#reklame

Legg oss til

For to uker siden lanserte vi #snaplioket på snapchat og instagram.

Vi er åtte driftige damer som ville prøve noe nytt etter å ha blogget i åresvis. Snapkanalen vår handler om alt bokrelatert og vi skifter snapliotekar hver dag. (I morgen er det min tur #egenpromotering). Hittil har vi snappet om det vi leser akkurat nå, verdenslitteratur, bildebøker, bokshopping, våre favoritter og delt mange bilder av bokhyller.

Hvem er vi? Signe, Silje S, Ann Helen, Siljeblomst, Bjørg, Elisabeth og meg.

Følg oss!


Edna O’Brien – to bøker

Edna O’Brien,født 1930, er en irsk forfatter som jeg falt pladask for når jeg leste the Country Girls-trilogien (1960-64) for et par år siden. I følge lista på Wikipedia så har hun så langt skrevet 18 romaner, i tillegg til skuespill, noveller, poesi og sakprosa om Lord Byron og James Joyce. I tillegg til Country Girls-trilogien, så har jeg også lest Country Girl (2012) , hennes selvbiografi. Country Girls (norsk oversettelse er Irsk blod) skapte skandale i det katolske Irland siden den handler om ei ung jente på landsbygda som hadde sex utenfor ekteskapet. Vi snakker så stor oppstandelse at prestene brant boka. Etter å ha lest Country Girl, så ser jeg jo at mye av stoffet i romanene hennes er selvbiografisk. Og livet hennes ser ut til å være like omfangsrikt som romanene hennes (jeg kommer fortsatt ikke over at hun har klina med Jude Law).

  August Is a Wicked Month ble publisert i 1965. 942019Hovedpersonen, Ellen, er nylig separert og benytter muligheten når eksmannen tar sønnen med på campingtur til å hoppe på en chartertur til Frankrike. Her går hun i klassiske turistfeller som å bli med en i hotellbandet hjem, og faller for en amerikansk filmstjerne, noe som gjør at hun utvider ferien. I dag leer vi ikke på øyelokket av slike historier, men i 1965 så var dette kontroversielt stoff. Jeg liker den vanvittige tørre humoristiske måten som Ellen snakker på. Dessuten så blir jeg jo alltid så fascinert av litt glamour, og særlig i de gamle glansdagene. Men siden O’Brien er irsk, så kan du vedde på at skam og skyldfølelse også har en stor rolle i romanen. Anbefales!

D683006en andre boka er In the Forest, som ble publisert i 2002. Den handler om en gutt som er voldelig i oppveksten, blir sent til ungdomsanstalt hvor han opplever forferdelige ting. Senere i livet blir han morder. Historien er fortalt i fra forskjellige vinkler, og man ser tydelig hvordan og hvorfor galskapen utvikler seg. Boka er interessant, men jeg syns det blir litt vel mye galskap innimellom, og da klarer jeg ikke å følge historien. (samme følelse fikk jeg da jeg leste the Butcher Boy). Men O’Brien klarer å skape en skikkelig uhyggelig atmosfære, og det er interessant å lese om hvordan de forskjellige landsbybeboerne reagerer på galskapen. Også en bok som kan anbefales.

Jeg kan konkludere etter seks leste bøker av O’Brien at hun er en av de forfatterne som jeg verdsetter mest og jeg er glad jeg har så mye mer av henne å se fram til.

brannfakkel!

Er det noen bokbloggere som leser bøker kjøpt for egne penger eller lånt på biblioteket for tiden ? Og blogger om det? Eller er alle opptatt av å blogge om alle leseeksemplarene som blir slengt etter oss dere? Er det forlagene som bestemmer hva som leses? Og hva som skal blogges om? Har bokbloggverden blitt smittet av influensa (av influencers, ikke sykdommen)? Blir grensa mellom det å motta leseeksemplarer og reklame utvasket når forlagene sender “forundringspakker”?

Jeg bare spør.

