitt nye liv som Fantasyproff)

Får se om jeg er like fornøyd når jeg har gjennomgått fjorårets lesemål… i fjor sa jeg at jeg skulle:

  • Lese mer enn 50 bøker. Akkurat fullført bok 52, så suksess!
  • Lese 5 sakprosa. 3, så nesten?
  • Fortsette verdensreisen i bøker (57 land så langt) To nye land (Sør-Korea og Indonesia), så måloppnåelse.
  • Livsmål: Lese flest mulige på 1001 bøker du må lese før du dør-lista (14,5%) og Nobelprisvinnere (32/114). Kom jo ny liste i år. Er på 15,8%, så fremgang her også. Jeg har planlagt å delta i Elidas 1001-lesesirkel og heldigvis så har jeg mange bøker i 250-hylla mi som passer ypperlig til lesesirkelen.. Skjemaet mitt sier fire Nobelkryss, hvor av to er nye (Jelinek og Munro) og to er gamle (Steinbeck ❤ og Naipaul)
  • Fortsette på 250-bøker før jeg blir 40-lista (5 år og 2 måneder igjen. 245 bøker igjen.) Har 225 bøker igjen, så en viss framgang. Må lese mye fra denne lista neste år!
  • Lese hver dag Leser noe hver dag, enten elevtekster eller bøker.
  • Skrive mer.   Tjaaaa…. litt framgang, kanskje? Har en plan!

Konklusjonen er at målene fungerer, så det blir ikke noen endringer. Men skal legge til et mål. Hva det er? Skroll ned! Minst fornøyd er jeg med skrivinga. Bøkene hoper seg opp og få blir skrivd om. Og det å bli med i Snaplioteket har gjort at jeg blir inspirert til å skrive mer. Men tenker at jeg må begynne på blanke ark igjen, og et nytt år er jo en mulighet til det. Jeg vil forsøke å skrive om hver bok igjen, slik som i gode gamle dager. Herved blir ingen nye bøker fullført før jeg har skrevet om den forrige.

Med litt oppussing, så blir de nye målene sånn her:

  • Lese mer enn 50 bøker. 
  • Lese 5 sakprosa.
  • Fortsette verdensreisen i bøker (59 land så langt)
  • Livsmål: Lese flest mulige på 1001 bøker du må lese før du dør-lista (15,8%) og Nobelprisvinnere (34/114).
  • Fortsette på 250-bøker før jeg blir 40-lista (4 år og 2 måneder igjen. 225 bøker igjen.)
  • Lese enten Macbeth eller Hamlet av Shakespeare (Nå er jeg lei av å ikke ta disse Shakespeare-referansene, så da er eneste løsning å gå til kilden.)
  • Lese hver dag
  • Skrive mer.   

Ønsker dere alle et flott nytt leseår!


#reklame

Legg oss til

For to uker siden lanserte vi #snaplioket på snapchat og instagram.

Vi er åtte driftige damer som ville prøve noe nytt etter å ha blogget i åresvis. Snapkanalen vår handler om alt bokrelatert og vi skifter snapliotekar hver dag. (I morgen er det min tur #egenpromotering). Hittil har vi snappet om det vi leser akkurat nå, verdenslitteratur, bildebøker, bokshopping, våre favoritter og delt mange bilder av bokhyller.

Hvem er vi? Signe, Silje S, Ann Helen, Siljeblomst, Bjørg, Elisabeth og meg.

Følg oss!


Edna O’Brien – to bøker

Edna O’Brien,født 1930, er en irsk forfatter som jeg falt pladask for når jeg leste the Country Girls-trilogien (1960-64) for et par år siden. I følge lista på Wikipedia så har hun så langt skrevet 18 romaner, i tillegg til skuespill, noveller, poesi og sakprosa om Lord Byron og James Joyce. I tillegg til Country Girls-trilogien, så har jeg også lest Country Girl (2012) , hennes selvbiografi. Country Girls (norsk oversettelse er Irsk blod) skapte skandale i det katolske Irland siden den handler om ei ung jente på landsbygda som hadde sex utenfor ekteskapet. Vi snakker så stor oppstandelse at prestene brant boka. Etter å ha lest Country Girl, så ser jeg jo at mye av stoffet i romanene hennes er selvbiografisk. Og livet hennes ser ut til å være like omfangsrikt som romanene hennes (jeg kommer fortsatt ikke over at hun har klina med Jude Law).