Og er litt lei av å lese om de samme bøkene på altfor mange blogger på samme tid. Jeg har sluttet å lese innleggene. Savner mangfoldet vi en gang hadde. Kanskje dette skyldes at de som har vært flinke til å blogge om alt annet enn nye utgivelser har nærmest slutta å skrive (meg inkludert) og at det som da blir igjen er en flom av bloggere som gledelig kaster seg over leseeksemplarene.

Jeg har aktivt valgt å ikke motta leseeksemplarer nettopp fordi jeg ikke vil måtte føle meg presset til å lese og skrive om det som sendes ut. Og ja, jeg vet at noen forlag lar folk velge hva de vil ha, men det ligger jo uansett en forventning til at man skal skrive om det man mottar.

Det kom noen lure refleksjoner på bokbloggertreffet i Stavanger for en måned siden om Grensen av Erika Fatland ikke hadde vært nominert til Bokbloggerpisen (og vunnet) hadde det ikke vært for at  Kagge forlag samlet en haug med bokbloggere hos seg for å promotere høstens bøker i fjor. Hadde jeg lest boka hvis jeg ikke hadde vært der? Riktignok så skal det nevnes at vi ikke fikk boka i hånda (siden den ikke var ferdigtrykket), men kunne få den sendt hjem senere (noe jeg ikke lot meg friste til).

Lar vi oss påvirke av forlagene og leseeksemplarene? Har vi behov for å få tilsendt leseeksemplarer når vi har en så pass fantastisk bibliotekordning med ebokbib? Må bøker være ferskvare? Jeg mener nei.

Kan det være behov for å endre på fristen for nominering til Bokbloggprisen for å gi nok tid til å lese høstens bøker?

nQ7vj9ZxSVKQ2GMtayWuFw
Hva jeg leser for tiden. Slang det med for å vise litt mangfold.

burde-burde-kanskje-kanskje.

Jeg har et par innlegg som er halvskrevet. Får aldri ut fingeren til å skrive dem ferdig. Og jo lengre tid det går før noe blir ferdig, jo flere blir det. Kanskje jeg bare burde slette dem og starte over. Apropos slette, det har nå den gamle bloggen blitt (men alt finnes jo her læll liksom). Kanskje jeg burde gå tilbake til engelsk igjen (særlig siden jeg ikke kan forskjellen på de/dem). Kanskje jeg bare burde slutte.

Kanskje det å lese Celine føkka opp hodet mitt på ordentlig. Eksistensialisme ftw.

Bøker som har blitt lest i det siste og som får min anbefaling:

  • Edna O’Brien: Into the Forest (snart ferdig, men faen så bra!) og August Was a Wicked Month – skal få skrevet et eget Edna-innlegg. Vurderer bare å lese de resterende to bøkene på hylla først (og kjøpe resten).
  • Kinderwhore av Maria Kjos Fonn -denne før Celine er kanskje også en grunn til at hodet er føkka.
  • the Absolutely True Diary of a Part-Time Indian av Sherman Alexie – har sagt til elevene i mange år at denne er såååå bra. Endelig fått det bevist.
  • the Hound of Baskervilles av Sir Arthur Conan Doyle – fordi det er Sherlock Holmes punktum.

stavanger: alle hjerter gleder seg!

På fredag bærer det sted til årets store litterære høydepunkt; Stavanger og Kapittelfestivalen! Det skal bli godt med 48 timer fylt med litteratur, skravling og øl. Bare så lenge værgudene lar flyet ta av og lande til rett tid.

Det ultimate blir Bokbloggertreffet. Jeg er evig glad for at jeg turte å stille på et for noen år siden. Siden da har jeg vært på alle, og vi har vel stukket av med seieren i quizen også, hvis jeg husker rett.

Kapittelfestivalen startet allerede i dag, og jeg skulle gjerne ha reist før. Men når man har en jobb med fastlagte ferier, så er det jo vanskelig å ta seg fri. Derfor kommer jeg på fredagskvelden. Men programmet er utrolig spennende, og det var mange ting jeg kunne tenke meg å få med meg.  I dag kunne jeg for eksempel ønsket å få med meg diskusjonen med Drangsholt og Utakt-gjengen om Kva er ein klassikar. Og i morgen (torsdag), så høres jo Danmark i krig og Sameland i opprør ut som det er noe i min gate. Når fredagskvelden endelig kommer, så står Olaug Nilssens Kiellandforedrag på mitt program. Har lagt en liten slagplan for lørdag (Zeshan #tuvforalltid, Bokbloggerprisen (irriterer meg at Alain Mabanckou er satt opp kl 17.00) og Å, Vestlandet) – vi får se om jeg holder meg til planen. Og dessverre reiser jeg hjem for tidlig til å få med meg Slutt på samhald.