  August Is a Wicked Month ble publisert i 1965. 942019Hovedpersonen, Ellen, er nylig separert og benytter muligheten når eksmannen tar sønnen med på campingtur til å hoppe på en chartertur til Frankrike. Her går hun i klassiske turistfeller som å bli med en i hotellbandet hjem, og faller for en amerikansk filmstjerne, noe som gjør at hun utvider ferien. I dag leer vi ikke på øyelokket av slike historier, men i 1965 så var dette kontroversielt stoff. Jeg liker den vanvittige tørre humoristiske måten som Ellen snakker på. Dessuten så blir jeg jo alltid så fascinert av litt glamour, og særlig i de gamle glansdagene. Men siden O’Brien er irsk, så kan du vedde på at skam og skyldfølelse også har en stor rolle i romanen. Anbefales!

D683006en andre boka er In the Forest, som ble publisert i 2002. Den handler om en gutt som er voldelig i oppveksten, blir sent til ungdomsanstalt hvor han opplever forferdelige ting. Senere i livet blir han morder. Historien er fortalt i fra forskjellige vinkler, og man ser tydelig hvordan og hvorfor galskapen utvikler seg. Boka er interessant, men jeg syns det blir litt vel mye galskap innimellom, og da klarer jeg ikke å følge historien. (samme følelse fikk jeg da jeg leste the Butcher Boy). Men O’Brien klarer å skape en skikkelig uhyggelig atmosfære, og det er interessant å lese om hvordan de forskjellige landsbybeboerne reagerer på galskapen. Også en bok som kan anbefales.

Jeg kan konkludere etter seks leste bøker av O’Brien at hun er en av de forfatterne som jeg verdsetter mest og jeg er glad jeg har så mye mer av henne å se fram til.

brannfakkel!

Er det noen bokbloggere som leser bøker kjøpt for egne penger eller lånt på biblioteket for tiden ? Og blogger om det? Eller er alle opptatt av å blogge om alle leseeksemplarene som blir slengt etter oss dere? Er det forlagene som bestemmer hva som leses? Og hva som skal blogges om? Har bokbloggverden blitt smittet av influensa (av influencers, ikke sykdommen)? Blir grensa mellom det å motta leseeksemplarer og reklame utvasket når forlagene sender “forundringspakker”?

Jeg bare spør.

Og er litt lei av å lese om de samme bøkene på altfor mange blogger på samme tid. Jeg har sluttet å lese innleggene. Savner mangfoldet vi en gang hadde. Kanskje dette skyldes at de som har vært flinke til å blogge om alt annet enn nye utgivelser har nærmest slutta å skrive (meg inkludert) og at det som da blir igjen er en flom av bloggere som gledelig kaster seg over leseeksemplarene.

Jeg har aktivt valgt å ikke motta leseeksemplarer nettopp fordi jeg ikke vil måtte føle meg presset til å lese og skrive om det som sendes ut. Og ja, jeg vet at noen forlag lar folk velge hva de vil ha, men det ligger jo uansett en forventning til at man skal skrive om det man mottar.

Det kom noen lure refleksjoner på bokbloggertreffet i Stavanger for en måned siden om Grensen av Erika Fatland ikke hadde vært nominert til Bokbloggerpisen (og vunnet) hadde det ikke vært for at  Kagge forlag samlet en haug med bokbloggere hos seg for å promotere høstens bøker i fjor. Hadde jeg lest boka hvis jeg ikke hadde vært der? Riktignok så skal det nevnes at vi ikke fikk boka i hånda (siden den ikke var ferdigtrykket), men kunne få den sendt hjem senere (noe jeg ikke lot meg friste til).

Lar vi oss påvirke av forlagene og leseeksemplarene? Har vi behov for å få tilsendt leseeksemplarer når vi har en så pass fantastisk bibliotekordning med ebokbib? Må bøker være ferskvare? Jeg mener nei.

Kan det være behov for å endre på fristen for nominering til Bokbloggprisen for å gi nok tid til å lese høstens bøker?

nQ7vj9ZxSVKQ2GMtayWuFw
Hva jeg leser for tiden. Slang det med for å vise litt mangfold.

burde-burde-kanskje-kanskje.

Jeg har et par innlegg som er halvskrevet. Får aldri ut fingeren til å skrive dem ferdig. Og jo lengre tid det går før noe blir ferdig, jo flere blir det. Kanskje jeg bare burde slette dem og starte over. Apropos slette, det har nå den gamle bloggen blitt (men alt finnes jo her læll liksom). Kanskje jeg burde gå tilbake til engelsk igjen (særlig siden jeg ikke kan forskjellen på de/dem). Kanskje jeg bare burde slutte.

Kanskje det å lese Celine føkka opp hodet mitt på ordentlig. Eksistensialisme ftw.

Bøker som har blitt lest i det siste og som får min anbefaling:

  • Edna O’Brien: Into the Forest (snart ferdig, men faen så bra!) og August Was a Wicked Month – skal få skrevet et eget Edna-innlegg. Vurderer bare å lese de resterende to bøkene på hylla først (og kjøpe resten).
  • Kinderwhore av Maria Kjos Fonn -denne før Celine er kanskje også en grunn til at hodet er føkka.
  • the Absolutely True Diary of a Part-Time Indian av Sherman Alexie – har sagt til elevene i mange år at denne er såååå bra. Endelig fått det bevist.
  • the Hound of Baskervilles av Sir Arthur Conan Doyle – fordi det er Sherlock Holmes punktum.

stavanger: alle hjerter gleder seg!

På fredag bærer det sted til årets store litterære høydepunkt; Stavanger og Kapittelfestivalen! Det skal bli godt med 48 timer fylt med litteratur, skravling og øl. Bare så lenge værgudene lar flyet ta av og lande til rett tid.

Det ultimate blir Bokbloggertreffet. Jeg er evig glad for at jeg turte å stille på et for noen år siden. Siden da har jeg vært på alle, og vi har vel stukket av med seieren i quizen også, hvis jeg husker rett.

Kapittelfestivalen startet allerede i dag, og jeg skulle gjerne ha reist før. Men når man har en jobb med fastlagte ferier, så er det jo vanskelig å ta seg fri. Derfor kommer jeg på fredagskvelden. Men programmet er utrolig spennende, og det var mange ting jeg kunne tenke meg å få med meg.  I dag kunne jeg for eksempel ønsket å få med meg diskusjonen med Drangsholt og Utakt-gjengen om Kva er ein klassikar. Og i morgen (torsdag), så høres jo Danmark i krig og Sameland i opprør ut som det er noe i min gate. Når fredagskvelden endelig kommer, så står Olaug Nilssens Kiellandforedrag på mitt program. Har lagt en liten slagplan for lørdag (Zeshan #tuvforalltid, Bokbloggerprisen (irriterer meg at Alain Mabanckou er satt opp kl 17.00) og Å, Vestlandet) – vi får se om jeg holder meg til planen. Og dessverre reiser jeg hjem for tidlig til å få med meg Slutt på samhald.

Gleder meg masse! Både ballkjole, leppestift og nerdete bok-t-skjorte blir med i kofferten.

post-ferie.

Jobbåret er allerede to uker gammelt, og ferien er allerede et vagt, men bra minne. Selv om det lesemessig har vært så som så (er fortsatt to bøker bak skjema). Det som reddet det fra å bli helt fadese, var Bookerprisen. Men la oss ta det i rekkefølge, i spedt litt reisetips.

529075

Jeg tok med meg ei bok på ferien (+ ipaden med kindleappen). Den heldige utvalgte ble Det feige hjertet av Javier Marías (1992). Grunnen til at det ble nettopp den var at jeg trengte å lese noe fra andre land enn de vanlige og den er på 1001-lista. Konklusjonen er at jeg burde ha valgt en annen bok. Og hadde jeg kunne min Shakespeare så hadde jeg nok gjort det, siden tittelen referer til Macbeth. Den har sikkert andre referanser også, men de tok jeg ikke. Uansett, boka handler om en mann, Ranz, som reflekterer over sitt eget ekteskap og farens mystiske fortid. Den har mange elementer som er bra, som når Ranz hjelper sin venninne å finne en partner – alt var ikke enklere før Tinder for å si det sånn og når endelig farens hemmeligheter blir avslørt. Men det er også for mye dautid i mellom de gode elementene for min del. Klarer ikke å se helt hva som er så nyskapende og god med denne at den fortjener en 1001-status. Men lest er lest.