Gleder meg masse! Både ballkjole, leppestift og nerdete bok-t-skjorte blir med i kofferten.

post-ferie.

Jobbåret er allerede to uker gammelt, og ferien er allerede et vagt, men bra minne. Selv om det lesemessig har vært så som så (er fortsatt to bøker bak skjema). Det som reddet det fra å bli helt fadese, var Bookerprisen. Men la oss ta det i rekkefølge, i spedt litt reisetips.

529075

Jeg tok med meg ei bok på ferien (+ ipaden med kindleappen). Den heldige utvalgte ble Det feige hjertet av Javier Marías (1992). Grunnen til at det ble nettopp den var at jeg trengte å lese noe fra andre land enn de vanlige og den er på 1001-lista. Konklusjonen er at jeg burde ha valgt en annen bok. Og hadde jeg kunne min Shakespeare så hadde jeg nok gjort det, siden tittelen referer til Macbeth. Den har sikkert andre referanser også, men de tok jeg ikke. Uansett, boka handler om en mann, Ranz, som reflekterer over sitt eget ekteskap og farens mystiske fortid. Den har mange elementer som er bra, som når Ranz hjelper sin venninne å finne en partner – alt var ikke enklere før Tinder for å si det sånn og når endelig farens hemmeligheter blir avslørt. Men det er også for mye dautid i mellom de gode elementene for min del. Klarer ikke å se helt hva som er så nyskapende og god med denne at den fortjener en 1001-status. Men lest er lest.

To uker ble tilIMG_0813bragt i Denver, som er en av de byene som ligger høyest i USA og Colorado er kjent for Rocky Mountains, bryggerier og sin liberale narkotikalov. Det første jeg erfarte er at sjøsamegenene mine må være ganske sterke siden 1500 meter over havet ble for mye. Jeg klarte aldri å venne meg til høydemeterne, og det hjalp ikke med et par dager på 3500 moh i tilegg til de vanlige. Føltes som jeg konstant var fyllesyk og kondisen var elendig (men den er dog mye bedre nå, så har troa på høydetrening). Denver er virkelig en bilby, så det var vanskelig å danne seg et ordentlig bilde av byen, siden mye tid ble tilbragt i en Lyft mellom bryggerier. For er det noe Denver og Colorado kan, så er det å brygge øl. Tror vi klarte 10 bryggerier på 14 dager (kanskje ikke noe rart at man følte seg evig fyllesyk). Bildet er forøvrig fra et av favorittene, Epic Brewing. Jeg var innom kun en bokhandel, men det var også et av de beste konseptene jeg har sett; bokhandel og bar! Den heter selvsagt BookBar, og ligger i ei gate med andre kule barer og butikker. Anbefales! Selv om den var litt i det dyreste laget. Jeg plukket med meg There There av Tommy Orange og the Mars Room av Rachel Kushner. Den siste ble med meg hjem siden de nominerte til Booker-langlista ble publisert mens jeg var i Denver, og jeg ble jammen revet med i år også. Spesielt siden engasjamentet til Labben og de andre Bookerbabes er så stort!

Den første av årets Bookerbøker jeg ble f35687802erdig med var Snap av Belinda Bauer. At en ren krim blir nominert til Booker er uvanlig, så da er jo forventningene at dette jo være en bra krim! Dessverre er den under par for min del. Jeg tror det er meninga at den skal være så forutsigbar som den er, men da må jo spenningen komme fra noe annet, og det syns jeg ikke at det gjør. Uansett, den handler om familien til en dame som er drept, og fokuserer særlig på eldstemann. I tillegg foregår det ubehageligheter i nabolaget. Helt ok, men neppe Bookermateriale.