To uker ble tilIMG_0813bragt i Denver, som er en av de byene som ligger høyest i USA og Colorado er kjent for Rocky Mountains, bryggerier og sin liberale narkotikalov. Det første jeg erfarte er at sjøsamegenene mine må være ganske sterke siden 1500 meter over havet ble for mye. Jeg klarte aldri å venne meg til høydemeterne, og det hjalp ikke med et par dager på 3500 moh i tilegg til de vanlige. Føltes som jeg konstant var fyllesyk og kondisen var elendig (men den er dog mye bedre nå, så har troa på høydetrening). Denver er virkelig en bilby, så det var vanskelig å danne seg et ordentlig bilde av byen, siden mye tid ble tilbragt i en Lyft mellom bryggerier. For er det noe Denver og Colorado kan, så er det å brygge øl. Tror vi klarte 10 bryggerier på 14 dager (kanskje ikke noe rart at man følte seg evig fyllesyk). Bildet er forøvrig fra et av favorittene, Epic Brewing. Jeg var innom kun en bokhandel, men det var også et av de beste konseptene jeg har sett; bokhandel og bar! Den heter selvsagt BookBar, og ligger i ei gate med andre kule barer og butikker. Anbefales! Selv om den var litt i det dyreste laget. Jeg plukket med meg There There av Tommy Orange og the Mars Room av Rachel Kushner. Den siste ble med meg hjem siden de nominerte til Booker-langlista ble publisert mens jeg var i Denver, og jeg ble jammen revet med i år også. Spesielt siden engasjamentet til Labben og de andre Bookerbabes er så stort!

Den første av årets Bookerbøker jeg ble f35687802erdig med var Snap av Belinda Bauer. At en ren krim blir nominert til Booker er uvanlig, så da er jo forventningene at dette jo være en bra krim! Dessverre er den under par for min del. Jeg tror det er meninga at den skal være så forutsigbar som den er, men da må jo spenningen komme fra noe annet, og det syns jeg ikke at det gjør. Uansett, den handler om familien til en dame som er drept, og fokuserer særlig på eldstemann. I tillegg foregår det ubehageligheter i nabolaget. Helt ok, men neppe Bookermateriale.

36373648Den andre ut var the Mars Room av Rachel Kushner. Hvis jeg skal beskrive denne, så vil jeg si at det er sånn som å se Orange Is the New Black. Og at serien er bedre. Jeg syns det ble for mange løse tråder og for mye hopping til at jeg likte det.

 

 

 

36047860Tredje boka var jeg heldigere med. Anna Burns har skrevet en veldig bra fortelling om konflikten i Nord-Irland. Milkman er et herlig portrett av en ung jente som blir stalket av en notorisk mann med samme kallenavn som romanen. Jeg var usikker i begynnelsen om denne var noe for meg; det gikk tregt og jeg klarte ikke å få noe oversikt siden omtrent ingen har navn, men blir kalt ting som third brother-in-law og second-oldest-friend (hjelper heller ikke at alle har hundre søsken). Men etterhvert så løste det seg, og fortellerstemmen er virkelig herlig. Anbefales!

 

h%qoZCeRRqa+2jAHxdXE4gI tillegg til Denver, så ble Toronto besøkt på min Amerikaferd. Mitt første møte med Amerika var nettopp Toronto for ganske så nøyaktig 10 år siden, og det ble et herlig gjensyn. Jeg gjorde ikke stort annet enn å vandre rundt, besøke bryggerier (ja, her kan de også brygge øl) og suge til meg storbyen. Utgangspunktet for hele turen var å få med seg the National i Toronto og det var en fantastisk konsert! Jeg tok meg også tid til litt bokhandling, fant en fin bokhandel uten air con, og der ble Jamaica Inn av Daphne du Maurier (sa jo det) og the Book of Illusions av Paul Auster med hjem. Hun bak kassa anbefalte en fin, men sliten bar med fantastisk bakgård som et bra lesested. At puben het the Cloak and Dagger var jo bare en bonus. (Husker dessverre ikke hva bokhandelen het, men den ligger et par innganger lengre ned i gata på samme side). Det eneste negative med Toronto var tordenværet som gjorde at jeg ble et helt døgn forsinka på hjemveien og måtte overnatte på et strømløst hotell. Men i etterkant er det jo sånne ting som gjør at man får en god historie å fortelle.

50618Og takket være tordenvær, så ble også flyet såpass forsinka i New York at jeg fikk lest ferdig the Book of Illusions (2002) før flyet tok av. Boka handler om en forfatter som mister hele familien i en flystyrt og som i sorgen finner et prosjekt som holder han i live. Prosjektet handler om å skrive om en ukjent filmregissør, som er antatt død. Men etter at boka er publisert får han mystiske henvendelser. Boka var underholdende, men jeg har nok lest litt for mange lignende bøker til å la meg sjarmere helt. Og slutten var helt forutsigbar.