36373648Den andre ut var the Mars Room av Rachel Kushner. Hvis jeg skal beskrive denne, så vil jeg si at det er sånn som å se Orange Is the New Black. Og at serien er bedre. Jeg syns det ble for mange løse tråder og for mye hopping til at jeg likte det.

 

 

 

36047860Tredje boka var jeg heldigere med. Anna Burns har skrevet en veldig bra fortelling om konflikten i Nord-Irland. Milkman er et herlig portrett av en ung jente som blir stalket av en notorisk mann med samme kallenavn som romanen. Jeg var usikker i begynnelsen om denne var noe for meg; det gikk tregt og jeg klarte ikke å få noe oversikt siden omtrent ingen har navn, men blir kalt ting som third brother-in-law og second-oldest-friend (hjelper heller ikke at alle har hundre søsken). Men etterhvert så løste det seg, og fortellerstemmen er virkelig herlig. Anbefales!

 

h%qoZCeRRqa+2jAHxdXE4gI tillegg til Denver, så ble Toronto besøkt på min Amerikaferd. Mitt første møte med Amerika var nettopp Toronto for ganske så nøyaktig 10 år siden, og det ble et herlig gjensyn. Jeg gjorde ikke stort annet enn å vandre rundt, besøke bryggerier (ja, her kan de også brygge øl) og suge til meg storbyen. Utgangspunktet for hele turen var å få med seg the National i Toronto og det var en fantastisk konsert! Jeg tok meg også tid til litt bokhandling, fant en fin bokhandel uten air con, og der ble Jamaica Inn av Daphne du Maurier (sa jo det) og the Book of Illusions av Paul Auster med hjem. Hun bak kassa anbefalte en fin, men sliten bar med fantastisk bakgård som et bra lesested. At puben het the Cloak and Dagger var jo bare en bonus. (Husker dessverre ikke hva bokhandelen het, men den ligger et par innganger lengre ned i gata på samme side). Det eneste negative med Toronto var tordenværet som gjorde at jeg ble et helt døgn forsinka på hjemveien og måtte overnatte på et strømløst hotell. Men i etterkant er det jo sånne ting som gjør at man får en god historie å fortelle.

50618Og takket være tordenvær, så ble også flyet såpass forsinka i New York at jeg fikk lest ferdig the Book of Illusions (2002) før flyet tok av. Boka handler om en forfatter som mister hele familien i en flystyrt og som i sorgen finner et prosjekt som holder han i live. Prosjektet handler om å skrive om en ukjent filmregissør, som er antatt død. Men etter at boka er publisert får han mystiske henvendelser. Boka var underholdende, men jeg har nok lest litt for mange lignende bøker til å la meg sjarmere helt. Og slutten var helt forutsigbar.

 

Post-ferie innlegg done! I tillegg til Bookermania, så leser jeg også August Is a Wicked Month av Edna O’Brien, for å balansere det nye med litt klassisk. Skal prøve å oppdatere bloggen litt jevnligere. Og få lest noe norsk 2018. Gleder meg til Stavanger om ei måned!

ny favoritt!

… skulle være overskriften på et innlegg som jeg skulle publisere tidlig i januar. Det skulle handle om Øst for Eden (John Steinbeck, 1952), somer den beste boka jeg har lest på lenge, ja, kanskje til og med noensinne. Men jeg strevde med ordene og plutselig hadde det gått et halvt år. Kanskje det er umulig å beskrive Øst for Eden? Kort fortalt handler den om to familier, Hamilton og Trask i Salinas og foregår over flere generasjoner. Bakpå står det at de presterer å etterligne både Adam og Eva pluss Kain og Abel. Cathy er den ondeste/beste karakteren jeg har møtt – herregud for et kvinnfolk! Jeg vet at dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger siden jeg tviler på at man får med seg alle nyansene den ene gangen. Men tviler på at det blir den første boka jeg leser hvert år.

Siden januar har jeg lest mye, men ikke nok til at jeg er ajour med Goodreads målet mitt med 50 bøker. Er fortsatt to bak skjema. Heldigvis er det forsatt nesten ei måned igjen av sommerferien, og akkurat nå leser jeg Stillitsen av Donna Tartt (2013) for harde livet for å bli ferdig med den før flyet går til Denver på tirsdag. Ikke at det er noe vanskelig, siden boka er høyst drivende. Vedder også på at jeg kommer til å grine på et eller annet tidspunkt. Den feier seg også inn i rekken av bøker lest i sommer som handler om staselige eiendommer og rare familier.

Det be24826361gynte med at jeg leste Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan (2002). Historien begynner med en prostituert som står opp fra grava. Hun har levd et innholdsrikt liv, blant annet startet hennes karriere som gledespike for japanske soldater under den andre verdenskrig. Romanen inneholder mye og var særdeles underholdende. Men jeg tror jeg gjorde den store feilen og leste de siste to hundre sidene i et jafs, noe som gjorde at jeg ble lei og utålmodig. Boka hadde nok fortjent noe bedre konsentrasjon enn det jeg hadde å gi.

12873

Den andre boka som virkelig tok meg med storm dette året er Rebecca av Daphne du Maurier (1938). Den atmosfæren som grep tak i meg fra første setning er vanskelig å beskrive, men jeg levde meg virkelig inn i historien. Jeg ble også overrasket over hvor uventet handlingen ble, jeg hadde forventet meg litt gufs. Men at det skulle bli en kriminalroman var uventet. Jeg skal få somlet meg til å se filmversjonen av Hitchcock før eller senere. Dette er en bok jeg skulle ønske jeg leste i min ungdomstid, men heldigvis var det aldri for sent. Anbefales på det varmeste!

18045891

Tredje boka i staselige eiendommer og rare familier var Åpne sår av Gillian Flynn (2006). Den handler om en journalist som må tilbake til hjembyen for å skrive om mord på to småjenter. Temmelig makaber bok, men hjelp så det gikk unna. Likte denne mye bedre enn Gone Girl, selv om den er lite realistisk. En miniserie er tilgjengelig på HBO Nordic – jeg skal se den når høstmørket setter inn.

 

 

Ellers bør Molde/Amerika-kvartetten til Edvard Hoem få hederlig omtale. De gikk ned på strak arm. Jeg har også klart å få en sakprosa under beltet, nemlig Min europeiske familie av Karin Bojs (2015). Interessant hvis du er interessert i slektsforskning, historie og arkeologi. Jeg leste den mens jeg ventet på DNA-resultatet og den hjalp veldig til å få plass hvor man stammer fra (som heldigvis ikke var særlig overraskende).  Er også overrasket hvor lite nytt jeg har lest – fikk nok en real overdose i fjor med hele Bookerlista og litt vel mange norske. Jeg har faktisk bare lest en 2018bok, og det var Macbeth av Nesbø. Vi får se hva Booker kommer opp med i år, er litt avventende, men det er jo umulig å ikke ble engasjert når man leser det Labben skriver. Jeg kommer garantert til å kjøpe noen bøker på min Amerikareise, så vi får se hva som får bli med i kofferten hjem (jeg gjetter noe nytt og noe Daphne du Maurier).

 

norsk på norsk 2017.

Nå er nominasjonene sendt inn til Bokbloggerprisen 2017. Jeg kan avsløre at av det jeg har lest, så ble fire nominert til årets roman og ei til åpen klasse. Jeg trodde jeg hadde lest flere norsk2017 bøker enn det jeg faktisk har gjort; grunnen er nok at jeg har fått en liten overdose norsk samtidslitteratur. Jeg er uansett spent på hva som dukker opp på langlista, og håper jeg rekker å lese noen før jokeren skal inn (edit: langlista er ute. Og jeg har lest 2/6 romaner og 1/6 i åpen klasse. Jeg har allerede mine jokerkandidater klare, så da er det jo null stress. I år skal jeg få til å lese kortlista i begge klassene.)

Her kommer kortomtaler i kronologisk rekkefølge, minus Chicks o’hoi av ANP og Tørst av Jo Nesbø fordi jeg gidder bare ikke.