 

Post-ferie innlegg done! I tillegg til Bookermania, så leser jeg også August Is a Wicked Month av Edna O’Brien, for å balansere det nye med litt klassisk. Skal prøve å oppdatere bloggen litt jevnligere. Og få lest noe norsk 2018. Gleder meg til Stavanger om ei måned!

ny favoritt!

… skulle være overskriften på et innlegg som jeg skulle publisere tidlig i januar. Det skulle handle om Øst for Eden (John Steinbeck, 1952), somer den beste boka jeg har lest på lenge, ja, kanskje til og med noensinne. Men jeg strevde med ordene og plutselig hadde det gått et halvt år. Kanskje det er umulig å beskrive Øst for Eden? Kort fortalt handler den om to familier, Hamilton og Trask i Salinas og foregår over flere generasjoner. Bakpå står det at de presterer å etterligne både Adam og Eva pluss Kain og Abel. Cathy er den ondeste/beste karakteren jeg har møtt – herregud for et kvinnfolk! Jeg vet at dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger siden jeg tviler på at man får med seg alle nyansene den ene gangen. Men tviler på at det blir den første boka jeg leser hvert år.

Siden januar har jeg lest mye, men ikke nok til at jeg er ajour med Goodreads målet mitt med 50 bøker. Er fortsatt to bak skjema. Heldigvis er det forsatt nesten ei måned igjen av sommerferien, og akkurat nå leser jeg Stillitsen av Donna Tartt (2013) for harde livet for å bli ferdig med den før flyet går til Denver på tirsdag. Ikke at det er noe vanskelig, siden boka er høyst drivende. Vedder også på at jeg kommer til å grine på et eller annet tidspunkt. Den feier seg også inn i rekken av bøker lest i sommer som handler om staselige eiendommer og rare familier.

Det be24826361gynte med at jeg leste Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan (2002). Historien begynner med en prostituert som står opp fra grava. Hun har levd et innholdsrikt liv, blant annet startet hennes karriere som gledespike for japanske soldater under den andre verdenskrig. Romanen inneholder mye og var særdeles underholdende. Men jeg tror jeg gjorde den store feilen og leste de siste to hundre sidene i et jafs, noe som gjorde at jeg ble lei og utålmodig. Boka hadde nok fortjent noe bedre konsentrasjon enn det jeg hadde å gi.

12873

Den andre boka som virkelig tok meg med storm dette året er Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Den atmosfæren som grep tak i meg fra første setning er vanskelig å beskrive, men jeg levde meg virkelig inn i historien. Jeg ble også overrasket over hvor uventet handlingen ble, jeg hadde forventet meg litt gufs. Men at det skulle bli en kriminalroman var uventet. Jeg skal få somlet meg til å se filmversjonen av Hitchcock før eller senere. Dette er en bok jeg skulle ønske jeg leste i min ungdomstid, men heldigvis var det aldri for sent. Anbefales på det varmeste!

18045891

Tredje boka i staselige eiendommer og rare familier var Åpne sår av Gillian Flynn (2006). Den handler om en journalist som må tilbake til hjembyen for å skrive om mord på to småjenter. Temmelig makaber bok, men hjelp så det gikk unna. Likte denne mye bedre enn Gone Girl, selv om den er lite realistisk. En miniserie er tilgjengelig på HBO Nordic – jeg skal se den når høstmørket setter inn.

 

 

Ellers bør Molde/Amerika-kvartetten til Edvard Hoem få hederlig omtale. De gikk ned på strak arm. Jeg har også klart å få en sakprosa under beltet, nemlig Min europeiske familie av Karin Bojs (2015). Interessant hvis du er interessert i slektsforskning, historie og arkeologi. Jeg leste den mens jeg ventet på DNA-resultatet og den hjalp veldig til å få plass hvor man stammer fra (som heldigvis ikke var særlig overraskende).  Er også overrasket hvor lite nytt jeg har lest – fikk nok en real overdose i fjor med hele Bookerlista og litt vel mange norske. Jeg har faktisk bare lest en 2018bok, og det var Macbeth av Nesbø. Vi får se hva Booker kommer opp med i år, er litt avventende, men det er jo umulig å ikke ble engasjert når man leser det Labben skriver. Jeg kommer garantert til å kjøpe noen bøker på min Amerikareise, så vi får se hva som får bli med i kofferten hjem (jeg gjetter noe nytt og noe Daphne du Maurier).