Berge av Jan Kjærstad

En toppolitiker og familien hans blir funnet drept på ei hytte i Nordmarka. Vi følger Berge som er en eks av dattera i familien, en journalist og dommeren i saken i ettertida. Jeg likte historien, men syns det ble litt vanskelig med at det skulle være en 22. juli historie og samtidig ikke være det. Hvis det ikke skulle være det; hvorfor ikke bruke et fiktivt parti? Tre måneder etter jeg leste boka husker jeg faktisk ingenting av historien – og det er et dårlig tegn. Sikkert min feil, og ikke bokas.

 
Talte dager av Heidi Linde

 Vi følger et knippe mennesker som alle strir med sitt et par dager før ei ulykke inntreffer. Jeg liker menneskene i boka, de er troverdige og det var lett å bli revet med. Pluss for lærerliv og finske gener (lett å kjenne seg igjen i). Linde har blitt en av forfatterne som jeg skal følge forfatterskapet til.

The Hills av Matias Faldbakken

Historien følger en kelner på the Hills, en av Oslos veletablerte restauranter og hans interaksjon med gjestene og kollegene sine. Ideen bak boka er god, og selv om den var velskrevet og til tider underholdende, så klarte jeg ikke å ta karakterene eller settingen seriøst. Det ble rett og slett for utenkelig for meg at man blir så opptatt av gjestene sine og at man blir helt satt ut av den minste uregelmessighet.


Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

Fanny bor alene i barndomshuset etter at foreldrene dør. Hun går på videregående inne i byen, har sine rutiner og er ganske ensom. Hun utfører liksom bevegelsene, men er ikke til stede, og bruker mye av tida på å tenke på det som har vært og det som ikke er der. Boka er fin og stillferdig, men jeg syns den manglet driv eller noe.


Begynnelser av Carl Frode Tiller 

 Terje ligge på sykehuset etter et selvmordsforsøk og har sine nærmeste rundt seg. Historien begynner i nuet og går tilbake i tid, og vi får innblikk i hvordan Terje og livet hans har vært og hva som får han til å ta de valgene han gjør. Boka er sår, brutal og nydelig. Og Terje er en person det er lett å like (og kjenne seg igjen i), selv om han ikke virker helt enkel å ha med og gjøre. Den soleklare norsk2017favoritten for min del. 

 Grensen av Erika Fatland

 Obligatorisk lesestoff for oss som er oppvekst på russergrensa. Og jeg kosa meg glugg! Å reise rundt grensa til Russland høres ut som en god ide, men er nok galskap når man tenker på avstand og ikke landene som ligger rundt Russland. Jeg fant noe fascinerende ved hvert land, og lo så høyt enkelte ganger at mamma spurte hva jeg lo av. Da ristet jeg bare på hodet og svarte Sovjetunionen. Boka er rett og slett fantastisk og inspirerende (noen som blir med til Georgia i sommer?).  Hvis jeg må trekke ned noe, så savnet jeg flere kart (særlig over utbryterrepublikkene).

Ankomst av Gøhril Gabrielsen 

En kvinnelig forsker skal tilbringe en periode alene på et ensomt sted langs Finnmarkskysten. Det er mørketid og gradvis dekning. Vi følger hennes kamp mot elementene og ensomheten, hun har et turbulent forhold bak seg og har akkurat innledet et forhold til en annen mann. Hun tenker også stadig på de som har bygd huset hun oppholder seg i, og ser rett og slett syner på høylys dag. Boka er drivende, men jeg har nok lest litt for mange lignende historier til at det gjør særlig inntrykk (sjekk ut Sarah Moss og Michelle Paver). Og jeg ønsker meg mindre bruk av kolon og mer innhold.

(note to self: skriv om bøkene med en gang du har lest dem, og ikke månedsvis senere.)

2017.

Nok en runde rundt sola. 2017 var et godt år. Jeg har fått gjort mye av det jeg liker (lese, reise, drikke, musikk – gjerne kombinert) og fått bedre kontroll på det jeg ikke liker (å bo alene husarbeid, rettebunker). 2017 startet i et nytt land og ble avsluttet på et gammelt og kjært sted med for mye champagne (sånn i ettertid) og gode venner. 

Favoritt2017? Havenfestivalen i København med fantastisk øl og Bon Iver og the National på samme scene. 2017 var et utmerket konsertår med 3x Conor Oberst, 2x the National, pluss Radiohead, Bon Iver og the New Pornographers for å nevne noen.

Lesemessig var 2017 et år med mye middels og lite progresjon på målene mine. Det å ha fullført hele Booker2017 gjorde at det ble mye fokus på nye bøker. Dessuten så har jeg nok lest meg lei på nytt norsk (men tør man å gi slipp? Nei.). Jeg måtte også være streng på slutten og la ned amerikaner-forbud, pga overvekt, så er jeg sjeleglad for at det er januar og Steinbeck endelig kunne finnes fram (det tok ei time å lokalisere boka i hyllene – må rydde og gi bort!).

2017-mål og refleksjon:

  • Read more than 50 books. But with a twist. I have already decided which 50 books to read.: Klarte 59, noe jeg er godt fornøyd med. Men bare 15 fra den lista, selv om jeg prøvde både Den siste Mohikaner, the Wild Boys og Hard Times uten hell.
  • Read at least 5 non-fiction books. 2 1/2. Så nesten? Grensen av Erika Fatland var fantastisk. Og Hvis vi overlever krigen av Bjarnhild Tulloch var en fin måte å lære mer om krigen i Kirkenes.
  • Continue working my way around the globe in books (52 countries so far) Opptellinga mi på listchallenges viser nå 57, men det er fordi den har delt opp Storbritannia. Leste bare bøker fra et nytt land (Albania – Sworn Virgin av Elvira Dones: veldig interessant om kjønnsroller og kjønnsforvirring).
  • Lifelong goals: cross off as many 1001 books you must read before you die (13,8%) and Nobel Prize winners (30/113). Oppe på 14,5% på 1001-lista, så progresjon. Føler at det ble særdeles få 1001-bøker og særlig klassikere i år. Ligger på 32/114 på Nobellista nå, takket være Hamsun (nesten skammelig å si at jeg ikke har lest han før i mitt 34. leveår) og at de endelig valgte en vinner som jeg hadde lest fra før.
  • Read in a book every day, even if it’s just a page. Stort sett suksessfullt, unntaket er de dagene hvor jeg har tilbragt hele dagen med rettebunken og da er det lett med tv før leggetid og ikke bok.
  • Write more. Som kidsa sier: lol. Nytt år, nye muligheter!

Nye lesemål blir det egentlig ikke. Men siden jeg driver å fornorske bloggen min, så kan jeg vel alltids oversette dem.

 Nå skal det leses.

man booker 2017, del to.

Jeg har gjort det utrolige umulige! I år har jeg lest hele langlista til Man Booker. Jeg har som regel endt opp med å kjøpe hele langlista de siste årene, men dette er første gangen jeg faktisk leser hele også. Spoiler alert: vinneren var den boka jeg likte minst.

4 3 2 1 av Paul Auster (2017)

 Denne giganten av en bok var helt fantastisk helt til det siste kapitlet, som bare ødela hele boka for meg. Hvorfor?! Fergusons fire alternative liv, litt etter litt. Vanskelig å holde styr på, men heldigvis er Auster flink med å minne leserne på hvilken Ferguson det er snakk om. Fengende og alle fire livene er like troverdige. Og jeg fikk lyst til å dykke ned i Austers forfatterskap, noe som er bra siden han har en del bøker på 1001-lista. Anbefales! (Men lukk boka før det siste kapitlet).

Autumn av Ali Smith (2016)

 Så dette er visst den første Brexit-romanen. Heldigvis er den mer enn det. Den handler om Elizabeth og Arthur som er naboer og gode venner selv om det er rundt sytti år mellom dem. Litt etter litt får vi historien om vennskapet og livet til Arthur. Jeg lo høyt når Elizabeth prøver å skaffe seg nytt pass, det er liksom den moderne verden i et nøtteskall. Språket er nydelig og stillferdig, lik handlinga. Dette er min første Ali S., og jeg er glad jeg har et par bøker til av henne. Og så gleder jeg meg til fortsettelsen på årskavalkaden hennes.

Solar Bones av Mike McCormack (2016)

Boka inneholder kun en setning, men er på 265 sider. Rett og slett imponerende! Og vanskelig å ikke miste tråden. Hvis jeg skal oppsummere setningen, så vil jeg si at den handler om det moderne Irland. Fortelleren er en familiemann som bekymrer seg over sin syke kone, sin sønn i Australia og dattera som sjokkerte han ved å stille ut bilder malt med eget blod. Og så er det jobben da. Jeg sverger at den er mer spennende enn den høres ut. Men vanskelig, så her må alle hjerneceller og leseteknikker tas i bruk.

Lincoln in the Bardo av George Saunders (2017)

Vinneren av Man Booker 2017. Og den jeg likte minst. Den handler om Willie, sønnen til Abraham Lincoln som befinner seg i bardoet, som visstnok er tibetansk for stedet mellom døden og det neste livet/himmelen/whatever. Historien har altfor mange fortellerstemmer, og jeg slet skikkelig med å holde styr på hvem som var hvem og handlingen. Mulig at å dra denne rundt Washington DC ikke hjalp (selv om det burde, siden det er der handlingen foregår), tror boka hadde passet bedre på nattbordet enn på ulike kafebord.

 Elmet av Fiona Mozley (2017)

Favoritten! Daniel bor sammen med faren og sin eldre søster, Cathy, utenfor allfarvei i Elmet. De har tatt over eiendommen hvor mora deres bodde, noe som er ulovlig i følge grunneieren. Sånt blir det selvsagt bråk av. Boka er en tidløs typisk den lille mot den store i samfunnet, og man bare vet at noe fælt kommer til å skje. Hvis jeg skal trekke den på noe, så er det disse nåtidbeskrivelsene som man ikke skjønner mye av før man har kommet til slutten. Og Cathy er tøffere enn Katniss for å si det sånn. Leslesles!

Reservoir 13 av Jon McGregor (2017)

 Ei tenåringsjente som er på ferie forsvinner i et lite lokalsamfunn. Hvor har hun blitt av? I årene som følger går tankene til innbyggerne stadig tilbake til jenta og familien hennes, samtidig som livet går videre. Det er en stillferdig roman om det daglige livet på den britiske landsbygda; oppturer og nedturer, kjærlighet og skilsmisse, fødsler og død. Jeg likte den veldig godt, men det gikk veldig tregt. Det var sikkert meg, og ikke boka.

Exit West av Mohsin Hamid (2017)

Denne var jeg mest skeptisk til, siden så mange andre leste den og fant den ikke verdig. Heldigvis valgte jeg å lese den lell. Historien er lagt til en nær framtid, hvor det bryter ut krig i et land og Nadia og Saeed innleder et kjærlighetsforhold. De velger å flykte ved hjelp av å bruke magiske dører som leder fra et rom til et annet en eller annen plass i verden. Historien om Nadia og Saeed er veldig troverdig, og jeg koste meg på reisen deres, selv om det var lite gull og grønne skoger. Og jeg skulle ønske det fantes magiske dører, bare ikke i min egen leilighet. Nok et nytt møte med en forfatter, selv om jeg har flere av bøkene hans på hylla.

Swing Time av Zadie Smith (2016)

Vennskapsroman. To jenter vokser opp i et smårøft nabolag i London, og de driver begge med ballett. Årene går, og vennskapet famler. Den ene, Tracey, fortsetter med dans, mens den andre, fortelleren, får seg jobb hos en superstjerne som hun digget i ungdomstida. Det er mye som skjer i romanen, og den var alltid i bakhodet når jeg ikke leste. Mest fråtset jeg vel i kjendisskandalen og at handlinga var lagt til flere steder.

Konklusjonen etter årets Bookerlesing, må bli at det har vært mye leseglede! Heldigvis. Gleder meg faktisk allerede til neste år. Resten av året skal brukes til å lese alt annet enn 2017-bøker og amerikanere (selv om både Eugenides og Egan frister veldig). Unntaket er muligens noen flere norske 2017, men jeg kjenner at jeg har blitt mettet på det også (innlegg kommer snart). Fokuset bør være på klassikere fra ikke-engelskspråklige land i et desperat attempt to tip the scales og nå flere lesemål for 2017.